Illustrasjonsfoto: F. Dahl

AV KJELL JOHANSEN

Ingen vegtrafikkvekst i Oslo i perioden 2004– 2010, ifølge artikkelforfatteren. «Det er oppsiktsvek­kende sett i lys av den rekordstore befolkningsvek­sten,» skriver han.

Stor befolkningsvekst i et område fører nor­malt også til store utfordringer for sam­ferdselssektoren. Vi vet at vegtrafikken endrer seg som en funksjon av viktige variabler, som befolknings- og inntektsutvikling. I den aktive planlegging som samferdselssektoren driver, står prognoser for forventet utvikling sentralt.

Til tross for at vi vet at biltrafikken vokser når folks inntekter stiger, så øker ikke biltrafik­ken proporsjonalt med inntektsøkningen. Situ­asjonen er faktisk den at biltrafikken i fremti­den nesten ikke vil øke i det hele tatt som følge av inntektsutviklingen. En tommelfingerregel på det nåværende utviklingsnivå kan være at vegtrafikkutviklingen er lik befolkningsutvik­lingen i prosent pluss en tredjedel av inntekts­utviklingen i prosent. I dag er befolkningsut­viklingen for landet som helhet på rundt 0,5 % mens inntektsutvikling er på 2,5–3 %. Dette betyr derfor, grovt regnet, en forventet årlig vekst i vegtrafikken på 1,5 % for hele landet (0,5 % + 1/3*3 %).

Oslo og Akershus
Analyser av biltrafikkutviklingen i Oslo og Akershus i perioden 2004–2010 viser at i alt 21,6 % av det totale trafikkarbeidet i Norge i 2010 foregikk på veiene i disse to fylkene. (Trafikkarbeidet = antall kilometer tilbakelagt av kjøretøy = kjøretøykilometer) . Data om dette er hentet fra ulike registre og statistikker hos Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt.

Kraftig vekst – men ikke i biltrafikken
I Akershus har det i perioden 2004–2010 vært en årlig, gjennomsnittlig vekst i biltrafikken på 1,4 prosent, omtrent som landsgjennomsnit­tet – trafikkarbeidet i Akershus var 8,8 pro­sent større i 2010 enn i 2004. Men sett i lys av befolknings- og inntektsutviklingen skulle tra­fikkveksten vært mye større.

I 2010 hadde Akershus en registrert befolk­ning på 536 499 personer, 9,8 prosent flere enn i 2004, etter en årlig vekst på 1,6 prosent i gjennomsnitt. Om de viktigste faktorene fikk spille inn på vanlige måter, skulle dette betydd en årlig trafikkvekst på 2,6 prosent forutsatt at inntektsutviklingen har vært som ellers i lan­det. Trafikken var med andre ord forventet å være 15,8 prosent større i 2010 enn den var i 2004, men ble altså bare ca. halvparten så stor.

Oslo hadde i 2010 en befolkning på 586 860 mennesker, 12,4 prosent flere enn i 2004 etter en årlig vekst på 2 prosent i gjennomsnitt. Det skulle normalt bety en årlig trafikkvekst på 3 prosent og at trafikken i 2010 skulle vært 18,4 prosent større enn i 2004 ifølge normale for­ventninger. Men det har altså i denne perioden ikke vært noen trafikkvekst overhodet. Det er oppsiktsvekkende sett i lys av den rekordstore befolkningsveksten.

Data om trafikkveksten er hentet fra Veg­trafikkindeksen, som gir tall for utviklingen i trafikkarbeidet fordelt på land, region, fylke og kjøretøytype.

Vanskelig å forklare
Det er interessant å observere det store avviket mellom forventet trafikkutvikling og faktisk trafikkutvikling i de to fylkene. For Oslos del er avviket meget stort – nærmere 20 prosent – mens det for Akershus er på 7 prosent.

Hva kan forklaringen på en slik utvikling være? Fra et klimaståsted er dette en meget positiv utvikling, og vi vet at i fremtiden vil en stadig større andel av befolkningen bo i byer. Derfor kan denne utviklingen i Oslo og Akershus være til inspirasjon for andre byer og byområder.

Det er umulig å gi en eksakt forklaring på den observerte utviklingen, men noen mulige årsaksfaktorer kan være:

1   Oslo har en bedre arealpolitikk med økt grad av fortetting i gamle byområder. I deler av Akershus har man også lykkes med arealpolitikken.

2   Vellykket satsing på kollektivtrafikken. Utbygging, økt frekvens, bedre materiell og moderat prisutvikling har til sammen vært suksessfaktoren bak trafikkveksten i kollektivtrafikken.

3   Prisøkning i bomringen og ekstra bomring­punkter på vestsiden av byen.

4   Parkering – ingen økning i antall parkeringsplasser.

5   De med de høyeste inntektene velger anner­ledes enn tidligere (kjøper bolig sentralt, gjør bilbruk mindre nødvendig).

6   Oslo har også en innvandring av unge men­nesker fra andre deler av landet, som utdan­ner seg eller begynner i sin første jobb. Mange unge venter i dag med både å ta førerkort og anskaffe bil.

7   Oslo har stor innvandring av unge mennes­ker med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Muligens er ikke denne nye befolkningen ennå så «bilminded». De har antagelig lavere inntekt enn gjennomsnittet, og det vil derfor gå noe tid før de anskaffer seg fører­kort og bil.

8   By- og byområder er ofte førende med hen­syn til nye trender, og dette kan også være en indikasjon på at vi er på vei bort fra et ensidig bilbasert samfunn og at bilens plas­sering på prioriteringslisten daler.

9   Nye arbeidsformer, mer bruk av Internett og hjemmekontor.

10  Finanskrisen ga et kortvarig, negativt skift i trafikkutviklingen.

Utviklingen i Oslo er et trendbrudd i forhold til forventet vekst i biltrafikken. Dette er noen av årsakene som kan forklare trendbruddet. Det er imidlertid ut ifra de nye trender vi nå kan observere nødvendigheten av å intensivere forskningen, slik at vi i enda større grad blir i stand til å forstå trender, utvikling og forklaringsfaktorer.

«Det er interessant å observere det store avviket mellom forventet trafikkutvikling og faktisk trafikkutvikling i de to fylkene. For Oslos del er avviket meget stort.» skriver artikkelforfatteren.