Du er her

  • Hjem
  • /
    2014
  • /
    Nr. 05
  • /
    Hvorfor færre blir drept og hardt skadd i trafikken

Stor nedgang fra 2000 til 2012

Hvorfor færre blir drept og hardt skadd i trafikken

Fra 2000 til 2012 var det en sterkere nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken enn i noen tilsvarende periode etter 1970. Sikrere biler og lavere fart er de viktigste forklaringene på nedgangen, men mange andre faktorer har også bidratt. Noen av dem vil fortsette å bidra til lavere skadetall i årene som kommer.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av ALENA HØYE, TORKEL BJØRNSKAU OG RUNE ELVIK
Alle forfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
alh@toi.no  -  tbj@toi.no  -  re@toi.no
Illustrasjonsfoto: F. Dahl.

Vi får ofte spørsmål om hva som forklarer endringer i antall drepte og skadde fra år til år, og da særlig antall drepte. Vi kan sjelden gi noen gode svar. Et år er en altfor kort periode til at vi kan si noe om bidrag fra ulike faktorer. Vi må studere utviklingen i en lengre periode.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har TØI studert utviklingen i antall drepte og hardt skadde i perioden 2000–2012, med sikte på å finne ut hva som forklarer nedgangen i denne perioden. For å svare på dette spørsmålet har vi gått trinnvis fram.

Antall drepte i trafikken i Norge gikk ned fra 341 i 2000 til 145 i 2012. Nedgangen var spesielt stor i siste del av perioden, fra 255 i 2008 til 145 i 2012. Det samlede antall drepte og hardt skadde gikk ned fra 1606 i 2000 til 844 i 2012. Endringer fra år til år kan til en viss grad være tilfeldige. Vi har derfor beskrevet utviklingen ved å føye en trendlinje til de årlige tallene. Trendlinjen fremgår av figur 1. I figuren brukes D/HS som forkortelse for drepte og hardt skadde.


Figur 1. Antall drepte og hardt skadde (D/HS), eksponentiell trendlinje og antall D/HS i referansesituasjonen (hvis alt annet enn trafikkmengden hadde vært uendret på nivå fra 2000).

Fra 2000 til 2012 økte trafikken. Dersom ingen faktorer hadde bidratt til å bedre sikkerheten, ville økt trafikk ha ført til flere drepte og hardt skadde. Dette fremgår av den stiplede linjen øverst i figur 1. Hvis bare trafikkveksten hadde påvirket antall drepte og hardt skadde i perioden 2000–2012, ville vi forventet 1918 drepte og hardt skadde i 2012. Trendlinjen viste 842 drepte og hardt skadde i 2012. Det er differansen mellom 1918 og 842 vi hadde som mål å forklare.

Hva ville ha skjedd uten …

Antall drepte og hardt skadde i trafikken påvirkes av svært mange faktorer. For å kunne si at en bestemt faktor har bidratt til å redusere antall drepte og hardt skadde, må vi svare på følgende spørsmål:

Hvordan ville antall drepte og hardt skadede ha utviklet seg dersom vedkommende faktor ikke hadde vært til stede?

En beregning av effekter av noe bygger alltid på en sammenligning mellom det resultat man oppnådde når det man skal beregne effekter av var til stede og det man ellers – uten den faktoren man vil beregne effekter av – kunne ha oppnådd. Det er selvsagt vanskelig å vite hvordan antall drepte og hardt skadde ville ha utviklet seg dersom bestemte påvirkningsfaktorer ikke hadde vært til stede. Historien produserer ingen kontrollgruppe, bare en tidsrekke som er resultatet av alt som har påvirket den.

Sikrere biler og lavere fart

Figur 2 viser de beregnede bidrag til nedgang i antall drepte og hardt skadde fra de faktorer vi har klart å beregne bidrag fra. Vi har identifisert faktorer som til sammen forklarer en nedgang på 330 drepte og hardt skadde i 2012. Dette betyr at det trolig hadde vært omtrent 330 flere drepte og hardt skadde i 2012 enn det har vært, hvis alle disse faktorene hadde vært uendret på nivå fra 2000. 330 drepte og hardt skadde utgjør ca. 31 % av nedgangen fra det forventede antall på 1918 i 2012 til 842 ifølge trendlinjen.

Figur 2. Fordeling av den forklarte andelen av nedgangen av antall drepte og hardt skadde i 2012 på tiltak/forklaringsfaktorer.

Økt utbredelse av ulike typer sikkerhetsutstyr på biler har bidratt mest til nedgangen. De største bidragene kommer fra forbedret passiv sikkerhet (testresultater i Euro NCAP) og økt utbredelse av elektronisk stabilitetskontroll (ESC). Dernest kommer en tendens til lavere fart, som har vært mest tydelig fra 2006 og framover.

Det har vært sterkere nedgang i antall drepte og hardt skadde i noen trafikantgrupper enn i andre. Blant førere av tung motorsykkel har det vært stor nedgang i alderen 20–44 år. Vi tror dette skyldes at denne aldersgruppen kjører mindre med tung motorsykkel enn før; også i andre land ser vi at tung motorsykkel er blitt et kjøretøy for middelaldrende (40–60 år). Unge førere har hatt stor nedgang i eneulykker; vi vet ikke så mye om hvorfor, men det at ungdom bor mer og mer i byer kan ha bidratt. Det samme kan «Sei-ifrå» kampanjen i de fylker der TØI tidligere har funnet at den virker.

Barn har hatt stor nedgang i ulykker som fotgjenger eller syklist. Vi tror at dette skyldes at barn går og sykler mindre enn før; de blir kjørt av foreldrene til og fra skole og andre steder de skal til. Unge mopedister har også hatt sterk nedgang.

Blant trafikksikkerhetstiltak har bygging av møtefri veg (motorveg og veg med midtrekkverk), økt bilbeltebruk (i hovedsak en følge av økt utbredelse av biler med beltepåminner), økt bruk av ATK (både punkt-ATK og streknings-ATK) bidratt til færre drepte og hardt skadde. At bidragene fra ATK og møtefri veg ikke er større, til tross for at begge tiltakene har stor effekt på antall drepte og hardt skadde, skyldes dels at det allerede i 2000 fantes en del både ATK og møtefri veg (det er kun økningen av bruken av tiltakene som inngår i beregningene, ikke den totale bruken), og dels at det kun er en forholdsvis liten andel av alt trafikkarbeid som utføres på møtefri veg eller på veger med ATK. (Figur2.)

På grunn av ufullstendige data, lyktes vi ikke å beregne bidrag fra alle trafikksikkerhetstiltak det er grunn til å tro har bidratt til færre drepte og hardt skadde i perioden. Det ble gjort overslagsberegninger for hva tiltak på vegnettet, blant dem vegbelysning, endrede fartsgrenser, bygging av rundkjøringer og utbedring av gangfelt kan ha bidratt med. Disse tiltakene, samt at biler gir bedre kollisjonsvern for fotgjengere, ble beregnet å kunne ha redusert antall drepte og hardt skadde med 49 i 2012. Dette tallet er imidlertid ikke like godt underbygget som de øvrige beregningene og er derfor ikke tatt med i figur 2.

Hva nå?

Utviklingen i retning av sikrere kjøretøy vil høyst sannsynlig fortsette i årene som kommer. Denne faktoren vil fortsette å bidra til færre drepte og hardt skadde. Hva med de andre faktorene? Tendensen til lavere fart vil vel en eller annen gang stoppe opp, selv om den foreløpig ikke har gjort det. Møtefrie veger vil bli bygget videre ut. Hva som skjer med ATK er for øyeblikket ikke helt sikkert, men hvis dette bygges videre ut, vil det også bidra til færre drepte og hardt skadde.  

Kilde
Høye, A., Bjørnskau, T., Elvik, R. Hva forklarer nedgangen i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 2000 til 2012? TØI-rapport 1299/2014.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS