Du er her

KOMMENTAR - Ny regjering, annerledes politikk

Nye vrier i svensk samferdsel

«Svenskene kan vente seg et mer norsk avgiftssystem for personbiler, altså en sterkere klimaprofil,» skriver Gunnar Lindberg i denne kommentaren.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Gunnar Lindberg
Direktør, Transportøkonomisk institutt (TØI)
gli@toi.no

Stefan Löfven underveis til å bli Sveriges nye statsminister. Han representerer Socialdemokraterna. Gunnar Lindberg skriver: «De fleste partiene, både i Alliansen og blant de rødgrønne, vil satse på høyhastighetstog.» Foto: Sosialdemokraterna.

14. september var det riksdagsvalg i -Sverige. Usikkerheten er stor om hvordan den kommende regjeringen vil se ut og hvordan den kommer til å navigere gjennom Riksdagen. Oppslutningen om den sittende regjeringen – Alliansen (Moderaterna, Folkpartiet, Centern og Kristdemokraterna) – falt tilstrekkelig til å gjøre de rødgrønne (Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet) størst, mens Sverigedemokraterna får en balanserende rolle i den kommende Riksdagen.

Transportpolitikken har ikke vært særskilt debattert i Sverige – selv om de rødgrønne har forsøkt å vinne på å kritisere jernbanepolitikken mens Alliansen har løftet fram uenigheten i opposisjonen til veiprosjektet Förbifart Stockholm. Den parlamentariske situasjonen gjør det vanskelig å gjette hva som kommer til å skje, men med en forskyvning av makten over til de rødgrønne, kan Sverige vente seg

  • mer satsing på jernbane
  • tilbakeføring av jernbanevedlikehold til staten
  • kilometeravgifter for lastebiler
  • insitamenter for elbiler og biler som går på fornybart drivstoff


Det siste kommer til å bli gjennomført uavhengig av regjeringssammensetning. Hvis Sverigedemokraterna får stor innflytelse, blir det ingen kilometeravgift og ingen øket køprising, men økte veiinvesteringer.

Jernbanen

Det er først og fremst Miljöpartiet som løfter fram jernbanen som det viktigste transport-politiske tiltaket, både regionalt og nasjonalt. De fleste partiene, både i Alliansen og blant de rødgrønne, vil satse på høyhastighetstog. I Sverige ble det tidlig innført konkurranseutsetting innen vei- og jernbanesektoren, og de rødgrønne vil nå føre jernbanevedlikeholdet tilbake til statlig regi og ikke øke baneavgiftene. Alliansen vil utrede ytterligere en bro til Danmark.

Forskningen viser generelt at høyhastighetstog ikke blir samfunnsøkonomisk lønnsomme i et tynt befolket land som Sverige. Etter at konkurranseutsettingen av jernbanevedlikeholdet ble innført fra 2002, viser resultatene at kostnadene falt med 12 prosent og at kvaliteten ble bedre i visse deler, men dårligere i andre – framfor alt der samme foretak ble sittende lenge med kontrakten. Forskningen taler her om behov for økt kompetanse innen kontraktsforhandlinger. Om tilbakeføring til statlig regi vil lede til bedre vedlikehold, er nok høyst usikkert. Videre peker den transportøkonomiske forskningen på at baneavgiftene i Sverige bør økes.

Lastebiler

Miljöpartiet gikk til valg på å innføre kilometeravgift på lastebiler, mens Alliansen lovet ikke å innføre denne typen beskatning. Avstandsbaserte avgifter på tung trafikk blir vanligere og vanligere i Europa. Ett av motivene er å sørge for at utenlandske lastebilforetak betaler mer, men det finnes også miljømotiv, ettersom avgiftene ofte er differensierte i henhold til lastebilenes miljøegenskaper.

Forskningen viser at kilometerbaserte avgifter er fornuftig med tanke på en riktig avgiftsbelegging av transport, og at avgiftene på tung trafikk bør økes, framfor alt på det dårlige vegnettet. I Sverige utføres det nettopp nå avansert forskning for å finne frem til den «riktige» prisen på ulike vegnett i Sverige. Samtidig viser utredninger at det i første rekke er Norrlands innland og skogindustrien som vil få økte kostnader.

Alliansen vil også tillate en høyere vekt på lastebiler for å minske kostnadene for skog- og gruveindustrien. Omfattende forsøk er gjort i Sverige med 30 meter lange og 90 tonn tunge lastebiler, noe som i de fleste tilfelle viser seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men kanskje nøyer man seg, som i Finland, med å øke til 76 tonn.

Personbiler

Politikken for personbilismen ser mer lik ut mellom de ulike partiene, med en overgang til biler som går på fornybart drivstoff og elektrisitet. Alliansen gikk til valg på et bonus-system for miljøbiler, som betales av økte avgifter på biler som bruker mye bensin eller diesel. Videre vil man ha en sterkere klimaprofil på bilavgiftene, statlig støtte til 10 000 nye ladestolper for elbiler og avgiftsfritak for annengenerasjons biodiesel, HVO (Hydro-treated Vegetable Oil). Centerpartiet vil endog ha miljøpremier før klimasmarte busser og lastebiler.

Her er de fleste partiene enige, og svenskene kan vente seg et mer norsk avgiftssystem for personbiler, altså en sterkere klimaprofil. Forskningen viser at de norske insitamentene virker, men kanskje også at kostnadene for de minskede CO2-utslippene blir høye sammenlignet med kostnadene for andre tiltak i svensk klimapolitikk.

Byer

I byene er det naturligvis mer lokale spørsmål som betones, men satsing på kollektivtrafikk og sykkel finnes i alle partier. I Stockholm vil Miljöpartiet som eneste parti stoppe utbyggingen av den store omkjøringsveien vest for byen, og det vil stenge Bromma flyplass. I Göteborg ville en majoritet av velgerne (57 %) i en særskilt folkeavstemning avskaffe køprisingen, som er blitt innført på forsøksbasis og som finansierer betydelige investeringer i regionen.

Forskningen pleier å trekke fram forsøket med køprising i Stockholm som et godt eksempel på hvordan det går an å gjennomføre upopu-lære tiltak hvis folk først får se hvor effektive de er. Køprisingen (eller miljøavgiftene) i Stockholm reduserte køene og økte framkommeligheten slik forskningen forutsatte, og Stockholmerne (ikke de på utsiden av byen) stemte ja i 2006. I Göteborg er ikke køproblemene like tyngende, og avgiftene blir dermed ikke like effektive. Avgiftene i Göteborg har hovedsakelig en finansierende rolle (som norske bomringer), og transportøkonomisk forskning pleier å peke på at avgifter er en dyr måte å finansiere på i tilfeller der noe alternativt kan finansieres med vanlige skatter. Kanskje er 57 prosent av borgerne i Göteborg transportøkonomer …

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS