Du er her

På lastebilsjåførenes ønskeliste:

Mer fleksibel regulering av kjøre- og hviletid

De fleste lastebilsjåførene er omfattet av reglene for kjøre- og hviletid i sitt arbeid, og de kjenner regelverket, viser en undersøkelse utført ved Høgskolen i Harstad (HiH). Sjåførene mener det er behov for reglene, da de bedrer arbeidssituasjonen og hindrer utnyttelse av sjåførene.

Av Harald Bergland
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad (HiH)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Eksempel på utforming av skilt for døgnhvileplass. Det er ikke mange slike plasser her i landet. Illustrasjon: Statens vegvesen.Samtidig er det vanlig at reglene brytes. «Mangel på hvileplasser» er hyppigste årsak til regelbrudd, mens andre hyppige årsaker er «For å komme tidligere hjem» og «For å holde tidsfrister». Nesten 30 prosent oppgir at fartsøkning velges for å rekke hjem innenfor reglene om kjøre- og hviletid.

Et klart flertall (64 prosent) av sjåførene i undersøkelsen ved HiH mener at reguleringen av kjøre- og hviletid er for lite fleksibel, og de ønsker seg særlig mer fleksibilitet i forhold til daglig kjøretid og pauser.

I trafikksikkerhetens navn

En av hovedgrunnene til å regulere kjøre- og hviletid blant yrkessjåfører er hensynet til trafikksikkerheten. Det er godt dokumentert at tretthet gir reduserte kjøreferdigheter og er medvirkende årsak til endel av ulykkene i trafikken. Mengde av og kvalitet på søvn før kjøring, samt tid bak rattet, påvirker kjøreatferd og risiko for ulykker. Dette tilsier at kjøre- og hviletid for yrkessjåfører bør reguleres og kontrolleres, noe yrkessjåførene stiller seg positive til.

Samtidig kan deler av regelverket og praktiseringen av det, kombinert med økende logistikk-krav, gi utilsiktede virkninger av betydning for trafikksikkerheten. Eksempler kan være ugunstige spise- og hvileløsninger eller økte hastigheter på transportstrekningene. En lite fleksibel regulering av kjøre- og hviletid sammen med strenge sanksjoner kan oppleves som et press på sjåførene.

228 deltagere i undersøkelsen

Med utgangspunkt i tidligere studier har vi bedt et utvalg lastebilsjåfører vurdere kjøre- og hviletidsreguleringen. Undersøkelsen omfatter 228 deltagere på etterutdanningskurs for yrkessjåfører innen godstransport. I tråd med andre datakilder viser våre tall at lastebilnæringen er dominert av små bedrifter som driver mange ulike typer transportproduksjon. Det er videre stor spredning blant våre respondenter når det gjelder alder, årlig kjørelengde med lastebil/vogntog og erfaring som tungbilsjåfør.

Deltagerne ble bedt om å karakterisere ulike sider av sin arbeidssituasjon. To av spørsmålene gjelder egen innflytelse og opplevelse av stress. Resultatet i vår undersøkelse viser at over halvparten av lastebilsjåførene opplever å ha liten eller middels innflytelse på tidsstyringen i sin hverdag. Det oppgis noe større innflytelse når det gjelder ruteplanleggingen (se figur 1). Sammenligninger vi disse tallene med Ragnøy og Sagberg (1999), som spurte om det samme i sin undersøkelse for 15 år siden, kan det tyde på at sjåførenes innflytelse er svekket.

Figur 1. Sjåførenes innflytelse på ulike forhold i løpet av arbeidsdagen. Prosentvis fordeling.Sjåførene ble bedt å angi omfanget av stress i sitt arbeid. Over halvparten (57 prosent) mener at deres arbeidsdag er lite stressende. Samtidig ser vi at ca. 20 prosent av deltagerne opplever sitt arbeid som stressende. Også hos Ragnøy og Sagberg (1999) er dette tallet omkring 20 prosent. Vår undersøkelse kan dermed sies å bekrefte tendensen (15 år tilbake) om at én av fem sjåfører karakteriserer sin arbeidsdag som stressende. Videre svarer én av fire sjåfører i vår undersøkelse at de opplever nestenulykker eller farlige situasjoner minst ukentlig. Over halvparten av sjåførene oppgir at det skjer månedlig eller hyppigere.

Vi ba også sjåførene om å vurdere noen utsagn som kan være med på å belyse sikkerhetskulturen i bedriftene. Disse utsagnene er også benyttet i Nævestad og Bjørnskau (2014), som undersøker tre store transportbedrifter. Det er en tendens til at sjåførene hos Nævestad og Bjørnskau legger noe større vekt på sikkerhet enn sjåførene i mindre virksomheter. Dette gjelder blant annet utsagnet om at «trafikkreglene brytes av og til for å komme fortere fram». Vel 27 prosent av våre respondenter er helt/ganske enige i utsagnet, mens tilsvarende tall fra de tre store bedriftene er ca. 17 prosent. Denne forskjellen er som forventet i og med at vi her sammenligner med tre virksomheter som alle oppnår høy score på sikkerhetskultur.

OK med reglene, men …

Omtrent alle som er med i vår undersøkelse kjenner reglene om kjøre- hviletid og er omfattet av reglene i sitt arbeid. De mener det er behov for reguleringen, da den bedrer arbeidssituasjonen for og hindrer utnyttelse av sjåførene, men også fordi den bidrar til mindre trette sjåfører. Undersøkelsen viser samtidig at det er delte meninger blant sjåførene om hvordan kjøre- og hviletidsreguleringen fungerer.

67 prosent av respondentene oppgir at de har brutt reglene for kjøre- og hviletid, men svært få oppgir at dette skjer ofte/regelmessig. Når det gjelder årsaker til at kjøre- og hviletidsbestemmelsene brytes, stemmer resultatene våre overens med flere andre studier. Mangel på hvileplasser er klart hyppigste årsak. Etter «Mangel på hvileplasser» finner vi «For å komme tidligere hjem» og «For å holde tidsfrister». «Kompliserte regler» og «Innviklet digital fartsskriver» er samlet sett også en betydelig årsak (se figur 2). Nesten 30 prosent oppgir at de av og til/ofte kjører for fort for å rekke hjem – og samtidig overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. En tredjedel gjør dette sjelden, mens 37 prosent svarer at det aldri skjer.

Figur 2. Oppgitte årsaker til brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Prosentvis fordeling.

Gi oss mer fleksibilitet!

Et stort flertall (nær 80 prosent) mener reglene om kjøre- og hviletid har betydning for trafikksikkerheten. Nær halvparten av disse mener bestemmelsene har positiv effekt på trafikksikkerheten. Samtidig mener over 14 prosent at reglene har negativ virkning på trafikksikkerheten, og over 32 prosent mener at reglene om kjøre- og hviletid kan gi seg utslag i begge retninger. Én av fire lastebilsjåfører mener kjøre- og hviletidsbestemmelsene bidrar til stress i arbeidssituasjonen. Et klart flertall (64 prosent) mener reguleringen av kjøre- og hviletid er for lite fleksibel, og de ønsker seg særlig mer fleksibilitet i forhold til daglig kjøretid og pauser i kjøringen.

Tilsammen ser vi at resultatene støtter opp om konklusjoner fra flere tidligere studier. Kjøre- og hviletidsreglene og praktiseringen av dem kan virke begrensende på sjåførenes frihet og handlingsrom. Dette kan vanskeliggjøre utførelsen av transportoppdragene, og det kan gi utilsiktede effekter på trafikksikkerheten gjennom uheldig kjøreadferd og ugunstige hvileløsninger. Bestemmelsene kan bidra til ekstra press på sjåførene, et press som kommer i tillegg til økende logistikk-krav og øvrige krav fra veimyndighetene.

25 prosent av sjåførene i undersøkelsen mener reguleringen av kjøre- og hviletid bidrar til stress i arbeidssituasjonen. I tidligere undersøkelser har sjåfører påpekt at detaljer i regelverket oppfattes som overflødige og håndhevelsen som unødvendig rigid for å kunne utføre sjåførarbeidet på en tilfredsstillende måte. Et klart flertall av sjåførene i vår undersøkelse ønsker seg mer fleksible ordninger. Ifølge lastebilsjåførene bør justeringer som øker fleksibiliteten gjelde daglig kjøretid, pause i kjøringen og pålagt døgnhvile.

Sjåførenes erfaringer er forhold som myndighetene bør ta hensyn til når kjøre- og hviletidsreguleringen skal evalueres og forbedres, og når kontrollpraksis skal utformes rundt omkring i landet. 

Kilder
Bergland, H. og Gressnes, T. (2014): Hva mener yrkessjåførene om kjøre- og hviletid? En undersøkelse av hvordan kjøre- og hviletidsreguleringen i norsk lastebilnæringen oppleves av sjåførene. Prosjektrapport. Høgskolen i Harstad.

Nævestad, T.O. & Bjørnskau, T. (2014). Kartlegging av sikkerhetskultur i tre godstransportbedrifter. TØI-rapport 1300/2014.

Ragnøy, A. & Sagberg, F (1999). Vogntog, kjøreadferd og kjøretøytilstand. Betydningen av sjåførenes arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen. TØI-rapport 468/1999.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS