![]() |
Bred midtoppmerking på E6 i Gudbrandsdalen. Foto: |
Cand.psychol. og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt
På veger som er for smale til å anlegge fysisk midtdeler, dvs. veger smalere enn ca.
I Østfold ble det sommeren 2004 anlagt ny midtoppmerking på en
I Oppland ble det som en del av Statens vegvesens demonstrasjonsprosjekt ”Trafikksikkerhet Lillehammer – med nullvisjonen i sikte” gjennomført oppmerking av midtfelt på en strekning av E6 ved Lillehammer. Denne oppmerkingen bestod av dobbel gul midtlinje (sperrelinje, varsellinje og/eller kjørefeltlinje) med avstand
Vegbredden er
Videoregistrering av sideplassering
Det ble gjennomført analyser av fartsdata fra Statens vegvesens tellepunkter på de to strekningene både før og etter at de nye midtfeltene ble merket opp. I tillegg ble det gjort målinger av sideplassering i ett snitt på hver strekning ved hjelp av videoregistreringer. På strekningen i Oppland ble sideplassering målt både før og etter at midtfeltet ble merket opp. I Østfold ble undersøkelsen gjennomført etter at oppmerkingen var foretatt, slik at det ikke var mulig å skaffe førdata om sideplassering. Det ble derfor gjort målinger på en kontrollstrekning med standard oppmerking. I tillegg ble data for førperioden i Oppland benyttet som sammenligningsgrunnlag for ettermålingene på begge strekningene.
Lavere fart og større sideveis avstand til møtende trafikk
Gjennomsnittsfarten gikk ned med
På forsøksstrekningen i Oppland førte midtopp¬merkingen til en gjennomsnittlig sideforflytning på
Avstanden fra midten etter oppmerking var i samme størrelsesorden også på strekningen i Østfold, med henholdsvis
Som ventet var det en tendens til at bilene kjørte litt lengre fra midten når det var møtende trafikk. Dette gjaldt både før og etter oppmerkingen av midtfelt, og forskjellen i sideplassering mellom biler med og uten møtende trafikk var omtrent den samme før og etter at midtfeltet ble merket opp.
Andelen biler som kjørte så nær midten av vegen at de overskred midtoppmerkingen, var svært lav, bare 2,5 % og 2,6 % på de to strekningene. Dette tyder på at bilistene i svært stor grad tilpasser seg vegoppmerkingen og kjører i det oppmerkede kjørefeltet.
Resultatene for strekningen i Oppland stemmer godt overens med målinger som SINTEF har gjort med en annen målemetode i flere punkter på den samme strekningen (Giæver og Engen, 2005). De fant en gjennomsnittlig endring i sideveis forflytning på
Fartsmålingene stemmer også godt overens med målingene til SINTEF, som viste en reduksjon på mellom 1 og
Vanskelig å generalisere
Det er flere forhold som begrenser muligheten til å generalisere fra resultatene av vår undersøkelse. For det første manglet det førdata for sideplassering for den ene strekningen. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilken av disse typene oppmerking som har størst effekt på kjøreatferd.
For det andre ble fart og sideplassering målt i ulike snitt på strekningene. Da det kan tenkes at farten påvirker sideplasseringen, ville det vært ønskelig med undersøkelser hvor en målte både fart og sideplassering i samme punkt, slik at det var mulig å korrigere for en eventuell slik sammenheng.
For det tredje vet vi ikke om effekten av midtoppmerkingen endrer seg over tid, etter hvert som bilistene blir vant med den. Dette ville det være mulig å undersøke ved å se om det er forskjeller i effekten av oppmerking på kjøreatferd mellom bilister som kjører ofte på strekningen i forhold til dem som kjører sjelden.
Og for det fjerde er det vanskelig å si noe om hva slike endringer i kjøreatferd betyr for sikkerheten, uten at disse resultatene suppleres med ulykkesdata. Det er likevel god grunn til å tro at effekter på sideplassering og fart i den størrelsesorden som er funnet her, bidrar til redusert ulykkesrisiko.
Til tross for disse begrensningene er det derfor en rimelig konklusjon at rent visuelle oppmerkingstiltak kan være effektive for å påvirke både fart og sideplassering, og dermed trolig også føre til større sikkerhet.
Giæver, T., Engen, T. (2005). Evaluering av midtfelt – Lillehammer. Notat 06/05. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn.
Sagberg, F. (2007). Virkning av utvidet midtoppmerking på kjørefart og sideplassering. Sammenligning mellom to typer midtfelt på E6 i Oppland og Østfold. TØI-rapport 884. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen