Opphøyd kryss virker i Danmark – trolig også i Norge

Opphøyd kryss (platåkryss) er kryss hvor hele kryssområdet er hevet til samme nivå som omkringliggende fortau, med ramper opp til det opphøyde kryss-arealet.

Tiltaket benyttes ofte i vikepliktregulerte kryss i tettbygde strøk i både Danmark og Norge. I Danmark er tiltaket særlig populært på skoleveger. Formålet med tiltaket er å redusere fartsnivå og dermed gi en mer trygg skoleveg.

Statens vegvesen (2019) skriver at opphøyd kryss gir økt sikkerhet for gående, syklende og bilister, og at tiltaket er særlig egnet i kryss med et betydelig antall gående, dårlig sikt og svingende busstrafikk.

En gjennomgang av studier fra Danmark, Norge og andre land har litt overraskende vist at det finnes veldig lite kunnskap om den sikkerhetsmessige effekten av opphøyd kryss.

I Trafikksikkerhetshåndboken (Høye, 2015) er det f.eks. bare henvist til en enkelt eldre tysk studie fra 1992 som har undersøkt effekten, og denne studien fant ingen signifikant virkning på antall personskadeulykker.

Da vi ofte bruker tiltaket, men faktisk ikke kjenner den sikkerhetsmessige effekten besluttet Via Trafik på eget initiativ å utforske dette nærmere. Undersøkelsen ble gjennomført sammen med Aalborg Universitet (AAU BUILD) (Jensen m.fl., 2021).

Før- og etterevaluering av 189 kryss

Evalueringen av opphøyd kryss er foretatt for i alt 189 kryss som er blitt ombygget de seneste rundt 20 årene. Kryssene fordeler seg på 51 danske kommuner. I 184 kryss er opphøyd kryss blitt etablert og i fem kryss er tiltaket blitt fjernet.

Estimatet av sikkerhetsmessige effekten er funnet ved å sammenligne antall politiregistrerte ulykker etter ombygning med det forventede antall ulykker hvis det ikke var gjennomført ombygginger i kryssene.

Det forventede antall ulykker etter ombyggingen er beregnet ut ifra antall ulykker i opptil fem år før ombyggingen, som er blitt korrigert i henhold til den generelle ulykkesutviklingen i en passende kontrollgruppe. I tillegg har vi korrigert for tilfeldig høy ulykkesopphopning i førperioden (regresjonseffekt).

Positive sikkerhetseffekter

Vi finner at opphøyd kryss generelt har god effekt, se tabell 1. Vi har således estimert at tiltaket forebygger rundt 25 % av alle ulykker innenfor 50 meters avstand til krysset. Effekten er statistisk signifikant. Tiltaket har større effekt i F-kryss enn i T-kryss, og har en anelse større effekt på materiellskadeulykker end personskadeulykker.

Tabell 1. Estimert effekt i runde tall av etablering av opphøyd kryss i vikepliktregulerte kryss i by i Danmark (alle ulykkestyper). Ekstraulykker er ulykker som politiet har registret, men ikke laget full ulykkesrapport for, da skadene var begrenset. * betyr at effekten er statistisk signifikant.

Dersom man utelukkende ser på kryss hvor det ikke er foretatt andre endringer enn etablering av opphøyd kryss, er det bare 45 av 184 kryss som oppfyller dette. Det vil si at for de øvrige 139 kryssene er det foretatt andre samtidige vegtekniske endringer som kan ha innflytelse på sikkerheten i kryssene.

Undersøkelsen viser kanskje litt overraskende at den positive sikkerhetseffekten er størst når det er laget bare opphøyd kryss uten andre endringer.

Dette skyldes at opphøyd kryss ofte kombineres med tiltak som kan redusere den positive sikkerhetseffekten – tiltak som fjerning av gjennomførte fortau på tvers av sidevegen, fjerning av full stopp og etablering av vanlig ubetinget vikepliktregulering eller snuing av vikeplikten, slik at den tidligere hovedretningen får vikeplikten.

Mest sikker plassering og utforming 

Opphøyd kryss ser ut til å være et godt tiltak i kryss som ligger umiddelbart før, etter eller i en horisontal kurve, og generelt i kryss med dårlig oversikt.

Korte kryssflater på opptil 30 m har trolig den beste sikkerhetseffekten, og effekten avtar jo lengre kryssflaten blir. Dette kan forklares med at den fartsdempende effekten av selve rampene flyttes lengre vekk fra selve kryssområdet, hvor behovet for lav fart er størst.

Studien gir ikke noe entydig svar på om farget belegg i opphøyd kryss har effekt på sikkerheten. Farget belegg kan dog benyttes som et virkemiddel til å øke både oppmerksomheten og trygghetsfølelsen i krysset.

Det samme gjelder skiltning av anbefalt hastighet på 30 eller 40 km/t, som heller ikke – og litt overraskende – ser ut til å gi en ekstra positiv sikkerhetseffekt av opphøyd kryss.

Undersøkelsen viser at opphøyd kryss er et effektivt tiltak mot eneulykker i og rundt vikepliktregulerte kryss, især i F-kryss. Tiltaket har også en særlig god sikkerhetseffekt på venstresvingsulykker fra både primærvegen og sidevegene. Endelig ser tiltaket ut til å ha en positiv effekt på ulykker med myke trafikanter, især syklister og førere av moped.

Større effekt i norske kryss?

Mens de fleste kryssene i tettbygde strøk i Norge er høyreregulert, er det mest vanlig med forkjørsregulering i Danmark. I studien vår inngår således ingen høyreregulerte kryss. Reguleringsformen kan tenkes å ha en ikke uvesentlig betydning for sikkerhetseffekten, og effektestimatene er dermed ikke direkte overførbare til norske kryss.

Det er derfor ønskelig at en tilsvarende studie gjennomføres i Norge for å kunne estimere den norske sikkerhetseffekten. Vi vurderer imidlertid at effekten vil være minst den samme i Norge som i Danmark og trolig større.

Dette forklares med at opphøyd kryss forventes å være særlig velegnet i høyreregulerte kryss, hvor lavere fartsnivå og økt oppmerksomhet kan være ekstra gagnlig.

Referanser

Høye, A. (2015). Trafiksikkerhetshåndboken, kapittel 3.12. Fysisk fartsregulering, Transportøkonomisk institutt.

Jensen, M. L., Sørensen, M. W. J., Madsen, T. K. O. & Thomsen, S. D. (2021). Trafiksikkerhed ved hævede krydsflader i vigepligtskryds – En før-efter ulykkesevaluering. Via Trafik & AAU BUILD.

Statens vegvesen (2019). Fartsdempende tiltak (veiledning). Håndbok V128.