Du er her

Modulvogntogene besto prøveordningen:

Samfunnsøkonomisk lønnsomme

Transportøkonomisk institutt (TØI) har kartlagt de norske erfaringene med bruk av modulvogntog i perioden 2008–2013. Evalueringen viser at å tillate modulvogntog på opptil 25,25 m og 60 tonn, slik det er blitt gjort i prøveperioden, har gitt positive virkninger for næringsliv og miljø. Bruken av modulvogntog har ikke hatt påviselige negative virkninger på trafikksikkerhet eller -avvikling, og den har medført relativt lave kostnader for offentlig sektor. Kort sagt har modulvogntogene vært samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Av Paal B. Wangsness, Inger Beate Hovi og Torkel Bjørnskau
Wangsness er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), der Hovi og Bjørnskau er forskningsledere.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Figur 2. Eksempler på hva som kan regnes som modulvogntog. Kilde: Statens vegvesen.Prøveordningen med modulvogntog har pågått i Norge siden 2008, men transportbransjen har i liten grad benyttet seg av modulvogntog. Den lovlige bruken er avgrenset til 23 hovedstrekninger med tilknytningsstrekninger, og det er langt mellom aktører som har benyttet seg av den.

Det er vanskelig å anslå presist hvor mye modulvogntog brukes, men våre anslag tyder på at slike vogntog har en andel på maksimalt 4,1 % av trafikkarbeidet (målt i antall vognkm) til tunge godsbiler på strekningene som omfattes av prøveordningen. Dette tilsvarer 1,2 % av landets totale trafikkarbeid med tunge godsbiler.

Kartleggingen viser at modulvogntogene i snitt frakter 7 % høyere lastvekt og 47 % større volum enn vanlige vogntog. Dette innebærer at modulvogntogene har en vesentlig høyere andel av transportarbeidet (målt i enten tonnkm eller volumkm) enn de har av trafikkarbeidet.

Næringsliv og miljø klare vinnere

Alle funn peker mot at selv om kostnadene øker per kjørt km, er det vesentlig reduserte kostnader per utført transportarbeid. På grunn av dette er det et sterkt ønske fra næringen om å opprettholde eller utvide dagens nett for modulvogntog (se figur 1). Dette kommer fra både speditører/lastebileiere og lastebilsjåfører, både brukere og ikke brukere av modulvogntog.

Figur 1

Modulvogntogene kan frakte mer gods per tur, og har lavere drivstofforbruk per mengde gods, enn vanlige vogntog. I snitt er drivstofforbruket 11 % lavere per tonnkm, med tilsvarende lavere nivå på utslipp av CO2 og NOX. Nivåene for PM-utslipp er beregnet til å være enda lavere. Danske og nederlandske målinger tilsier at modulvogntog heller ikke har merkbare effekter på støy sammenlignet med vanlige vogntog.

Sikkerhet og framkommelighet

For både sikkerhet og framkommelighet i trafikken har modulvogntog noen positive effekter (f.eks. har enkelte kjøretøykombinasjoner svært gode sporings- og stabiliseringsegenskaper) og noen negative (f.eks. noe lengre bremsetid på de bakre hjulene). For flere av de negative effektene finnes avbøtende tiltak. Vi har heller ikke funnet noen alvorlige ulykker der modulvogntog har vært involvert i Norge i løpet av prøveperioden. I tillegg peker erfaringer fra Sverige, Danmark og Nederland i retning av at sannsynligheten for ulykker er den samme eller lavere for modulvogntog enn for vanlige vogntog.

Vår vurdering er at dersom et modulvogntog erstatter et vanlig vogntog én til én, blir sikkerhet og fremkommelighet marginalt forverret. Men ettersom dagens praksis tilsier at ett modulvogntog erstatter 1,2 til 1,5 ordinære vogntog, noe som fører til færre vogntog på veiene, vurderes det således som en marginal forbedring for både sikkerhet og framkommelighet.

Det samfunnsøkonomiske regnskapet

Kostnader som prøveordningen har påført offentlig sektor, har primært vært knyttet til utekontroll og administrasjon hos Statens vegvesen. Samlet har disse kostnadene vært om lag 10 mill. kr i løpet av perioden 2008–2013. Effekten modulvogntog har hatt på infrastruktur, sammenlignet med vanlige vogntog, er vurdert som minimal.

Når kostnadsvirkningene settes sammen med de skisserte nyttevirkningene skissert, kan det samfunnsøkonomiske regnestykket fra prøveordningen oppsummeres som i tabell 1.

Tabell 1

Ulike scenarioer

Evalueringen har primært sett på norske erfaringer med modulvogntog mellom 2008 og 2013, hvor vogntogene har kjørt på et begrenset veinett der de i liten grad har vært i konkurranse med jernbanetransport. For å kunne danne forventninger om hvordan bruken av modulvogntog kan se ut i fremtiden, gjennomførte vi noen beregninger ved hjelp av Nasjonal Godstransportmodell. I den langsiktige tilpasningen viser beregningene at modulvogntog vil utføre 53 % av innenlands transportarbeid (tonnkm) på vei. Denne overføringen til modulvogntog kommer på bekostning av reduksjoner i transportarbeid for vanlige vogntog, sjø og bane på henholdsvis 51 %, 2 % og 13 %.

Modellen overvurderer imidlertid hvor stor andel av transportarbeidet modulvogntog kan oppnå, og hvor stor reduksjon det vil bli for de andre transportformene. Det skyldes at beregningene er basert på en forutsetning om at modulvogntog kan kjøres på alle strekninger i landet. Modellen tar heller ikke hensyn til at noen strekninger alltid vil være uegnet, dessuten ikke hensyn til at modulvogntog vil være lite egnet på fjelloverganger og smale veier vinterstid.

Modellberegningene peker mot 4,5 % flere tonnkm på vei i året, men med totalt 2,2 % færre tunggodsbiler på veiene, til tross for overføringene av gods fra sjø og bane. Selv om det er en målkonflikt mellom å tillate modulvogntog og overføring av gods fra vei til sjø og bane, innebærer ikke en generell tillatelse til bruk av modulvogntog en netto økning av negative eksterne virkninger som gjør det samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Modellkjøringene viste også at overføringen fra bane og sjø til modulvogntog kan bli helt nøytralisert med en 50 % økning i drivstoffpris.

Konklusjon

Gjennom prøveordningen har vi funnet ut at modulvogntog kan gi mer effektiv og miljøvennlig godstransport på noen få veistrekninger med god standard, samtidig som trafikksikkerhet og trafikkavvikling ikke forverres.

Gevinstene av å opprettholde dagens tillatelser for hvor det kan kjøres modulvogntog, mer enn oppveier kostnadene.

Visse utvidelser av modulvogntognettet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Gevinstene vil være størst der det er størst potensial for å overføre gods fra vanlige vogntog til modulvogntog, der tilpasningsbehovet for veinettet er lavest og der det er liten konkurranse til andre transportformer. Ellers er det ingen grunn til budsjettmessig å vurdere tilpasninger for modulvogntog på noe annet vis enn andre samferdselsprosjekter.

Øvrige momenter

For veien videre vurderer vi det som viktig å styrke Statens vegvesens kjøretøykontroller i den hensikt å påse at krav til dekk, bremser, last osv. er oppfylt når det gjelder tunge kjøretøy generelt og modulvogntog spesielt. Vår oppfatning er videre at man kan utvide områdene for bruken av modulvogntog, men at Statens vegvesen bør etablere klare, objektive og målbare kriterier for dimensjons- og sikkerhetskrav som de enkelte veistrekningene må tilfredsstille for å tillate bruk av modulvogntog. For å lette prosessen med søknader og etablering av tilknytningsstrekninger, kan den danske Virksomhedsordningen tjene som et eksempel til etterfølgelse. 

Referanse
Wangsness, P.B., Bjørnskau, T., Hovi, I.B., Madslien, A., og Hagman, R. (2014). Evaluering av prøveordning med modulvogntog. TØI-Rapport 1319/2014. Oslo. Transportøkonomisk Institutt

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS