Du er her

LOFAST:

En ikke udelt vellykket fastlandsforbindelse

Lofotens fastlandsforbindelse, LOFAST, er et vellykket prosjekt fordi Lofoten har fått en effektiv og forutsigbar tilknytning til fastlandet, men ut fra en bredere, samfunnsmessig vurdering, er det ikke like bra.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

  • En evaluering viser at Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) har vært et vellykket prosjekt gjennom at Lofoten har fått en effektiv og forutsigbar tilknytning til fastlandet, men …
  • Valgt trasé gir dårlig grunnlag for å etablere felles flyplass og sykehus for Lofoten/Vesterålen og skape sterkere integrasjon i arbeidsmarkedet.
  • Dermed har LOFAST vært et mindre vellykket prosjekt ut fra en bredere samfunnsmessig vurdering.

 

Av GISLE SOLVOLL, THOR-ERIK SANDBERG HANSSEN, TERJE MATHISEN OG JARLE LØVLAND.
Solvoll, Hanssen og Mathisen er henholdsvis forskningsleder, seniorforsker og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø, mens Løvland er seniorforsker ved Nordlandsforskning.
Gisle.Solvoll@uin.no  -  Thor-Erik.Sandberg.Hanssen@uin.no - Terje.Mathisen@uin.no  -  jarle.lovland@nforsk.no

Byggingen av LOFAST foregikk i to etapper. Strekningen Fiskebøl–Raftsundet (LOFAST 1) ble påbegynt i 1993 og fullført i 1997. Strekningen fra Raftsundet til E10 ved Gullesfjordbotn (LOFAST 2) ble påbegynt i 2003 og ferdigstilt 1. desember 2007. Samlet lengde for LOFAST 1 og 2 er 51 km.

LOFAST 2, som evalueringen tar utgangspunkt i, kostet 1,3 mrd. 2008-kr. Prosjektet gjorde at Lofoten med vel 22 000 innbyggere fikk ferjefri forbindelse til fastlandet og E6.

Via LOFAST kommer en seg til/fra Lofoten med bil uten bruk av et av ferjesambandene Moskenes–Bodø (4 timer), Svolvær–Skutvik (2 timer) eller Fiskebøl–Melbu (35 minutter). Selv om regionvegsjefen ville legge ned sambandet Svolvær–Skutvik da LOFAST åpnet, har sambandet vært drevet videre med redusert frekvens. Fra 2015 blir det imidlertid kun sommerdrift. LOFAST har altså ikke fungert som et ferjeavløsningsprosjekt.

Motstridende målsettinger

Ut over å gi Lofoten fastlandsforbindelse, var målet med LOFAST å redusere vegbrukernes transportkostnader og bedre fleksibiliteten og forutsigbarheten til næringstransportene. Prosjektet ble også ansett som viktig i et regionalpolitisk perspektiv, ved at det kunne bidra til å utvikle Lofoten og Vesterålen (LOVE-regionen) til en mer integrert bo-, arbeids- og serviceregion (BAS-region).

Grovt sett kan vi si at målsettingen med LOFAST sett fra flertallet i Lofoten var å komme seg raskest mulig til fastlandet og E6, mens målsettingen med ståsted i Vesterålen var å knytte LOVE-regionen tettere sammen. Dette ga grobunn for heftige trasédiskusjoner.

Problematisk trasévalg

LOFAST hadde to mulige hovedtraseer; en trasé gjennom Vesterålen via tunnel under Hadselfjorden eller en trasé østover mot E10 («nordre trasé») som omfattet alle alternativene fra østsiden av Raftsundet og videre mot E10, jf. figur 1, øverst på siden.

Det var betydelig strid om trasévalget. Alternativet som ble valgt var å fortsette østover fra vegen man allerede hadde bygget (LOFAST 1). Traseen er merket C i figur 1. Både Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og kommunene i Vesterålen ønsket Hadselfjordalternativet, mens Stortinget stemte for traseen østover, og støttet dermed Nordland fylkeskommunes syn.

Valgt trasé tangerer Møysalen nasjonalpark og innebar betydelige naturinngrep og negative virkninger på landskap og naturmiljø. Aktiv revegetering og lengre tunneltraseer har blant annet vært benyttet som avbøtende ­tiltak. LOFAST er faktisk det største vegprosjektet i Europa der naturlig revegetering er anvendt på en vellykket måte.

Økt trafikk, men ikke fra pendlere

I 2007 (før LOFAST) utgjorde trafikken til/fra Lofoten på veg (med ferje) 283 000 kjøretøy, mens trafikken i 2012 var på 412 700 kjøretøy, en økning på 46 prosent. Sju av ti kjøretøy benytter LOFAST. Ferjetrafikken til/fra Lofoten er i samme periode redusert med 57 prosent. Trafikken på LOFAST ligger ca. 10 prosent over det en forventet i 2002.

Selv om LOFAST har gjort det lettere å pendle i regionen, viser pendlertall at vegen kun har medført en marginal økt innpendlingen til Lofoten fra Vesterålen og Ofoten. LOFAST har således ikke bidratt til å utvide arbeidsmarkedet i regionen.

LOFAST har også ført til at flere flyreiser mellom Lofoten og Oslo går via Evenes lufthavn på bekostning av transfer i Bodø. Dette er spesielt merkbart for fritidsreiser. Arbeidsrelaterte reiser benytter i større grad de lokale lufthavnene som tidligere.

Mer forutsigbare fisketransporter

En stadig større andel av vogntog/lastebiler benytter LOFAST for transporter til/fra Lofoten. Fisketransportene kjører i stadig større grad LOFAST og E10 inn til Narvik, der fisken lastes over på tog.

LOFAST har ført til større forutsigbarhet og regularitet på fisketransportene ut av Lofoten. Narvik har, delvis på grunn av LOFAST, styrket sin posisjon som et sentralt logistikknutepunkt i nordre Nordland, og vegen har bidratt til økt fisketransportvolum med tog fra Narvik via Sverige til Oslo.

Positivt for reiselivet

LOFAST har positiv effekt for turismen til Lofoten. Vinterturismen, som i stor grad er flybasert, har spesielt blitt styrket gjennom lettere adkomst til Evenes lufthavn.

Selv om den bussbaserte turisttrafikken har økt, har ikke antall overnattinger fulgt samme utvikling, siden oppholdstiden i Lofoten er blitt redusert.

LOFAST har delvis hatt negativ innvirkning for reiselivsnæringen i nordre del av Nordland ved at trafikkstrømmene i større grad enn tidligere går øst–vest på bekostning av nord–sør.

Hvordan vurdere vellykkethet?

Vi har vurdert om LOFAST har vært «vellykket» både ut fra et operasjonelt perspektiv (gjennomførte man det man skulle på en effektiv måte), et taktisk perspektiv (realiserte man de tiltenkte gevinster for målgruppene) og et strategisk perspektiv (var tiltaket relevant og nyttig i samfunnsmessig forstand).

Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Concept-programmet og bygger på en evalueringsmodell utarbeidet av OECD, jf. Volden og Samset (2013). Kriteriene produktivitet, måloppnåelse, andre virkninger, relevans, levedyktighet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet inngår i evalueringen.

Rimelig vellykket, men…

LOFAST ble gjennomført innenfor planlagt tid og med den på forhånd beskrevne kvalitet, dog med en liten kostnadsoverskridelse. Byggekostnaden virker ikke urimelig høy sett i forhold til prosjektets omfang og lignende vegprosjekter. Vegen oppfyller målet om å gi brukerne reduserte transportkostnader og økt forutsigbarhet. LOFAST må sies å være relevant spesielt for fisketransporter, turisttrafikk og tilknytningstrafikk for fritidsreiser til/fra Evenes lufthavn. I et regionforstørringsperspektiv ville dog Hadselfjordalternativet økt prosjektets relevans en god del.

LOFAST har en teknisk kvalitet som tilfredsstiller krav en forventer næringslivet vil stille til veginfrastruktur fremover, og vegen må betraktes som levedyktig innenfor en rimelig tidshorisont.

LOFAST er imidlertid ikke et samfunnsøkonomsk lønnsomt prosjekt. Valg av Hadselfjordalternativet ville gjort prosjektet mindre ulønnsomt.

De samfunnsøkonomiske beregningene foretatt ex ante, synes å ha truffet godt. Usikkerheten er spesielt knyttet til om en klarer å oppnå den betydelige reduksjon i ferjekostnader som ble lagt inn som en nytte i prosjektet.

Med utgangspunkt i en subjektiv vurdering, har vi i figur 2 på en skala fra 1 til 6, der 1 er mislykket og 6 er vellykket, vist hvilke karakterer vi har gitt på de ulike evalueringskriteriene.

Sett opp mot målet om at LOFAST skulle bidra til å redusere brukernes transportkostnader samt gi økt forutsigbarhet knyttet til transportene, og det politiske hovedfokus på at en skulle velge det alternativet som gav kortest tilknytning til Evenes lufthavn og ikke minst jernbanen i Narvik, må en kunne si at prosjektet har vært vellykket.

Hvis en derimot fokuserer på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og målet om en mer integrert LOVE-region, burde en opplagt valgt tunnel under Hadselfjorden. Ordføreren i Hadsel drømmer fortsatt om at en Hadselfjordtunnel i framtida skal binde Lofoten og Vesterålen tettere sammen.

Ut fra målet om å knytte Lofoten til fastlandet på en effektiv måte, har LOFAST bidratt til dette. Rent operasjonelt er LOFAST et vellykket prosjekt. Vegen gir også viktige brukergrupper reduserte transportkostnader og full fleksibilitet i valg av reisetidspunkt, men noen negative fordelingsvirkninger på grunn av endret ferjetilbud og omlegging av turiststrømmer gjør at LOFAST kun kan betraktes som et delvis taktisk vellykket prosjekt.

I et regionforstørringsperspektiv kan imidlertid LOFAST ikke sies å ha vært vellykket. Dagens trasé gir et dårlig grunnlag for å bygge en sterkere LOVE-region, gjennom eksempelvis etablering av felles infrastruktur knyttet til flyplass og sykehus, samt for å kunne utvikle sterkere integrasjon i arbeidsmarkedet. LOFAST har derfor vært et strategisk mindre vellykket prosjekt. 

Referanser

Solvoll, G m.fl. (2014). Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST). Erfaringer etter 6 års drift. SIB-rapport nr. 2-2014. Handelshøgskolen i Bodø.

Volden, GH og Samset, K (2013). Etterevaluering av statlige investeringsprosjekter. Concept-rapport nr. 30. Trondheim.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS