Flere enn 1,2 millioner mennesker dør hvert år i trafikken. De aller fleste (90 prosent) blir drept i lav- og middelinntektsland. Vi tenker selvfølgelig at trafikkulykker og -skadde er et stort problem i vår del av verden, men det er for intet å regne i forhold til problemet i lav- og middelinntektslandene.

I Europa (EU28) ble ca. 26 000 mennesker drept i trafikken i 2014. Det svarer til en såkalt helserisiko på 5,1 trafikkdrepte per 100 000 innbyggere. Helserisikoen i Norge er bare 2,9. I lav- og middelinntektslandene er det 18–24 trafikkdrepte per 100 000 innbyggere, og tallet er dermed 6–8 ganger høyere enn i Norge.

I for eksempel Brasil blir 40 000–45 000 mennesker årlig drept i trafikken, svarende til ca. 23 trafikkdrepte per 100 000 innbyggere. Og tallet er voksende. Det er derfor et stort behov for å forbedre trafikksikkerheten i Brasil – og i andre lav- og middelinntektsland.

3,6 kg kunnskap

I Norge, Europa og høyinntektslandene generelt har vi stor kunnskap om hvordan trafikksikkerheten kan forbedres. All denne viten er sammenfattet i TØIs Trafikksikkerhetshåndboken (se faktaboks). Håndboken finnes i en alltid oppdatert norsk versjon, men mange land, som kan ha nytte av denne kunnskapen, leser ikke norsk.

Håndboken er derfor blitt oversatt til ulike språk, som engelsk og spansk. Disse håndbøkene er dessverre i ferd med å bli utdatert, og det finnes også flere land hvor folk i liten grad leser engelsk eller spansk. Vi har derfor fått oversatt håndboken til portugisisk, med det håp at kunnskapen kan bidra til å bedre sikkerheten i Brasil og andre portugisisktalende land. Håndboken er på nesten 1100 sider og veier over 3,6 kg, så her er det mye kunnskap å hente.

Håndboken ble 17. november lansert i Brasilia, som en «side event» til «Second Global High Level Conference on Road Safety». Dette er en konferanse med rundt 2000 deltakere som representerer myndigheter, ministerier og organisasjoner fra rundt 150 land.

Norsk-spansk-brasiliansk

Selve lanseringen skjedde i forbindelse med et seminar om trafikksikkerhet i Brasil og Spania. Denne artikkelens forfatter presenterte håndboken sammen med Jesús Monclús, direktør for Mapfre Foundation, og Maria Seguí, direktør i det spanske vegdirektoratet.

Mapfre Foundation er et fond som blant annet arbeider for å forbedre trafikksikkerheten i portugisisk- og spansktalende land. De har finansiert og stått for oversettelsen av håndboken, og de vil også stå for distribusjonen av den til myndigheter, organisasjoner og andre som arbeider med trafikksikkerhet. Håndboken deles ut gratis og vil også bli gjort tilgjengelig på nettet. Mapfre har tidligere også oversatt håndboken til spansk.

Den spanske versjonen brukes aktivt i vegdirektoratet i Spania. Direktør Maria Seguí fortalte på seminaret om dette. For å innføre tiltak er det for eksempel krav til at håndboken viser positive trafikksikkerhetseffekter. De kaller dette for «Elvik-kriteriet», etter TØI-forsker Rune Elvik, tidligere prosjektleder og hovedansvarlig for håndboken.

Myk trafikant i bilenes by

Konferansen foregikk i den brasilianske hovedstaden, Brasilia. Byen har ca. 2,5 millioner innbyggere og er den fjerde største i landet som samlet har ca. 200 millioner innbyggere. For en fagperson er byen veldig interessant fordi den er planlagt og bygd fra grunnen av med det formål å flyttet landets hovedstad fra Rio de Janeiro til en mer sentral plassering i landet. Arbeidet med byen begynte i 1956, og allerede i 1960, 41 måneder etter første spadestikk, ble den innviet.

Brasilia er planlagt for biltrafikk og busstrafikk. Hovedvegnettet består av en trafikkåre med 6–8 kjørefelt i hver retning og med et stort grøntområde mellom kjøreretningene; dessuten av flere tverrgående firefelts veger med planfrie kryss, store sentrale parkeringsanlegg samt en stor bussterminal midt i byen. På tross av den store kapasiteten, var det hele tiden lange køer i vegnettet.

Som sykkelforsker valgte jeg å utforske byen på sykkel, også som fotgjenger. Selv om byen er planlagt for biler, er det også laget en flott dobbeltrettet sykkelveg gjennom byen i grøntområdet mellom vegene. Her var man på mange måter forut sin tid. Byen har også en bysykkel-ordning som virker velfungerende, og på hotellet kunne man låne sykkel og sykkelhjelm. Men selv om man har et bra hovedsykkelvegnett og det er lange køer på bilvegen, er det relativ få som sykler.

Det var også mange eksempler på dårlig tilrettelegging. Jeg måtte for eksempel sykle i blandet trafikk på firefeltsveg med fartsgrense på 60 km/t og biler parkert langs vegsiden. Et annet eksempel var at jeg på hovedsykkelvegen måtte krysse en 2 x 4-felts bilveg, med mange biler og høy fart, uten noen form for tilrettelagt kryssing. Det var ikke lett! Vedlikeholdet var heller ikke bra alle steder.

Opplevelsen som fotgjenger var også sammensatt. Det fantes gangfelt der man kunne krysse de brede vegene, men det var langt mellom dem, og når signal ble aktivert, gikk det over tre minutter før jeg fikk grønt lys. Fremkommelighet for biltrafikken var prioritert. Det var også helt umulig å krysse utenfor gangfelt, grunnet de mange kjørefeltene og bilene. I Brasilia har man i de seneste årene jobbet for at bilistene, som i Norge, må vike for kryssende fotgjengere. Jeg opplevde faktisk at bilene på «smale» tre- til firefeltsveger veger stanset for meg når jeg skulle krysse. Det var hyggelig, men også litt utrygt, da jeg ikke visste om bilene i alle felt hadde sett meg og ville vike.

Det var også positivt å se stor hensyntagen til syns- og funksjonshemmede i vegsystemet, noe vi faktisk kan lære av her i Norge. Mange steder var vegbelegg, skilt, trapper og annet innrettet universelt. Andre steder var anleggende imidlertid så dårlig vedlikeholdt eller dårlig innrettet at det ville være helt umulig for syns- og funksjonshemmede å komme frem.

Som myk trafikant følte jeg meg på intet tidspunkt utrygg med tanke på kriminalitet av den typen mange andre storbyer plages av. Transportsystemet er oversiktlig, og alle de lokale virket hyggelige og hjelpsomme – i hvert fall i byens sentrale områder. Det var derfor en bra og hyggelig opplevelse å utforske byen på sykkel og til bens.

Vi håper håndboken kan være med på å forbedre trafikksikkerheten i Brasil, især for de myke trafikantene – syklister, gående og førere av moped og mc – trafikantgrupper som utgjør minimum halvparten av de trafikkdrepte i landet.