Du er her

Transportøkonomisk institutt (TØI) runder 50 år:

Med blikket inn i fremtiden

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var der, Norwegian-sjef Bjørn Kjos var der, TØI-sjefen selv, Gunnar Lindberg, var naturligvis der, og det var også noen titalls andre gjester og TØI-ansatte … De var der da TØI like før sommerferien feiret sine  første 50 år.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

I løpet av dette ettermiddags- og kveldsarrangementet i Forskningsparken i Oslo, der TØI holder til, ble det innledningsvis mimret litt om de forløpne 50 år. Men TØI, som åpenbart ikke har til hensikt å la alderen tynge, hadde satt opp et program der det ble brukt mer tid på å kaste blikk inn i fremtiden.

Det ble også servert en liten serie smakebiter av hva TØI-forskere driver med. Og, akkompagnert av kulturelle innslag, ble det minglet, spist og drukket foruten at det naturligvis ble levert gratulasjoner og lykkeønskninger. 

En fremtid full av forskningsoppdrag … TØI-sjefen, Gunnar Lindberg, var blant dem som så at det kan bli mye å gjøre for TØI i de kommende tiår.

 

 

Intelligente transportsystemer… Samferdselsministeren, Ketil Solvik-Olsen, snakket om både intelligente transportsystemer og annet da han skuet inn i fremtiden, og han gratulerte TØI med «50 godt gjennomførte år».

 


Hva TØI driver med … En av smakebitene ble levert av TØI-forsker Beate Elvebakk.

 

 


Gjensyn – etter at de ga Norwegian luft under vingene… Blant deltagerne var TØI-forsker Lasse Fridstrøm (tidligere TØI-sjef, og før det avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet), Norwegian-sjef Bjørn Kjos og pensjonist Knut Eggum Johansen, tidligere direktør i Konkurransetilsynet. For vel 12 år siden ble de kjent med hverandre, da Fridstrøm og naturligvis Eggum Johansen spilte nøkkelroller i prosessen som medførte bom for en videreføring av bonusopptjening på flyselskapet SAS’ innenriksruter – noe som fikk Kjos til å lansere Norwegian som lavprisflyselskap.

TØI sett fra utsiden

Terje Moe Gustavsen, Trygve Hegnar, ­Rasmus Hansson – tre kjente personligheter som hver for seg takket ja da Samferdsel inviterte dem til å skrive noen betraktninger om TØI i tilknytning til instituttets 50-årsjubileum.

«En oppegående og svært så vital ungdom»

«Gir grunnlag for gode utviklingsprosesser»

Av Terje Moe Gustavsen
Vegdirektør. Tidligere har han blant annet vært samferdselsminister.

TØI har siden starten vært, og er fortsatt, en viktig samarbeidspartner for Statens vegvesen.

TØI dekker et bredt spekter av fag – og er dermed leverandør av utredninger og forskning på mange av de fagfeltene som Vegvesenet har ansvaret for. TØIs bidrag er ofte beslutningsgrunnlag inn mot mange ulike prosesser hos oss. Ofte utfordrer instituttet og dets forskning oss og gir grunnlag for gode utviklingsprosesser.

Jeg registrerer også med tilfredsstillelse at flere av våre medarbeidere har bakgrunn i forskningsmiljøer på TØI og at tidligere vegvesen-ansatte arbeider i TØI. En slik erfaringsdeling bidrar til gjensidig forståelse.

Statens vegvesen er avhengige av et fritt og uavhengig TØI med sterk faglig integritet og autoritet. Vi ønsker at TØI fortsetter å gi oss det også i de neste 50 årene.

150-åringen Statens vegvesen ønsker til lykke med 50-årsfeiringen. Alder er bare en sinnstilstand. Vi opplever TØI som en oppegående og svært så vital ungdom. Vi ser fram til videre samarbeid med dere.

«Rart at TØI ikke for lengst er større enn Meteorologisk institutt»

 

«De instituttene som har tyngde til å levere det faglige grunnlaget, fantasi til å definere utfordringene og mot til å delta skarpt i debatten, de får vekstmuligheter på kjøpet»

Av Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne. Fra før av har han bak seg blant annet et arbeidsopphold i CIENS/TØI-miljøet.

I grunnen er det rart at TØI ikke for lengst er større enn Meteorologisk institutt og viktigere i den offentlige debatten enn NUPI og Hav­forsk­nings­in­sti­tut­tet tilsammen.

Samferdsel i alle sine avskygninger har særlig de siste 150 åra vært definerende for norsk samfunnsutvikling. Et faginstitutt som driver forskning innen samferdsel og til og med er nesten alene i sin nisje, burde ha et deilig marked å bade i.

I praksis er det selvsagt ikke så greit å manøvrere mellom faglig integritet, fete forvaltningsinstitusjoner og en sulten konsulentbransje. Men enten Miljøpartiet De Grønne straks får gjennomslag for å prioritere kollektivtransport på direkte bekostning av mer vei, eller vi må vente til Høyre, Ap og Sp har bygd enda littegranne motorvei over fjordene og langs de doble jernbanesporene, så skal det skje enormt mye nytt i norsk samferdsel de neste tiårene.

Norsk samferdselspolitikk står overfor fundamentale retningsvalg. Aller partier sier at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. De som skjønner hva de selv snakker om, vet at det betyr at vi må slippe ut enda mindre i 2060 og mindre enn det igjen i 2070. I mellomtida er for eksempel Oslo for lengst blitt en millionby. Da må vi ha et samferdselssystem som gjør ting temmelig annerledes enn i dag.

Det Stortinget burde diskutere i dag, er derfor ikke hvordan norsk samferdsel skal se ut i 2020, men i 2065. Men foreløpig har Norge ingen integrert politikk for samferdsel og klima og knapt nok samordnet politikk for vei, kollektiv og fly.

Så hva skal få Solberg, Jensen og Støre til å tørre å planlegge et samferdselssystem som slipper ut bare noen prosent av hva det gjør i dag, og som helt slutter å sluke matjord, skog og fjordlandskap? Den mest skuddsikre metoden er selvsagt å se til at enhver ny vei går gjennom hagen til en Høyrepolitiker.

Men selv i mangel av så gilde virkemidler har miljøpolitikken gjort enorme framskritt siden starten i 1997. I den utviklingen skiller en faktor seg klart ut: All endring har skjedd når, og først når, de vitenskapelige argumentene ble uimotståelige.

Det er ikke forskningsinstitutters primæroppgave å forandre verden. Men de instituttene som har tyngde til å levere det faglige grunnlaget, fantasi til å definere utfordringene og mot til å delta skarpt i debatten, de får vekstmuligheter på kjøpet.

Tror jeg. I alle fall blir det morsomt å jobbe der.

«Følelsen av at det er ved TØI kunnskapen sitter»

«Ikke så sjelden dukker det opp en fra TØI som skal korrigere eller oppklare noe i samferdsels­debatten»

Av Trygve Hegnar
Redaktør og forretningsmann. I sin fortid som TØI-ansatt var han redaktør i tidsskriftet Samferdsel.

Hvor viktig er Transportøkonomisk institutt (TØI) i dagens Norge? Ærlig talt: Jeg aner ikke.

TØI har ikke en høy profil i samfunnsdebatten og skal, som forskningsinstitutt, kanskje heller ikke ha det. Men TØI var nylig mer enn ivrig på å tale elbilenes sak. Eller kanskje riktigere: TØI spilte ned de budsjettmessige effektene av elbilenes diverse avgiftsfritak.

Så debattglad kan ikke jeg huske at TØI har vært.

Da jeg ble ansatt som forsker ved TØI i 1968, fikk vi av daværende instituttsjef en beskjed som jeg oppfattet som merkelig. Han fortalte oss unge og nyansatte at det var bra, og i tråd med TØIs filosofi, at en fjerdedel av de ansatte skulle slutte hvert år. Det var da svært til turnover, tenkte jeg den gang.

Forklaringen var at TØI skulle ha de beste innen området samferdsel i Norge, og det var TØI som skulle gjøre offentlig og privat sektor bedre. Raskt, kanskje litt for raskt, skulle det være TØI-folk i viktige stillinger. I Samferdselsdepartementet som utredere og byråkrater, i NSB, i SAS, i Vegdirektoratet, i kommuner og fylker. Over alt skulle vi havne.

Ingen av mine samtidige trodde helt på dette, og noen ble også værende ved TØI hele karrieren.

Selvfølgelig måtte det bli noen igjen. En turnover på 25 prosent var mye.

Det skjedde også meg. Allerede etter to år som forsker, hvor arbeidet i hovedsak besto i å se på nye løsninger for kollektivtrafikken, ble jeg spurt av adm. dir. i Oslo Sporveier, Ove Skaug, om å bli hans personlige rådgiver.

Det var et tilbud jeg ikke kunne avslå. Min lønn ble hevet fra 34 000 kroner på TØI til 67 000 kroner i Oslo Sporveier, og for en forgjeldet, ung siviløkonom var ikke valget vanskelig å ta.

Det var kanskje litt for tidlig, men det var jo TØIs filosofi at vi skulle vandre videre innen norsk samferdsel, og jeg vandret.

TØIs styreleder ble sur, og instituttsjefen fikk kjeft fordi han lot meg gå.

Siden, en del år senere, så jeg, og gledet jeg meg over, at tidligere kolleger fikk viktige og gode stillinger i departementet, i NSB (enda det var en statistikker og datamann) og, fremfor alt, i Vegdirektoratet. Og ved høyskoler rundt om i landet.

Hver gang jeg så dette, var jeg stolt over å ha vært en TØI-er.

Om denne filosofien har vært holdt i hevd, vet jeg intet om. Men det vil ikke forundre meg. Fortsatt sitter jeg med følelsen av at det er ved TØI kunnskapen sitter, og ikke så sjelden dukker det opp en fra TØI som skal korrigere eller oppklare noe i samferdselsdebatten.

Men så er det disse hersens Tesla-bilene, da.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS