Du er her

Færre trafikkulykker betyr ikke sparte milliarder

«Samfunnet sparer ikke milliardbeløp på å redusere antall trafikkulykker», skriver Rune Elvik i denne kommentaren.

Av Rune Elvik
Kommentatoren arbeider ved Transportøkonomisk institutt TØI). Han er en internasjonalt anerkjent trafikksikkerhetsforsker.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

NRK Nordland meldte 29. januar at samfunnet har spart milliarder av kroner på å hindre dødsfall og alvorlige personskader i trafikken. Det opplyses at kostnadene ved en drept i trafikken nå er 35,3 millioner kroner og kostnadene ved en hardt skadet person er 12,4 millioner kroner.

Trafikksikkerhetskoordinator i Statens vegvesen, Region Nord, Trond Harborg, sier at: «Det er snakk om medisinske utgifter, administrasjon knyttet til forsikring og trygd, eventuell rettssak og at vedkommende ikke kan delta i samfunnet og bidra til verdiskapningen».

Han tilføyer at: «Det er store summer som kan spares, i tillegg til å redusere de menneskelige lidelsene».

Vanlig tolkning, men stort sett feil

Dette er en vanlig tolkning av kostnadene ved trafikkulykker. Den er i det store og hele feil. Det viser seg gang på gang at mange ikke forstår hva de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er uttrykk for. Det hevdes, feilaktig, at samfunnet kan spare store utgifter ved å redusere antall trafikkulykker.

Det har vist seg at det ikke er lett å forklare hva ulykkeskostnadene gir uttrykk for til dem som ikke har noe kunnskap om økonomisk teori, og da særlig den delen av økonomisk teori som kalles økonomisk velferdsteori. Jeg har prøvd før, med lite hell. Jeg velger likevel å gjøre et nytt forsøk.

La meg først stille noen enkle kontrollspørsmål:

Hvor kan vi finne de store besparelsene det snakkes om? Klarer sykehusene seg med mindre penger enn før? Går forsikringspremiene ned? Blir trygdebudsjettet mindre? Omsetter bilverkstedene mindre enn før?

Svarene på disse spørsmålene er nei. Nei, vi har ikke redusert sykehusbudsjettene. Nei, vi utbetaler ikke mindre trygd. Nei, bilforsikring er ikke blitt billigere.

Milliardbesparelsene finnes ikke

Det fører ikke fram å lete etter milliardbesparelsene. De finnes ikke. Samfunnet sparer ikke milliardbeløp på å redusere antall trafikkulykker. Det aller meste av ulykkeskostnadene, særlig for drepte, er ikke uttrykk for konkrete utbetalinger som oppstår når ulykkene har skjedd og som vi dermed unngår hvis ulykkene unngås. Det påløper naturligvis ikke en regning på vel 35 millioner kroner når noen dør i trafikken.

Det ulykkeskostnadene viser, er svaret på følgende spørsmål: Hvor mye bør samfunnet bruke for å forhindre et dødsfall i trafikken?

Ulykkeskostnadene viser hvor mye vi er villige til å betale for bedre trafikksikkerhet. Og da snakker vi om å betale på forhånd, før ulykkene har skjedd, for å gi en veiledning om hvor mye vi skal satse på å unngå dem.

Betalingsvilligheten for bedre trafikksikkerhet er en hypotetisk etterspørsel. Det finnes ikke noe marked for trafikksikkerhet, i det minste så lenge vi snakker om trafikksikkerhetstiltak myndighetene har kontroll over. Men myndighetene må likevel ta standpunkt til hvor mye de skal bruke til trafikksikkerhet. Ulykkeskostnadene er ment som en rettesnor for slike beslutninger.

Men blir det ikke veldig teoretisk og veldig usikkert å prøve å måle en hypotetisk etterspørsel? Jo, det gjør det uten tvil. Det knytter seg da også betydelig usikkerhet til ulykkeskostnadene. De er ingen eksakte størrelser.

Noen lurer sikkert på hva som er vitsen med å beregne ulykkeskostnader hvis vi ikke kan vise at vi sparer disse kostnadene ved å unngå ulykker. I en viss forstand sparer vi selvsagt ulykkeskostnader, men ikke konkret på den måten at vi får en lavere regning å betale.

Viser velferdsgevinsten

Det meste av ulykkeskostnadene viser velferdsgevinsten ved å unngå ulykker. Denne velferdsgevinsten er av praktiske grunner regnet i kroner, slik at vi kan sammenligne den med hva ulike tiltak koster. Men den kunne i prinsippet ha vært uttrykt på annen måte, for eksempel kvalitetsjusterte leveår eller et mål på lykke eller hvor godt fornøyd man er med livet.

Å øke velferden i et samfunn er ikke det samme som å gjøre oss rikere. Vi får et bedre samfunn hvis vi klarer å unngå ulykker, hvis vi får mindre kriminalitet, hvis det blir mindre forurensning, og så videre, men vi får ikke nødvendigvis mer penger i lommeboken ved å oppnå disse forbedringene.

Derfor fører det lett til misforståelser hvis man snakker om å spare store summer på å unngå trafikkulykker. Det lyder som om det er noen store regninger vi slipper å betale. Det er, i det store og hele, ikke riktig. Vi skaper et bedre samfunn hvis vi unngår ulykker, men ikke nødvendigvis et samfunn som er rikere på penger.

Mange trafikksikkerhetstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det betyr at de øker velferden i samfunnet. Det betyr ikke at vi sparer penger på å gjennomføre tiltakene.

Og aller sist:

Trond Harborg snakker om at vi sparer lidelser i tillegg til penger. Ja, det er riktig at vi sparer menneskelig lidelse ved å unngå ulykker – det er jo nettopp det som ligger i å oppnå økt velferd og som dermed inngår i ulykkeskostnadene. Det er ikke noe som «kommer i tillegg». Det fanges opp av den økonomiske verdsettingen av velferdsgevinsten ved å unngå ulykker.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS