Du er her

  • Hjem
  • /
    2014
  • /
    Nr. 09
  • /
    Nytt verktøy bidrar til bedre trafikksikkerhet i Danmark

Med inspirasjon fra Norge:

Nytt verktøy bidrar til bedre trafikksikkerhet i Danmark

Forbedrede kunnskaper om hvorfor vegtrafikkulykker skjer og i neste omgang medfører tap av menneskeliv – dette blir sett som positive resultater av at Danmark i 2010 tok i bruk et nytt verktøy i trafikksikkerhetsarbeidet.

Verktøyet kalles «Den udvidede dødsulykkesstatistik» (DUS). Det har hentet inspirasjon fra et arbeid som Statens vegvesen startet i Norge i 2005, ved å etablere ulykkes-analyse-grupper (UAG) som foretar dybdeanalyser av dødsulykkene i vegtrafikken.

Av Michael W. J. Sørensen, Beate Elvebakk og Terje Assum
Artikkelforfatterne er hhv. avdelingsleder, forsker II og forsker I ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 

Fakta

Evalueringen av DUS

Formålet med evalueringen er å vurdere ressursforbruket i forhold til den økte kunnskapen om dødsulykker. Evalueringen har forsøkt å svare på følgende fire spørsmål:

  1. Hva er produsert og hvordan fungerer kunnskapsdelingen?
  2. Hva har DUS gitt av ny kunnskap, og hva er nytteverdien i forhold til annen ulykkesdata?
  3. Hva kan man lære av de tre første årene; hva fungerer godt og hva kan gjøres bedre?
  4. Av hvem og hvordan er data blitt brukt internt og eksternt?

Evalueringen er basert på tre forskjellige metodetilnærminger:

  1. Dokumentstudier av interne prosedyrer og hjelpeskjemaer samt offentlige dokumenter.
  2. Databaseanalyse av DUS-databasen og analyse av 18 DUS-rapporter om dødsulykker.
  3. Intervjuer med 12 interne og eksterne nøkkelpersoner.

 

 

Skriv fakta her.

 

 

 

Gjennom snart ti år har Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) foretatt dybdestudier av alle dødsulykker i vegtrafikken i Norge. Dette har blant annet bidratt til at mange forskningsprosjekter har fått tilgang til uunnværlige data om hvorfor dødsulykker skjer og hvordan de kan forhindres. Det lignende danske initiativet DUS fra 2010 ser ut til å kunne få en tilsvarende positiv effekt.

DUS, Den udvidede dødsulykkesstatistik, ble etablert som et treårig pilotprosjekt gjennom en bevilgning fra det danske Transportministeriet på 16 millioner danske kroner. Prosjektet er videreført, foreløpig i 2013 og 2014, men med færre midler. DUS tilsvarer en «light»-utgave av norske UAG.

Det danske Vejdirektoratet har bedt norske Transportøkonomisk institutt (TØI) om å evaluere DUS-pilotprosjektet (se faktaboks). Evalueringen er dokumentert i TØI rapport 1301/2014.

Vi konkluderer med at pilotprosjektet er et rimelig tiltak, at det er godt planlagt og gjennomført, at det er godt kjent, at det har bidratt til økt kunnskap om dødsulykker og at nytten av DUS vil øke i takt med nye data fra stadig flere år.

Svakheter ved prosjektet er at funnene i liten grad knyttes opp mot eksponering og forskningsresultater, at det er forskjeller i prioritering og interesse fra de ulike deltakerne og at resultatene brukes mest på overordnet nivå – og i mindre grad til å utvikle og implementere konkrete tiltak.

Formål og organisering av DUS

Formålet med DUS er å forbedre kunnskapen om hvorfor ulykkene skjer og får dødelig utgang, for dermed bedre å kunne målrette trafikksikkerhetsarbeidet i Danmark.

DUS foretar besiktigelse og utvidet analyse av alle dødsulykker i den danske vegtrafikken, og det utarbeides en ulykkesrapport for hver dødsulykke. Dataene legges inn i en ulykkesdatabase. Ulykkesrapportene og databasen er, som i Norge, ikke offentlig tilgjengelige. På tilsvarende måte som i UAG utarbeides det offentlige årsrapporter og tverrgående temaanalyser, der dataene er anonymisert.

DUS er styrt av en prosjektgruppe i Vejdirektoratet, som er ansvarlige for prosedyrer, samarbeid, kommunikasjon samt utarbeidelse av offentlige rapporter. Selve analysene foretas av trafikksikkerhetsmedarbeidere ved Vejdirektoratets regionale tjenestesteder sammen med politi og eventuelt kommunale trafikksikkerhetsmedarbeidere.

595 dødsulykker er analysert de første tre årene. For hver av disse er det skrevet en ca. 10 sider lang rapport, og informasjon er lagt inn i DUS-databasen.

DUS har mange detaljerte og tidlig utviklete prosedyrebeskrivelser, dessuten hjelpeskjemaer og rapportmaler, noe som alt i alt har betydd at DUS-arbeidet fort er blitt effektivt og har fått en relativt ensartet karakter med hensyn til både arbeidsrutiner og rapportering.

DUS-arbeidet ble igangsatt fem år etter at det norske UAG-arbeidet ble påbegynt. Arbeidsrutiner og erfaringer fra UAG har tjent som viktig inspirasjon og lærdom ved etableringen og organiseringen av DUS. UAG har dermed vært en medvirkende faktor til at DUS kom godt i gang.

DUS-rapportene bidrar med mye supplerende informasjon om ulykkene. Denne informasjonen blir analyserbar i DUS-databasen. Materialet er allerede nå etter tre–fire år så omfattende at det kan bidra med nyttige data i ulike prosjekter. Denne styrken vil øke over tid når man får data om enda flere ulykker.

I Norge fikk forskningsmiljøene eksempelvis for alvor øynene opp for UAG-materialets potensial etter ca. fire år med datainnsamling, og UAG-materialet har inngått som data i mange forskningsprosjekter. Det er derfor generelt både ønskelig og viktig at eksterne forskningsmiljøer i Danmark (og Norge) sikres tilgang til slike data om dødsulykker på en enkel måte.

Formidling og produksjon

Resultatene av DUS er beskrevet i tre årsrapporter, en regional rapport, fire temaanalyser, fire artikler og 16 presentasjoner. DUS har eget nettsted, men opplysningene her er i sammenligning med opplysningene fra UAG sparsomme, og nettstedet kan forbedres.

Arbeidet med DUS resulterer samlet sett i en omfattende produksjons-, publikasjons- og formidlingsmengde, særlig sett på bakgrunn av de begrensede ressursene som står til rådighet for prosjektet. Noe av det DUS kan kritiseres for er at det går lang tid før årsrapportene blir publisert.

Som følge av den omfattende formidlingen er det grunn til å tro, basert på intervjuer vi foretok, at DUS og hovedresultatene fra DUS er blitt gjort kjent for dem som arbeider med dansk trafikksikkerhet.

Rapportene vurderes å gi nyttig ny informasjon om dødsulykkene. Det er fremkommet noen kritiske bemerkninger til især de første rapportene. Slike bemerkninger peker eksempelvis på manglende eksponeringstall og på fravær av sammenligning med forskningsresultater. Et nytt system som DUS må imidlertid tillates å ha et visst omfang av «barnesykdommer» og forbedringsmuligheter.

Problemet som hyppigst ble trukket frem av intervjuede informanter var knyttet til datakvaliteten og til hvorvidt datainnsamlingen var tilstrekkelig kompetent og ensartet. Det ble også av mange sett som et problem at ikke alle data blir registrert. Vejdirektoratet ser imidlertid på dette som en kontinuerlig forbedringsprosess. Problemet med registreringen er i noen grad et ressurs- og organisasjonsspørsmål.

Nytteverdi og bruk

DUS utfyller et hull som den vanlige offisielle ulykkesstatistikken og den danske Havarikommissionen for vejtrafikulykker (HVU) ikke fyller. Den vanlige ulykkesstatistikken blir av DUS supplert med blant annet ytterligere informasjon om ulykkes- og skadefaktorer, og HVU blir av DUS supplert med ulykkes- og skadefaktorer fra alle dødsulykker (HVU foretar bare dybdestudier av utvalgte alvorlige ulykker innenfor et valgt tema).

Vejdirektoratet i Danmark anvender DUS-materialet til å utarbeide årsrapporter og temaanalyser, til intern opplæring og en bedre intern forståelse av ulykkene, dessuten til kvalitetssikring av annet statistisk materiale, foruten som grunnlag for forslag og utvelgelse av trafikksikkerhetstiltak samt for å besvare spørsmål fra media, ministerier, Folketinget og bransjeorganisasjoner. DUS anses også å skape en generelt høyere bevissthet rundt de alvorligste ulykkene.

Viktige eksterne brukere av DUS er politiet, Transportministeriet, Justisministeriet, media, Rådet for Sikker Trafik, Færdselssikkerhedskommissionen, Dansk Transport og Logistik samt Trafikstyrelsen. Disse brukerne legger vekt på at de anvender nettopp data som ikke er dekket av den normale ulykkesstatistikken.

Et lønnsomt tiltak

DUS er et rimelig tiltak og har blitt gjennomført uten store organisatoriske endringer. Prosjektet er godt planlagt og gjennomført. Det finnes ikke store samarbeidsproblemer i prosjektet. De problemer prosjektet har møtt, henger sammen med ulik prioritering og interesse fra ulike deltakere, og med begrensede ressurser.

Prosjektet er godt kjent blant relevante aktører i Danmark, og det hersker stort sett enighet om at informasjonen som har kommet frem er solid og nyttig. Blant fordelene som fremheves er spesielt den forbedrede kunnskapen om ulykkes- og skadefaktorer, økt fokusering på atferdsmessige forhold i vegtrafikken og bedre informasjon om faktisk hastighet ved dødsulykker. I tillegg har prosjektet bidratt til kvalitetssikring av data innenfor trafikksikkerhetsområdet generelt, foruten at det har bidradd med en del konkret og detaljert kunnskap som kan benyttes i ulykkesforebyggende arbeid.

De behandlede rapportene holder god kvalitet når det gjelder presentasjon av de faktiske tallene, men knytter i liten grad disse opp mot eksponering, forskningsresultater og funn fra andre land.

DUS har foreløpig spilt størst rolle på et overordnet nivå. Det vil si som bakgrunn for prioritering og politikk – for eksempel den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet – snarere enn for tiltak. Dette er utslag av en bevisst policy, ettersom Vejdirektoratet ikke ønsker å gjennomføre tiltak på grunnlag av et inntil videre begrenset statistisk materiale, og heller ikke ønsker å foreslå tiltak som man ikke vet om vil bli gjennomført.

En generell kritikk mot den utvidede statistikken DUS gir, er at den koster mye og kanskje ikke gir «mest trafikksikkerhet for pengene». Men:

DUS-prosjektets kostnader beløper seg hittil til i alt 21 millioner danske kroner, et beløp som omtrent tilsvarer kostnaden knyttet til én trafikkdrept i Danmark. Dersom den økte kunnskapen har forhindret minst én trafikkdrept på fem år, kan prosjektet sies å ha vært «økonomisk lønnsomt».

Referanse

Elvebakk, Beate; Sørensen, Michael W. J. og Assum, Terje (2014). Den utvidete dødsulykkestatistikk (DUS) i Danmark – Evaluering av pilotprosjektet 2010–2012, TØI rapport 1301/2014, Transportøkonomisk institutt.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS