Du er her

  • Hjem
  • /
    2014
  • /
    Nr. 05
  • /
    Lokale kollektivtiltak krever lokale tidsverdsettinger

Lokale kollektivtiltak krever lokale tidsverdsettinger

"Det er store lokale forskjeller i hvordan trafikantene verdsetter ulike deler av en kollektivreise", poengterer forfatterne i denne artikkelen og understreker dermed behovet for å bruke lokale tidsverdier når lokale kollektivtiltak skal planlegges.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

  • En undersøkelse viser «at det er ulik belastning knyttet til de ulike delene av en kollektivreise, og ikke minst at det er store lokale forskjeller i hvordan trafikantene verdsetter ulike deler av en kollektivreise,» skriver artikkelforfatterne.
  • De trekker denne konklusjonen: «Ved bruk av nasjonale gjennomsnittsverdier er det lett å undervurdere eller overvurdere effekten av et tiltak, noe som understreker behovet for lokale tidsverdier når vi skal planlegge lokale kollektivtiltak.»


Av INGUNN OPHEIM ELLIS og ARNSTEIN ØVRUM
Artikkelforfatterne arbeider i Urbanet Analyse
ioe@urbanet.no  -  aov@urbanet.no
 Illustrasjonsfoto: F. Dahl.

Urbanet Analyse har – som en del av det Transnova-støttede prosjektet «Klimaeffektiv kollektivsatsing» – gjennomført en omfattende tidsverdiundersøkelse bestående av lokale undersøkelser i fem ulike byområder i Norge.

Resultatene viser at trafikantenes preferanser i disse byene i gjennomsnitt er omtrent på nivå med den nasjonale tidsverdiundersøkelsen, men med store variasjoner fra by til by. Våre analyser av konkrete kollektivtiltak viser at disse forskjellene kan gi helt forskjellig konklusjon avhengig av om byene bruker lokale eller nasjonale tidsverdier. Det kan gi fra 47 prosent lavere til 46 prosent høyere etterspørselseffekt av samme type tiltak.

De lokale undersøkelsene ble gjennomført i byområdene Stavanger, Kristiansand, Ålesund og Tromsø (høsten 2013) samt Oslo/Akershus (våren 2010) for å kartlegge befolkningens syn på kollektivtransport (Ellis og Øvrum 2014).

Med godt over 7000 respondenter representerer Urbanet Analyses undersøkelse den største verdsettingsstudien som er gjennomført på kollektivtransport i Norge. I undersøkelsen er både dagens og potensielle kollektivtrafikanter kartlagt. Den siste gruppen er viktig, ikke minst med tanke på at den forventede transportveksten i større norske byområder skal tas av kollektivtrafikken, sykkel og gange.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er ulik belastning knyttet til de ulike delene av en kollektivreise, og ikke minst at det er store lokale forskjeller i hvordan trafikantene verdsetter ulike deler av en kollektivreise.

Lokale forskjeller i kollektivtrafikantenes verdsetting av tid

Reisetid om bord i transportmidlet verdsettes høyest blant kollektivtrafikanter i Oslo-området, og lavest blant kollektivtrafikanter i Kristiansand-området (figur 1). Kollektivtrafikantene i Oslo-området har en verdsetting av reisetid om bord i transportmiddelet på 78 kroner per time. Til sammenligning verdsetter kollektivtrafikantene i Kristiansand-området reisetiden til 36 kroner per time. Den anbefalte nasjonale verdsettingen av ombordtid er 55 kroner per time (2013-kroner), dersom vi kun ser på private kollektivreiser (Samstad mfl. 2010). Kollektivtrafikanter i Oslo-området har altså en tidsverdsetting som ligger 41 prosent høyere enn den nasjonale tidsverdien, mens kollektivtrafikantene i Kristiansand-området ligger 34 prosent lavere.

Figur 1. Verdsetting av reisetid om bord med sitteplass (kr/time) blant dagens vs. potensielle kollektivtrafikanter. * I Oslo-området er kun dagens kollektivtrafikanter kartlagt.

Noe av årsakene til forskjeller i tidsverdier mellom de ulike byområdene kan sannsynligvis tilskrives forskjeller ved selve kollektivtilbudet og ved trafikantene som benytter tilbudet. I Oslo-området reiser omtrent 80 prosent av befolkningen med kollektivtransport minst én gang i måneden. Kollektivtrafikantene i dette området utgjør en langt mer heterogen gruppe enn i andre byområder, inkludert en større andel kollektivtrafikanter med høy inntekt og tilhørende konsekvenser for tidsverdier.

Høye tidsverdsettinger blant potensielle kollektivtrafikanter

Våre resultater viser at potensielle kollektivtrafikanter 1 har høyere verdsetting av tid for en kollektivreise enn dagens kollektivtrafikanter (figur 1). Dette gjelder i alle byområdene som er kartlagt bortsett fra i Tromsø, hvor de to gruppene har lik verdsetting av reisetid om bord. Til gjengjeld skiller de potensielle kollektivtrafikantene i Tromsø seg ut ved å ha en svært høy vektlegging av øvrige reisetidselementer som tilbringertid, reisetid med ståplass, byttetid og forsinkelsestid.

I Stavanger-området har de potensielle kollektivtrafikantene en verdsetting av reisetid om bord på 96 kr/time, det vil si 45 prosent høyere enn dagens kollektivtrafikanter. Potensielle kollektivtrafikanter i Ålesund-området har en verdsetting av reisetid på mer enn det dobbelte av dagens trafikanter.

De potensielle kollektivtrafikantene har altså en høyere preferanse for å komme fort fram enn dagens kollektivtrafikanter, noe det er viktig å ta høyde for dersom denne gruppen skal vinnes over.

Høy betalingsvillighet for å unngå bytte, forsinkelser og trengsel

Resultater fra undersøkelsen viser også at det er forskjeller i hvor belastende de ulike delene av en kollektivreise oppleves, både mellom byområder og mellom dagens og de potensielle trafikantene.

Tilbringertid oppleves som en større ulempe blant kollektivtrafikantene i Ålesund-området enn i de øvrige byområdene. Blant kollektivtrafikanter i Ålesund-området er tiden det tar å komme seg til og fra holdeplassen dobbelt så belastende som selve reisetiden om bord, og det vil dermed ha samme effekt å redusere tilbringertiden med ett minutt som å redusere reisetiden med to minutter. I Kristiansand-området og Oslo-området vektlegges tilbringertid omtrent likt som reisetid om bord.

Å bytte transportmiddel underveis på reisen oppleves som en ekstra belastning. Byttetiden oppleves som nesten dobbelt så belastende som reisetiden om bord i alle de fem byområdene. Trafikantene er villige til å betale mellom syv og 30 kroner for å slippe å bytte på reisen, avhengig av hvordan byttet er tilrettelagt. Det å ha erfaring med å bytte reduserer byttemotstanden, og det viser seg for eksempel at dagens kollektivtrafikanter har lavere byttemotstand enn potensielle trafikanter.

Forsinkelser er en svært stor ulempe for trafikantene. Forsinkelsestiden oppleves som seks ganger så belastende som ordinær reisetid om bord i alle de fem byområdene. Det gir med andre ord samme effekt å redusere forsinkelsestiden med ett minutt som å redusere ordinær reisetid med seks minutter.

Trengsel er ikke tidligere belyst i norske verdsettingsundersøkelser. Mange trafikanter opplever trengsel i dag, og trengselen kan øke i årene fremover hvis kapasiteten i det kollektive transportsystemet ikke klarer å holde tritt med behovet som følge av forventet befolkningsvekst. Resultater fra undersøkelsen viser at trafikantene har høy betalingsvilje for å slippe trengsel på reisen. Kollektivtrafikantene er villige til å betale mellom 9 og 20 kroner per reise for å slippe høy trengsel, og det er kollektivtrafikantene i Oslo-området som har høyest betalingsvilje for å slippe høy trengsel.

Lokale vs. nasjonale tidsverdier ved utredning av kollektivtiltak

Trafikantenes tidsverdier gir grunnlagsdata for å prioritere mellom ulike rutetilbud, beregne betalingsvillighet for nye tilbud og å anslå etterspørselseffekter av tilbudsendringer. Resultatet av slike beregninger er imidlertid betinget av hvilke tidsverdier som legges til grunn. Siden trafikantene i ulike byområder har ulik verdsetting av tid, vil samme type tiltak kunne gi ulike effekter.

For eksempel vil et gitt sett med tiltak (doblet frekvens, halvert forsinkelsestid og halvert byttetid) i Kristiansand-området gi en etterspørselseffekt på 14 prosent ved bruk av lokale tidsverdier og 26 prosent ved bruk av nasjonale tidsverdier (figur 2). I Stavanger-området er etterspørselseffekten av den samme tiltakspakken på 28 prosent ved bruk av både lokale og nasjonale tidsverdier, mens effekten i Oslo-området er på 33 prosent ved bruk av lokale tidsverdier og 22 prosent ved bruk av nasjonale tidsverdier.


Figur 2. Etterspørselseffekt av et konkret kollektivtiltak (doblet frekvens, halvert forsinkelsestid og halvert byttetid), basert på lokale og nasjonale tidsverdier.

Bruk av lokale tidsverdier gir fra 47 prosent lavere til 46 prosent høyere etterspørselseffekt av dette konkrete tiltaket enn bruk av nasjonale tidsverdier. Andre typer kollektivtiltak vil kunne gi andre effekter, fordi trafikantene i de ulike byområdene har ulik verdsetting av ulike deler av en kollektivreise.

Ved bruk av nasjonale gjennomsnittsverdier er det lett å undervurdere eller overvurdere effekten av et tiltak, noe som understreker behovet for lokale tidsverdier når vi skal planlegge lokale kollektivtiltak. 

Kilder
Ellis, Ingunn og Arnstein Øvrum (2014): Klimaeffektiv kollektivsatsing. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. UA-rapport 46/2014

Samstad, Hanne med flere (2010): Den norske verd-set-tings-stu-dien. Sammendragsrapport.
TØI rapport 1053/2010

Fotnoter
1) Definert som personer som reiser kollektivt sjeldnere enn én gang i måneden.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS