Ny teknologi gir reisetiden nytt innhold

AV JON MARTIN DENSTADLI OG TOM ERIK JULSRUD
Illustrasjonsfoto: F. Dahl.

Hver dag bruker vi (personer i Norge på 13 år og eldre) i gjennomsnitt 75 minutter på å reise. 40 minutter brukes i bil, 17 minutter på kollektive transportmidler, og 18 minutter til å gå eller sykle.

Rundt 20 av årets 365 dager går dermed med til å reise. Drøyt 10 dager tilbringes i bil og 4,5 dager tilbringes om bord på kollektive transportmidler.

Hvordan bruker vi reisetiden, og hvordan kan mobile applikasjoner gjøre reisetiden og kollektivtransporten mer attraktiv?

Hvordan reisetiden kan benyttes …
Datagrunnlaget som presenteres i denne artik­kelen er basert på en spørreundersøkelse blant drøyt 1600 kollektivreisende og bilister i Oslo/ Akershus og Trondheim.

Spørreundersøkelsen inngår i et ennå ikke avsluttet prosjekt – «Mobile kommunikasjoner underveis på reisen» – som utføres i et samar­beid mellom fagmiljøer (TØI, UiO Institutt for informatikk samt Viktoriainstitutet i Göteborg) og transporttilbydere (NSB, Vegdirektoratet, Trafikanten, AtB og NAF).

Prosjektet er finansiert gjennom Transnova og vil utvikle ideer for applikasjoner som kan bidra til å øke reiseopplevelsen for passasje­rene og styrke konkurranseevnen til kollektive transportmidler (for mer informasjon om pro­sjektet, se https://www.toi.no/mobil-teknologi-underveis/category1453.html).

Hvordan forstå reisetid
Reisetid er ofte betraktet som tid med lite produktivt innhold. Dette gjenspeiler seg blant annet i nytte-/kostnadsanalyser, hvor tidsbesparelser veier tungt når man skal beregne den samfunnsmessige nytten av samferdselsinvesteringer.

Nyere studier viser imidlertid at reisetiden også kan være produktiv tid eller ha verdi i seg selv. Mange trenger tid til å omstille seg til de ulike rollene som hverdagen krever, for eksempel fra rollen som far som leverer i barnehagen til rollen som kreativ kollega på jobb. Noen erfarer også reisetiden som alene­tid, som en frisone hvor man er frakoblet den hjemlige sfæren og jobben. Reisen kan også fylles med aktiviteter og gjøremål og være et rom for arbeid, læring, refleksjon, sosial inter­aksjon, mv.

Dette underbygges i flere studier. Hjorthol og Gripsrud (2008) fant at de fleste togpassasjerer nyttiggjør reisetiden, bare 10 prosent vurderte tiden om bord som bortkastet tid. Tilsvarende tall kommer frem i en nylig publisert britisk undersøkelse (Lyons mfl., 2013). Den viser også at det var flere som ga en positiv verdi til reiseti­den nå enn for knapt 10 år siden. Det faktum at mange av dem som langpendler får regnet hele eller deler av reisetiden som arbeidstid (Enge­bretsen mfl., 2012), vitner også om at reisen i mange tilfeller er å anse som produktiv tid.

Mobil kommunikasjonsteknologi
Deler av forklaringen til denne utviklingen lig­ger i at konteksten som reisen skjer i er drama­tisk endret bare de siste fem–seks årene. Særlig viktig er det antagelig at mobil kommunika­sjonsteknologi (MKT) har blitt en naturlig del av reisen for de aller fleste.

Antall mobiltelefonabonnementer har for lengst overgått befolkningen, og nylige tall fra TNS Gallup (juli 2013) viser at 84 prosent av befolkningen på 15 år og eldre har smarttelefon og 30 prosent har nettbrett. Og vi bringer med oss disse teknologiene på våre daglige reiser.

Våre tall viser at mer enn 80 prosent har med seg mobiltelefon med tilgang til Internett (smarttelefon) når de reiser med kollektive transportmidler (figur 1). Men tilgangen vari­erer med alder; i de eldste aldersgruppene har bare halvparten tilgang på smarttelefon når de reiser med kollektivtransport.

Figur 1. Andel som har med seg mobiltelefon med mulighet for oppkobling til Internett når de reiser med kollektive transportmidler

Teknologien brukes flittig. Tre av fire oppgir at de vanligvis tekster når de sitter på kollek­tive transportmidler, og over halvparten fører telefonsamtaler eller leser nyheter. Det er også interessant å merke seg at nær halvparten kom­muniserer via epost, og at 37 prosent er på sosiale medier underveis på reisen.

Figur 2. Hva benyttes mobil kommunikasjons­teknologi til underveis på reiser med kollektive transportmidler?

Interessen for reiseapper er stor: Åtte av ti kollektivbrukere har lastet ned én eller flere reiseapper (figur 3). Det betyr at så godt som alle som har med seg smarttelefon har tilgang på reiseinformasjon via en eller flere apper. Men også her avtar andelen med alder. Blant eldre er det vesentlig færre som har lastet ned reiseapper, selv om de har mulighet til det via smarttelefonen.

Figur 3. Andel av kollektivbrukere som har lastet ned én eller flere reiseapper.

Ulike typer reisende
Basert på resultatene fra spørreundersø­kelsen har vi definert fire hovedgrupper av reisende:

Spill og underholdning: Denne gruppen er «on-line» på reisen, og bruker teknolo­gien for underholdning, informasjonssøk, sosial medier og noe arbeid/studier. Er kjennetegnet av yngre personer som er frekvente brukere av kollektivtransport. Denne gruppen utgjør ca. halvparten av de reisende.

Arbeid og nyheter. Orientert mot produktiv tid underveis på reisen. Er oppkoblet til Internett, og bruker teknologien til å sende og motta epost, samtale og surfe for nyheter. Er overrepresentert blant 35–55-åringer som reiser til/fra arbeid. Ca. hver fjerde reisende tilhører denne gruppen.

SMS og telefoni. Har ikke MKT med tilgang til Internett, men bruker telefonen til SMS og samtale. Aldersmessig overrepresentert blant eldre. Ca. 10 prosent hører hjemme i denne gruppen.

Ikke-brukere. Eldre personer. Noen bringer med seg mobiltelefon, men uten tilgang til nettet, men de fleste har ikke med telefon eller annen kommunikasjonsteknologi. Utgjør i underkant av 10 prosent av de reisende.

Implikasjoner
Det er utvilsomt at bruken av mobile kom­munikasjonsteknologier påvirker kollektivpas­sasjerenes opplevelse og bruk av reisetiden. Muligheten til å jobbe «on-line» om bord er en av flere faktorer som øker tilbøyeligheten til å arbeidspendle over lengre avstander. Men også på korte reiser brukes teknologien for å få unna arbeidsrelaterte gjøremål, og reisetiden blir der­med produktiv arbeidstid.

Resultatene over indikerer imidlertid at det er som underholdnings- og informasjonskanal at kommunikasjonsteknologien gjør seg mest gjeldende på kollektivreiser. Selv om under­søkelsen ikke går inn i konkurranseforholdet mellom transportmidlene, er det rimelig å anta at man ved å endre opplevelsen av reisetiden kan styrke kollektive transportmidlers attrakti­vitet sett opp mot bilen.

Det er også grunn til å spørre om økt til­gang til mobile kommunikasjonsteknologier og muligheten for å være «on-line» på reisen vil påvirke folks opplevelse og verdsetting av rei­setid. Er det like viktig å spare 10 minutter på arbeidsreisen når man underveis kan oppdatere seg på de siste nyhetene på nettavisene og sta­tus for venner på Facebook, gjøre unna eposter eller reflektere over hverdagen med favorittban­det på øret?

På samme tid viser våre resultater at det fortsatt er store aldersmessige forskjeller med hensyn til tilgang til kommunikasjonstekno­logi, hvilken type teknologi man har med seg på reisen og kompetansen til å bruke teknolo­gien (for eksempel laste ned reiseapper). Mer informasjon og tilrettelegging for bedre reise­opplevelser som forutsetter teknologitilgang og -kompetanse fra de reisendes side kan også bidra til ekskludering av enkelte trafikantgrup­per.

Referanser
Engebretsen, Ø., L. Vågane, I. Brechan og A. Gjerdåker 2012. Langpendling innenfor intercitytriangelet. Pendlernes tilpasninger og reisemåter. Transporttilbud og regional utvikling. TØI-rapport 1201/2012.

Hjorthol, R. og M. Gripsrud 2008. Bruk av reisetid om bord på toget. TØI-rapport 983/2008.

Lyons, G., J. Jain, Y. Susilo og S. Atkins 2013. Compa­ring rail passengers’ travel time use in Great Britain between 2004 and 2010. Mobilities, 8(4), 560–579.

comments powered by Disqus