Du er her

KOMMENTAR – Nasjonal tiltaksplan for trafikk­sikkerhet på veg 2014–2017:

Ingen selvfølge at målene nås

«Jeg tror den største usikkerheten er knyttet til overholdelse av fartsgrensene,» skriver Rune Elvik i denne kommentaren.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av RUNE ELVIK
Forskningsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI).
re@toi.no

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen presenterte 18. mars den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet, med 122 tiltak som skal redusere antall drepte og hardt skadde på norske veier med 20 prosent innen 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.

Den nasjonale tiltaksplanen for å bedre trafikksikkerheten, som flere myndigheter og Trygg Trafikk står bak, ble nylig lagt fram. Denne planen er etter hvert blitt en tradisjon. Det er en omfattende og detaljert plan som beskriver 122 tiltak. Planen tar utgangspunkt i at antall drepte og hardt skadde i 2014 blir 840. I 2012 var tallet 844.

Fram til 2018 ventes tallet på drepte og hardt skadde å øke til 875 dersom ingen tiltak iverksettes. Målet for 2018 er høyst 680 drepte eller hardt skadde. For å nå dette målet, må man gjennomføre tiltak som reduserer antall drepte eller hardt skadde med 195 (fra 875 til 680).

I tiltaksplanen er det beregnet at tiltak på vegnettet kan gi en nedgang i antall drepte eller hardt skadde på 54 (hensyn tatt til virkninger av andre tiltak i planen). Endret trafikantatferd er beregnet å redusere antall drepte eller hardt skadde med 73. Det meste av dette kommer fra bedre overholdelse av fartsgrensene.

De siste årene har farten vist en synkende tendens, og andelen overtredelser er gått ned. Denne tendensen må likevel forsterkes dersom målet i tiltaksplanen skal nås. Det kan ikke utelukkes at dette vil skje, men nøkternt sett bør man vel ikke regne med det uten at politikontroller eller automatisk kontroll trappes opp. For tiden er det usikkert om noen av delene vil bli økt de nærmeste år.

Bidraget fra tiltakene i planen er en nedgang på 127 drepte eller hardt skadde (54 + 73). For å oppnå en nedgang på 195 drepte eller hardt skadde må følgelig andre tiltak eller utviklingstrekk bidra til en nedgang i antall drepte eller hardt skadde på 68. Her setter planen sin lit til sikrere kjøretøy og bedre skadebehandling. Det er ingen tvil om at utviklingen i retning av sikrere kjøretøy vil fortsette. Denne utviklingen har allerede bidratt betydelig til å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken i Norge.

Sett på bakgrunn av utviklingen i perioden 2001–2012, er et bidrag fra sikrere kjøretøy på 68 færre drepte eller hardt skadde i løpet av fem år større enn det hittil har vært, men likevel ikke helt usannsynlig. Utviklingen av nye sikkerhetstiltak på biler går fort nå og kan kanskje bidra sterkere enn den har gjort hittil.

Alt i alt er det derfor ikke umulig at planen kan nå sitt hovedmål. Men noen selvfølge er det ikke. Jeg tror den største usikkerheten er knyttet til overholdelse av fartsgrensene. Jeg tror neppe at det målet som er satt for dette kan nås uten ekstra innsats. Her er planens formuleringer nokså upresise: politiet forplikter seg ikke til noe mer enn å fortsette med det de hittil har gjort. Man finner ingen mer konkret beskrivelse av innsatsnivået. Når det gjelder automatisk strekningskontroll (flere fotobokser som dekker en lengre strekning) lover man ikke annet enn å «vurdere framtidig omfang av tiltaket» (side 62).

Jeg aner at man her tar hensyn til de politiske signaler regjeringen har gitt når det gjelder automatisk trafikkontroll. Det er en selvfølge at byråkratene skal være politisk nøytrale og ikke overprøve den politikk regjeringen vil føre. Som forsker er jeg ikke på samme måte bundet av slike hensyn, men heller ikke jeg ønsker å gå inn i en politisk rolle. Jeg vil derfor ikke anbefale noe, men nøyer meg med å påpeke at det er grunn til å tro at streknings-ATK er et effektivt tiltak. Resten får man lese mellom linjene. 

Klipp fra forordet i den nye tiltaksplanen:

«Dette er fjerde gang det er utarbeidet en fireårig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Den største forskjellen fra tidligere er at fylkeskommunene og syv storbykommuner denne gang er med som sentrale aktører.

Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperioden, for å sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024. Dette innebærer en halvering sammenliknet med gjennomsnittet for perioden 2008–2011.»

Les hele planen > HER

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS