Du er her

Tvilsomt om belønning kan brukes i stor skala for å fremme

Sikrere og mer miljøvennlig trafikk

Det har lenge vært hevdet at belønning virker bedre enn straff. Men det er først de siste 10–15 år teknologien har gjort det mulig å observere bilføreres atferd på en slik måte at sikker og miljøvennlig atferd kan belønnes.

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Forskningsleder, Transportøkonomisk institutt (TØI).

Av Rune Elvik
rune.elvik@toi.no
Illustrasjonsfoto: F. Dahl.

I en slik sammenheng er det gjort flere forsøk med belønning. Belønning kan være meget effektivt, men har også sine problematiske sider. Alt i alt er det tvilsomt om belønning kan brukes i stor skala for å fremme sikrere og mer miljøvennlig trafikk.

Bilen er allerede langt på vei en datamaskin. Man trenger ikke mye ekstrautstyr for å kunne registrere førerens atferd i stor detalj. Teknologi som registrerer føreratferd er benyttet i en rekke forsøk der man har belønnet førere for å:

  • Kjøre mindre
  • Unngå å kjøre i rushtiden
  • Overholde fartsgrenser
  • Holde god avstand til forankjørende
  • Unngå å kjøre om natten

Alle forsøk med belønning er, i grove trekk, lagt opp på samme måte. Det settes av en sum penger som føreren kan få utbetalt dersom han eller hun i en viss periode, ofte noen uker eller en måned, konsekvent utfører den atferd som belønnes. Hvis føreren ikke gjør det, for eksempel kjører over fartsgrensen, trekkes det fra et beløp. Jo sjeldnere føreren gjør det som belønnes, desto mer trekkes fra. En fører som ikke gjør det som belønnes i det hele tatt, får ingen belønning. En fører som alltid gjør det som belønnes, får hele belønningen.

Det varierer hvor stor belønningen er. I et dansk forsøk der man belønnet førere for å overholde fartsgrensen, var den maksimale belønningen 700 euro (nesten 6000 kroner).

Belønning virker, men …
De forsøk som er gjort viser at belønning virker. Det kan faktisk ha meget stor virkning. Figur 1 viser sammenhengen mellom belønning for å overholde fartsgrensen og nedgang i fartsovertredelser. Belønning er angitt som «effektiv belønning». Det vil si at det er antatt at dersom fartsovertredelser reduseres med 50 %, får man 50 % av belønningen. Fartsovertredelser er andelen av kjørelengden over fartsgrensen. Hvis man reduserer denne andelen fra 20 % til 10 %, er det en 50 % nedgang.

Figur 1 viser at fartsovertredelser er redusert med opptil 80 % med belønning. For de andre typene atferd man har forsøkt å belønne, er virkningene mindre. Belønning for å unngå å kjøre i rushtiden har vært effektivt. Belønning for å få folk til å kjøre mindre generelt eller unngå å kjøre om natten har hatt relativt små virkninger.

I alle belønningsforsøk som er utført til nå, har det vært frivillig å delta. Det betyr at det bare er de mest motiverte som har valgt å delta. I forsøkene med belønning for å holde fartsgrensen, var det bare førere som allerede før forsøkene i stor grad overholdt fartsgrensen som ville delta. Det kostet dem lite. Siden disse førene allerede hadde lite fartsovertredelser, trengte de ikke å endre atferden så mye for å oppnå belønningen.

En slik selektiv rekruttering gjelder trolig alle belønningsforsøk som er gjort til nå. Resultatene viser dermed ikke hva man kan oppnå med belønning blant førere flest, bare hva man kan oppnå i en spesielt motivert gruppe. Det er følgelig tvilsomt om resultatene kan sies å gjelde for alle førere.

Ingen læringseffekt
Når man bruker belønning i barneoppdragelse eller andre sammenhenger, er det gjerne som et middel til å lære. Barnet lærer å gjøre det som fører til belønning, forstår at det er det riktige å gjøre og fortsetter å gjøre det når belønningen forsvinner, eller kanskje kommer sjeldnere.

Bilførere ser ikke ut til å lære noe av å bli belønnet. Så fort belønningsforsøkene var over, forsvant virkningen, og atferden ble akkurat som den var før belønning ble innført. Ja, selv de nokså lovlydige bilistene som deltok i belønningsforsøk for å holde fartsgrensene, økte overtredelsene igjen når det var slutt på belønningen.

Skal belønning ha en varig virkning, ser det derfor ut som om den må opprettholdes i all fremtid.

Dyrt tiltak
Figur 1 viser at store belønninger har større virkning enn små belønninger. Men virkningen er avtakende. Kurven flater ut. Skal man redusere fartsovertredelsene med mer enn 80 %, må det derfor virkelig store belønninger til. En nyttekostnadsanalyse viser at det ikke lønner seg å gi store belønninger til bilførere i sin alminnelighet.

Da er de beløp man utbetaler i belønning regnet som en samfunnsøkonomisk kostnad ved tiltaket. Man kunne velge å betrakte belønningen som en overføring, ikke en kostnad. I så fall skal ikke beløpene man betaler i belønning regnes med. Det ble likevel vurdert som mest riktig å betrakte belønningene som en tiltakskostnad. Betaler man dem ikke, oppnår man heller ingen virkning.

Problemet med å belønne alle bilførere, for eksempel for å overholde fartsgrenser, er at man da ville belønne en god del bilister som ville ha gjort dette uansett. Man så å si kaster bort en god del penger på å belønne dem som er lovlydige uansett.

Skal lovlydighet belønnes?
Det kan virke bakvendt, og etisk betenkelig, å belønne lovlydig atferd. Det er uansett ikke et prinsipp som kan brukes for alle lovbrudd. Skal vi belønne folk for ikke å begå innbrudd, ran eller overfall? Hvordan kan vi få noe begrep om de lovbrudd som ikke begås? Det synes i det minste klart at man vil støte på betydelige praktiske problemer her. Når det gjelder alvorlige lovbrudd, for eksempel drap, virker tanken om å belønne folk for ikke å begå slike handlinger en smule absurd.

Kanskje det er fordi lovbrudd i trafikken, med få unntak, betraktes som bagatellmessige og ikke er gjenstand for noen moralsk fordømmelse at noen har kommet på den tanken at man kan belønne folk for å følge trafikk-reglene. 

Denne artikkelen bygger på forskning utført i EcoEnvi-prosjektet, et prosjekt finansiert av Forskningsrådet under Miljø-2015 programmet.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS