Halvert risiko de første månedene bak rattet. Hva er det som læres?

Av Torkel Bjørnskau og Fridulv Sagberg

Dette har vært utgangspunktet for et stort forskningsprosjekt ved TØI, finansiert av Statens vegvesen. Vi har hatt tre hypoteser, eller mulige forklaringer på denne dramatiske risikoreduksjonen:

1)      De får bedre tekniske ferdigheter unngår feil som fører til ulykker

2)      De blir flinkere til å oppfatte faresituasjonene i trafikken

3)      De blir flinkere til å samhandle med andre

For å undersøke disse tre hypotesene har vi testet nyutdannete bilførere med henholdsvis 1, 5 og 9 måneders erfaring siden førerprøven. Gjennom å undersøke ungdommer som er så like i alder, vil vi få rendyrket betydningen av erfaring bak rattet.

Testingen av ungdommene har skjedd ved hjelp av ulike metoder. Vi har utviklet en egen ”hazard perception” test, dvs. en test på oppfattelse av fare i trafikken. Denne testen er laget ved hjelp av videoopptak fra førerplassen i en bil, og de unge bilførerne testes ved at de skal trykke på en knapp hver gang det oppstår en situasjon der de må være forberedt på å bråbremse eller svinge unna etc. Testen bestod av 31 trafikksituasjoner som det ble målt reaksjonstid til.  I alt 130 nyutdannete førere er blitt testet ved hjelp av denne testen på oppfattelse av fare. I tillegg har vi testet 28 førere med flere års kjøreerfaring.

For å undersøke tekniske ferdighetene og samhandlingsferdigheter har vi brukt spørreskjema til et utvalg på 1363 nyutdannete bilførere. I tillegg har også 70 bilførere med lenger erfaring besvart skjemaet. Spørreskjemaet som er benyttet inneholder en rekke spørsmål fra den engelske ”Driver Behaviour Questionnaire” samt spørsmål om samhandling som også er testet med relevans for ulykker i tidligere undersøkelser.

Tekniske ferdigheter
Vi finner meget klare og konsistente forskjeller i omfanget av tekniske feil mellom gruppene som har 1, 5 og 9 månders erfaring, og i foreventet retning. De tekniske ferdighetene bedres signifikant de første månedene, både for menn og kvinner. Jo mer uerfarne bilførerne er, jo oftere har de tråkket på feil pedal, satt bilen i feil gir, brukt feil betjeningsenhet (f.eks. slått på vindusvisker i stedet for blinklys) eller kjørt med håndbrekket på.

Tekniske feilhandlinger kan dermed være en vesentlig grunn til at uerfarne bilførere har høyere risiko de første månedene med førerkort. Ferske mannlige bilførere har bedre tekniske ferdigheter enn ferske kvinnelige bilførere, og forbedringspotensialet er ikke like stort for menn som for kvinner. For menn er det grunn til å anta at tekniske feil kan bidra til å forklare den høyere risikoen i løpet av de første 3-4 månedene med førerkort. Etter om lag 5 måneders erfaring synes menn å være teknisk like dyktige som erfarne bilførere.

For kvinner er det grunn til å anta at tekniske feil kan være en faktor som bidrar til forhøyet risiko i løpet av det første året med førerkort, og kanskje også lenger enn det. Kvinner med 9 måneders kjørerfaring gjør flere tekniske feil enn erfarne kvinnelige bilførere.

Oppfattelse av fare
Resultatene når det gjelder oppfattelse av fare spriker noe. Det var en svak tendens til at de som hadde minst kjøreerfaring, reagerte på færre situasjoner eller hadde lengre reaksjonstid enn de som hadde mer erfaring. For tre av situasjonene var det signifikant forskjell i forventet retning.

Det var imidlertid ingen forskjell i gjennomsnittlig reaksjonstid  for alle situasjonene. Dette kan bety at kjøreerfaringen har større betydning for oppfattelsene av visse typer faresituasjoner enn for andre. 

Sammenligningen mellom de uerfarne førerne (alle tre gruppene slått sammen) og de som hadde hatt førerkort i flere år viste ingen forskjell i gjennomsnittlig antall  responser eller i gjennomsnittlig reaksjonstid for alle situasjonene samlet. Men det var fire situasjoner med signifikant forskjell i forventet retning når det gjaldt enten reaksjonstid eller andel som reagerte på situasjonene. Det var imidlertid også en situasjon hvor de erfarne hadde lengre reaksjonstid.

Samhandlingen bedres
Når det gjelder evnene til å samhandle med andre har vi skilt mellom det vi kaller passiv og aktiv samhandling. Passiv samhandling innebærer ikke annet enn at man handler på en måte som gjør det lett for andre å forutse hva man kommer til å gjøre. Aktiv samhandling innebærer at man aktivt forsøker å kommunisere og/eller forutse andres handlingsvalg.

Når det gjelder passiv samhandling skjer det klare endringer i løpet av de første 9 månedene. Atferden blir stadig mer lik atferden til normalbilisten. Bilister med 9 måneders erfaring svarer gjennomgående nokså likt det erfarne bilister svarer når det gjelder for eksempel å prioritere å følge trafikkrytmen i stedet for fartsgrensen, når det gjelder å bryte fartsgrensene ved forbikjøring, når det gjelder kjøring på gult lys og når det gjelder bruk av fjernlys i mørke.

Antakelige innebærer dette at de også blir mer forutsigbare for andre trafikanter, og dermed at dette kan være gunstig for sikkerheten selv om de kjører noe mer på kant med regelverket etter hvert som erfaringen øker.

Når det gjelder aktiv samhandling, er de uerfarne generelt mindre flinke til å kjenne igjen typiske tvilsituasjoner i trafikken enn det erfarne førere er, og det er bare i noen situasjoner vi finner at evnen til aktiv samhandling bedres med økende erfaring de første ni månedene.

Konklusjon
Hypotese 1 om at feilhandlinger knyttet til betjeningen av bilen reduseres i løpet av de første månedene får klar støtte. Nedgangen skjer raskere for menn enn for kvinner. Etter ca. 5 måneder er nivået av feilhandlinger blant menn det samme som for svært erfarne førere, mens kvinner selv etter 9 måneder ser ut til å gjøre flere feil enn de erfare kvinnelige førerne. Disse forskjellene kan trolig delvis forklares av at kvinner kjører mindre enn menn (både før og etter førerprøven), slik at den samlede kjøreerfaring etter en viss tid med førerkort vil være forskjellig.

Hypotese 2 om at fareoppfattelsen bedres i løpet av de 9 første månedene, får bare  delvis støtte i signifikante resultater. Imidlertid er det flere nær signifikante sammenhenger i forventet retning, slik at resultatene samlet sett tyder på at oppfattelsen av faresituasjoner bedres noe i løpet av de første månedene. Det ser ut til at visse typer situasjoner fanger opp denne utviklingen bedre enn andre. Erfaring kan være særlig viktig når det gjelder rask oppfattelse av situasjoner som er komplekse, svært uventet, eller krever at en ser langt fram. Videre studier basert på systematisk klassifisering av faresituasjoner er nødvendig for å belyse dette nærmere.

Hypotese 3 om at samhandling med andre trafikanter bedres i løpet av de første 9 månedene får støtte når det gjelder passiv samhandling. De uerfarne førerne endrer kjørestil etter hvert som de får erfaring og blir stadig mer like svært erfarne bilister. Dette innebærer blant annet en økning i bevisste ”feil” knyttet til mer offensiv kjørestil. Når det gjelder aktiv samhandling med andre trafikanter, skjer det imidlertid relativt liten endring i denne perioden. Forskjellen mellom de uerfarne og de erfarne førerne tyder på dette er en ferdighet som utvikles over lengre tid.

Videre forskning
Grunnen til at vi ikke finner så klare tendenser når det gjelder oppfattelse av farer kan være at testen ikke fanger opp samspillet mellom dette og tekniske ferdigheter. I virkelig trafikk vil det være en forutsetning for å oppfatte farlige situasjoner at man ikke samtidig har fokus på hvilket gir man kjører i, eller andre tekniske ferdigheter. Sannsynligvis er det en nødvendig betingelse at man behersker bilen teknisk for at man skal bli flink til å oppfatte faresituasjoner. Det er tidligere vist at uerfarne føreres oppmerksomhet for trafikkskilt reduseres når de skifter gir, mens dette ikke er tilfellet for erfarne. Dette klarer vi ikke helt å fange opp med vår test i og med bilførerne ikke samtidig må kjøre når de skal oppfatte farer på videoopptakene.

Vi håper derfor at det vil bli mulig å utvikle dette testapparatet videre, og for eksempel benytte simulator for å undersøke sammenhengene mellom teknisk betjening av bilen og oppfattelse av faresituasjoner.

Litteratur:
Fridulv Sagberg og Torkel Bjønskau: Uerfaren bak rattet. Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort? TØI rapport  656/2003