Du er her

Separert infra­struktur = flere syklister

  • I en markedsundersøkelse om sykkel i fire norske byområder har Urbanet Analyse funnet at godt tilrettelagt og separert infrastruktur er det viktigste sykkeltiltaket for å få flere til å sykle mer.
  • Hele 90 prosent av deltakerne i undersøkelsen ville valgt en 15 minutters sykkeltur med tilrettelegging for sykkel hele veien, framfor en 10 minutters sykkeltur uten noen form for tilrettelegging.
Av Tanja Loftsgarden, Ingunn Opheim Ellis og Arnstein Øvrum
Artikkelforfatterne er utredere i Urbanet Analyse

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

SykkelfeltInnenfor det Transnova-støttede prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i fire byområder» har Urbanet Analyse gjennomført en markedsundersøkelse i byområdene Oslo, Kristiansand, Stavanger/Sandnes og Bergen (Loftsgarden, Ellis og Øvrum 2015). Undersøkelsen besto av en spørreundersøkelse om sykkelbruk og tilfredshet, samt en verdsettingsundersøkelse av ulike egenskaper ved sykkelreiser.

Med godt over 4000 respondenter gir undersøkelsen ny kunnskap om hvilke sykkeltiltak som er mest effektive for å få flere til å sykle i norske byområder.

Gode forhold gir mye sykling

Resultatene viser at mange av respondentene sykler en god del. Omkring 40 % av utvalget sier at de sykler flere ganger i uka, og 23 % oppgir at de sykler ukentlig/månedlig. På den andre siden sier 35 % av utvalget at de sjelden eller aldri sykler.

Det er imidlertid store forskjeller i sykkelbruken mellom byområdene. Det sykles mest i Kristiansand og Stavanger/Sandnes, og mindre i Oslo og Bergen (fig 1).

Figur 1. Andel av utvalget som sykler ofte, av og til og sjelden/aldri. Alle respondenter, N=4210.

Undersøkelsen viser også en sammenheng mellom sykkelaktivitet og kjønn/alder, der den typiske syklisten er en mann i alderen 35–55 år. Her er det likevel interessante forskjeller mellom byene.

I Kristiansand, der man sykler mest, er det en høy andel kvinner som sykler ofte og et bredt mangfold av ulike alderskategorier. I byområdene Bergen og Oslo, der sykkelaktiviteten er lav, er det færre kvinner, yngre og eldre som sykler ofte.

I Kristiansand, der man sykler mest, er man svært fornøyd med sykkelforholdene. Syklistene sykler i hovedsak på gang- og sykkelveg, og opplever det som svært trygt å sykle.

I Stavanger/Sandnes er det også relativt høy sykkelaktivitet, og syklistene er godt fornøyd med forholdene. Mye av syklingen foregår på gang- og sykkelveg, og syklistene føler seg i hovedsak trygge.

I Oslo og Bergen, der man sykler minst, er syklistene misfornøyd med forholdene. I disse byene foregår mye av syklingen i vegbanen, uten tilrettelagt infrastruktur, og mange opplever det som utrygt å sykle.

Behov for målrettede tiltak

Mange oppgir at de ikke sykler fordi det er enklere å bruke bilen. Her er det imidlertid store forskjeller mellom byområdene.

I Kristiansand og Stavanger/Sandnes er det i hovedsak at bilen er enkel å ta i bruk som oppgis som hovedgrunn for å ikke sykle. Deretter oppgis for lange avstander som en viktig årsak. I Oslo og Bergen oppgir de fleste dårlige forhold for sykkel som hovedgrunn for ikke å sykle. Her er det både for dårlig infrastruktur og trafikkfare som er viktige årsaker til ikke å sykle.

På spørsmål om hvilket transportmiddel man vil bruke dersom man ikke sykler, viser det seg å være forskjeller mellom byområdene. Selv om de fleste vil gå på korte reiser (≤ 3 km), er det mange som vil bruke bil, særlig i Stavanger/Sandnes (39 %) og Kristiansand (31 %).

Undersøkelsen viser slik et behov for både å tilrettelegge bedre for sykkel og å gjøre bilen mindre attraktiv. Det er imidlertid noen forskjeller mellom byene som tilsier ulike prioriteringer av tiltak.

I Oslo og Bergen er det viktig å prioritere mer tilrettelagt infrastruktur for syklistene. I Kristiansand og Stavanger/Sandnes er det også viktig å etablere mer infrastruktur, men skal en få flere til å sykle i disse byområdene, som allerede har mange syklister, er det trolig behov for å innføre mer restriktive tiltak mot bilen.

God infrastruktur viktigst

Som del av undersøkelsen ble det også gjennomført en verdsettingsundersøkelse.1 Metoden gir grunnlag for å måle trafikantenes vektlegging av ulike faktorer i en reise. Vektleggingene kan brukes til å beregne sannsynligheter for valg mellom ulike reiser, og den totale belastningen ved disse reisene. I vår verdsettingsundersøkelse har vi sett på faktorene reisetid, hvilken type infrastruktur man sykler på, trafikkmengde, og konfliktpunkter i form av kryss, andre trafikanter mv.

Verdsettingsundersøkelsen viser at godt tilrettelagt infrastruktur er viktig i alle byområdene. Å sykle i vegbanen oppleves 2,6 ganger så belastende som å sykle på gang- og sykkelveg, mens det å sykle på sykkelfelt oppleves 1,4 ganger så belastende som å sykle på gang- og sykkelveg. Selv om det å sykle på gang- og sykkelveg er å foretrekke framfor sykkelfelt, er type tilrettelegging mindre viktig enn at det er tilrettelagt med en eller annen form for infrastruktur2.

Videre er det en belastning å sykle i mye trafikk. Det er 1,4 ganger så belastende å sykle i middels trafikk som i lite trafikk, og 2 ganger så belastende å sykle i mye trafikk. Å stoppe for kryss underveis er også en stor ulempe, og hvert kryss tilsvarer nesten 3 minutter ekstra reisetid. Dette er særlig belastende for dem som sykler ofte og langt.

Selv om trafikkmengde og kryss har betydning for hvordan sykkelturen oppleves, anses dette som mindre viktig enn hvilken type infrastruktur man sykler på.

De som sykler sjelden eller aldri har en høyere vektlegging av både infrastruktur og trafikkmengde enn dem som sykler ofte3. De som sykler sjelden ser dermed ut til å foretrekke trygghet framfor raskeste mulig reisetid. Også de som sykler ofte er opptatt av trygghet, men denne gruppen tar i større grad også hensyn til andre faktorer når de velger mellom ulike sykkelreiser.

Det er større forskjeller i vektlegging av ulike sykkeltiltak mellom ulike typer syklister enn mellom byområdene. Forskjellene vi finner mellom byene skyldes trolig ulik sammensetning av type syklister og hvor mye man sykler i byområdene.

En gjennomsnittlig sykkeltur oppleves langt mer belastende blant dem som sykler sjelden enn blant dem som sykler ofte. Dette skyldes først og fremst at reisen innebærer en del sykling i vegbanen. Å erstatte sykling i vegbanen med separat gang- og sykkelveg representerer dermed en langt større tilbudsforbedring for dem som sykler sjelden enn for dem som sykler ofte.

Bedre og separert infrastruktur gir dermed størst etterspørselseffekt i form av økt sykling, særlig blant dem som sykler sjelden.

Undersøkelsen viser at syklistene verdsetter infrastruktur som separerer de syklende fra bilen. Nullvekstmålet innebærer at langt flere må gå og sykle i årene framover, noe som tilsier at man må planlegge for økt kapasitet. Dette gir grunnlag for å vurdere andre sykkelløsninger, der man også separerer de gående fra de syklende, f.eks ved sykkelveg med fortau e.l. En slik sykkelløsning gjør det trygt å sykle for alle grupper av syklister, og kan samtidig være attraktiv for de gående. 

 

Kilder:
Balcombe, R., Mackett, R., Paulley, et.al 2004. The demand for public transport: a practical guide. Transportation Research Laboratory, London.

Loftsgarden, Tanja, Ellis, Ingunn og Arnstein Øvrum (2015): Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. UA-rapport 54/2015.

Fotnoter:
1) Verdsettingsundersøkelser kalles også samvalgsundersøkelser eller Stated Preference-undersøkelser.
2) Sykkelveg (med eller uten fortau) var ikke et tiltak i undersøkelsen, da dette er et lite brukt tiltak i byområdene, og kjennskapen til tiltaket anses å være dårlig eller manglende.
3) Sykler ofte: sykler minst hver 14. dag.

  • thumbnail
  • thumbnail
  • thumbnail

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS