Du er her

Norge trenger en nasjonal ITS-plan

Intelligente transportsystemer og løsninger (ITS) vil forandre hverdagen vår. Norge har alle forutsetninger for kunne få stort utbytte av de mulighetene teknologien gir til beste for miljøet, trafikksikkerheten og transporteffektiviteten. Interessen og kompetansen er der, men det er ikke nok trykk fra myndighetene. Det er behov for en nasjonal ITS-plan!

Av Trond Hovland
Daglig leder i ITS Norge

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

InnspillNorske myndigheter gjør mye riktig på ITS-området. Samferdselsdepartementet og transportetatene samarbeider godt, Norge har en oversiktlig offentlig sektor, en lett tilgjengelig industri, og det er enkelt å få til samarbeid mellom aktørene. De siste tre årene har Norge hatt et ITS-råd ledet av Statens vegvesen, og alle etatene har egne ITS- eller teknologiplaner. Det er fokus på området, men aktivitetene og planene er ikke samordnet. En nasjonal ITS-plan som definerer fokus og retning for en systematisk innføring av ITS, vil gi samfunnet store gevinster og hjelpe norsk industri med å selge sine ITS-løsninger internasjonalt.

 

Fakta

ITS Norge er en 10 år gammel medlemsforening som jobber for alle aktører i transportbransjen. De siste seks årene har foreningen fått økonomisk støtte fra Samferdselsdepartementet. ITS Norges visjon er: Smartere, sikrere og renere transport ved hjelp av teknologi

 
 
Mange land har i lang tid jobbet strukturert og samordnet for å utnytte denne teknologien og styrke egen industri. EU har direktiver og program for alle transportformene, som også gjelder EØS og Norge. En nasjonal ITS-plan vil derfor passe godt med innføringen av teknologi-direktiver og en egen ITS-lov.

Ingen trøst for klimaversting?

Der er liten trøst i FNs klimapanels siste delrapport. Med sin andel på 23 % av CO2-utslippene er transportbransjen den fjerde største synderen – og den som vokser fortest. Mens de andre sektorene ser ut til etter hvert å kunne redusere sine utslipp planmessig, øker transportsektoren sine utslipp i takt med den globale, økonomiske veksten.

 

Vegtransporten har de største utfordringene, og uansett hvor mye miljøvennlig drivstoff denne transportformen tar i bruk vil det fortsatt være kø på vegene.

Økt kjøpekraft fører til økt handel som igjen fører til økt transport. Det er allerede i dag nesten én milliard biler i verden, og minst 95 % av dem går på fossilt drivstoff. Det er vanskelig å se hvordan overgang til fornybar energi alene kan demme opp for denne utviklingen på kort sikt.

ITS er ingen tryllestav

Der finnes ingen tryllestav som fjerner køer og ulykker og som gjør transporten klimavennlig. Men ITS kan gi betydelige bidrag til klimaforbedringer for bane, sjø, luft og veg – og, ikke minst, i overgangen mellom dem.

Vegtransporten har de største utfordringene, og uansett hvor mye miljøvennlig drivstoff denne transportformen tar i bruk vil det fortsatt være kø på vegene. Derfor må de bilene som må gå være bedre utnyttet, og selve infrastrukturen må brukes mer effektivt.

Bedre utnyttelse av vegen

Fremtidens biler kan ta over kjøringen selv og vil kunne samhandle med andre biler og selve vegbanen. Teknologien bidrar her til at mer eller mindre selvkjørende biler kan kjøre tettere, holde jevn og optimal fart i forhold til veg, kryssende trafikk og værforhold. Dette kan frigjøre deler av vegarealet og gi eksisterende veger økt kapasitet som kan benyttes til sykling og kollektivtransport. Samtidig spares miljøet ved at bilene ikke trenger å stoppe og starte så ofte, og trafikken vil flyte jevnt og tett. I et slikt scenario kan myndighetene også styre tungtrafikk og farlig last bort fra gater med skolebarn, eller fra tunneler i rushtiden. Vegtrafikksentraler kan gi prioritet til busser og miljøvennlig transport ved å fjerninstruere kjøretøy og sjåfører om regler og tidsavgrensede restriksjoner i det området hvor bilen er i eller skal til.

Den samme teknologien vil etterhvert også redusere antall ulykker ved at bilene ikke lenger vil kollidere. Dette betyr at fremtidens biler ikke krever tunge metallkonstruksjoner for å beskytte menneskene, men gradvis vil kunne lages av lettere materialer og på måter som krever mindre energi til fremdrift og mindre plass på vegen.

Selvkjørende biler og samvirkende systemer er ingen utopi. Sammen med myndighetene i alle verdensdeler arbeider bilindustrien og utstyrsleverandører sammen om standardisering og utvikling av lover og regler som gjør det mulig å ta ut disse enorme gevinstene i praksis.

Når bilene «snakker» sammen og med veien, kan førerne varsles om farer som venter. Illustrasjon: Mercedes-Benz/Samferdsel.Samkjøring og kjeding

I rushtiden er det passasjerer i kun 10 % av bilene. Dette synes kanskje ikke så mye, men disse passasjerene tilsvarer på landsbasis omtrent like mange passasjerer som det hele kollektivtransporten tar hånd om. Potensialet er stort og både kollektivtransporten og personbilene kan utnyttes langt bedre. ITS kan bidra til å koble passasjerer med sjåfører og dermed øke antallet passasjerer i hver bil. ITS kan også tilrettelegge for integrerte reiser der vi kan komme fra dør til dør på en forutsigbar måte ved å benytte flere typer transport på en reise: gå eller sykle en del av vegen, samkjøre med en kollega en annen del, ta buss eller tog, og kanskje leie en elektrisk bil til den siste delen av reisen. Sik kjeding av reisen øker effektiviteten betraktelig og gjør det mulig å betale for hele reisen på en gang.

Gods til sjø og bane

Tilsvarende er det for godstransporten. I de fleste byer er det opp til 20 % tomkjøring med varebiler. Dette er dyrt for kunden og transportøren og ikke bra for miljøet. Ved å utnytte ITS og samarbeide bedre i bransjen, er det fullt mulig å gjøre godsdistribuering i by mer effektiv.

Også for langtransport av gods er det mye ugjort. Ved bedre utnyttelse av sjø og bane kan det hentes ut betydelige miljøgevinster. Jernbanens og Kystverkets systemer kjenner sine ruter, havnene kjenner sin kapasitet, speditørene kjenner sine og kundenes behov. ITS kan håndtere dataflyten mellom aktørene og bidra til miljømessig optimaliserte transporter. På samme måte som kjeding av personreiser gjør det lettere for de reisende og for samfunnet, må transportørene se at alternative reiseruter gir besparelser både for bedriften, samfunnet og miljøet.

BigData i transporten

ITS-løsningene som er skissert over finnes eller utvikles nå. Myndighetene i EU, USA og Japan har i snart 20 år støttet forskning og utvikling på alle disse områdene. Nå implementeres forskningen som produkter og tjenester. Felles for alle ITS-tjenester er at de krever store mengder data for å virke. Data finnes i enorme mengder over alt og for alle formål. Men før de kan utnyttes, må dataene samles inn, settes sammen, analyseres, systematiseres og så distribueres som «drivstoff» for ITS-tjenestene. I de fleste land og innenfor alle transportformer foregår det datakonsolidering, og det bygges plattformer og distribusjonskanaler for data. Dette er en underliggende infrastruktur som etterhvert blir like viktig som selve vegen, skinnene eller havneanlegget. 

Vegen videre

Fremdeles er hovedfokuset i Nasjonal transportplan (NTP) på bygging og vedlikehold av infrastruktur og i mindre grad på oppbyggingen av en datainfrastruktur og pilotering av ITS-løsninger. Likevel, NTP peker tilstrekkelig på ITS til å gi miljøet utfordringer. Men det vil kreves klare prioriteringer, betydelige ressurser, og økt satsing på kompetanseutvikling og FoU for å innfri intensjonene i NTP.

I påvente av at ITS blir en naturlig del av NTP, kunne det fra politisk nivå vært tatt et initiativ til å lage en Nasjonal ITS-plan. En slik plan kan hjelpe Norge til å ta ut gevinstene av ITS, spesielt på tvers av transportformene. I den fasen ITS-teknologien er nå, vil en slik plan også fungere som en næringsplan for norsk ITS-industri. Norge har en betydelig industri på området, som i stor grad er basert på landets særegenheter. Her er mye vær, mange tunneler, broer og fjelloverganger, og innbyggerne er villige til å ta i bruk ny teknologi. I tillegg har Norge en moden kommunikasjonsteknologi for vegprising som kan bli en bærebjelke for nye ITS-tjenester. Fokus og retning i en nasjonal plan vil hjelpe norsk industri til å kunne selge sine ITS-løsninger internasjonalt.

En nasjonal (multimodal) ITS-plan kan for eksempel inneholde elementer av denne typen:

  • Etablere en tverrsektoriell organisasjon som sikrer distribusjon av data til kjente og ukjente ITS-tjenester – som et samarbeid mellom alle transportetatene.
  • Lage piloter som viser verdien av ITS-løsninger på tvers av transportformene, for eksempel integrering og kjeding av personreiser, og forenkling av prosessen med flytting av gods fra veg til sjø.
  • Legge til rette for koordinerte støtteordninger for bedrifter eller klynger som vil utvikle ny kompetanse og selge ITS-løsninger i utlandet.
  • Videreføre ITS-rådet med et utvidet mandat som omfatter alle transportformene og samordne eksisterende teknologisamarbeid mellom etatene slik at nytten blir større.
  • Avslutte planperioden med en internasjonal konferanse der Norge, som første land i verden kan vise frem virkelig implementering av multimodal ITS.

ITS-rådets utviklingsplan og etatenes teknologiplaner og programmer danner et godt grunnlag for å komme hurtig i gang med en Nasjonal ITS-plan. Disse dokumentene reflekterer etatens utfordringene og planer og peker i tillegg på behovet for samordning, samarbeid og standardisering.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS