Samkjøringsprosjekt i grøften

«Spontan samkjøring», som var ledet av nå pensjonert prosjektleder Arild Eggen i Statens vegvesen, skulle få bergenserne til å bli mer bevisste på samkjøring.

Til veivesenets magasin, Vegen og vi, uttalte Eggen i 2012 at hvis ikke «Spontan samkjøring» ville spare Bergensområdet for noen hundre millioner kroner årlig, fem år etter åpningen, ville han bli skuffet.

Det målet ble aldri nådd. Prosjektet klarte slett ikke å få bergenserne til å samkjøre, i hvert fall ikke så det monnet. I høst ble «Spontan samkjøring» lagt ned etter at det ikke lenger fikk videre offentlig finansiering.

Egen app

Ifølge Ivar Christiansen, sjefingeniør i Vegdirektoratet, var «Spontan samkjøring» et innovativt prosjekt. Han understreker at han selv ikke deltok i prosjektet, men var med i det siste møtet i styringsgruppen for «Spontan samkjøring». Selv om prosjektet nå er avsluttet, er Christiansen overbevist om at prosjektet vil gi noe tilbake i form av erfaring og kompetanse.

– Vi er i dag blant de fremste i verden på kompetanse rundt rushtidssamkjøring. Vi har fått kunnskap og erfaring som vi kan bygge videre på.

«Spontan samkjøring» ble etablert som et samarbeidsprosjekt der Statens vegvesen jobbet sammen med eksperter fra ITS Norge, IT-selskapet Triona AS, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og ni større bedrifter.

Gjennom en omfattende serie med møter, konferanser og seminarer forsøkte prosjektet å skape interesse for samkjøring. Det ble også laget informasjonsvideoer og utført tester.

Som en del av prosjektet ble det utviklet en egen app – HentMEG – som skulle gjøre det enklere for trafikanter som ville satse på samkjøring. IT-selskapet Triona utviklet appen i samarbeid med Statens vegvesen.

HentMEG ble imidlertid aldri noen suksess og fikk ikke et tilstrekkelig antall brukere. Brukerne oppfattet den for tungvint i bruk, og særlig det at en måtte planlegge i forveien, gjorde den mindre attraktiv.

Urealistisk

Kristian Amlie i Norsk institutt for samkjøring, en relativt ny interesseorganisasjon som fremmer alle tilgjengelig samkjøringsapper, mener at Statens vegvesen ikke var rette organ for å utvikle en app for massemarkedet. Overfor Samferdsel understreker han ikke desto mindre at mye positivt skjedde i «Spontan samkjøring»

– Men istedenfor å utvikle en ny app, burde Statens vegvesen i større grad ha satset på allerede eksisterende apper. Det kan også være at Statens vegvesen rett og slett var for tidlig ute med dette prosjektet, sier Amlie.

Ifølge Amlie var det urealistisk å tro at et statlig prosjekt kunne få til å utvikle en egen app. Istedenfor kunne veivesenet ha satset på å utvikle en standard for samkjøring, som beskriver virkemåte og integrering med andre løsninger som blant annet reiseplanleggere, bomstasjoner og parkeringsanlegg.

– Flere internasjonale apper har vært i bruk i Bergen, særlig Carma Carpooling viste seg tidlig å være liv laga. Det ble imidlertid avslutte i oktober, men hadde da 3364 brukere i Bergen. Nå er det samkjøringsappen SammeVei som er mest populær, forteller Amlie.

Kristian Amlie viser til Frankrike, der samkjøring har vært en stor suksess. Over 10 millioner samkjøringer er registrert i løpet av siste kvartal. Der brukes appen Blablacar, som ennå ikke er lansert i Norge.

Har gitt nyttig kunnskap

Ivar Christiansen i Vegdirektoratet understreker at appen bare var en liten del av prosjektet, men den delen som har fått mest fokus.

– Gjennom «Spontan samkjøring» ble det prøvd ut ulike måter å stimulere til samkjøring på med en offentlig forankring. Alt i alt synes jeg at dette prosjektet har gitt veimyndighetene en god start, kunnskap og erfaringer som vi kan bygge videre på, sier han til Samferdsel.

Vegdirektoratet holder nå på med en veileder for arbeid med å stimulere til økt samkjøring, i hovedsak basert på den kunnskapen som er blitt ervervet gjennom prosjektet i Bergen.

Christiansen peker på at sju–åtte år med forskning og utvikling på rushtidsamkjøring er unikt i verden. Prosjektet nådde ikke de praktiske samkjøringsmålene, men må regnes som vellykket i kraft av kunnskapen det har brakt frem, skriver han i et oppsummerende notat.

I sluttrapporten heter det at prosjektets økonomi totalt har vært på 45,5 millioner kroner, hvorav 27 millioner er tilskudd fra eier og samarbeidspartnere og 18,5 millioner er egeninnsats.