Slik kan nedgangen i stygge trafikkulykker forklares

Men også økt bruk av bilbelter og en spesielt stor nedgang i risikoen for å bli drept eller hardt skadd blant unge bilførere har bidratt. 

Til sammen kan de faktorer som er undersøkt forklare 59 % av nedgangen i antall drepte eller hardt skadde i perioden 2000–2019. Forklaringsbidraget er usikkert og kan ligge mellom 54 % og 64 %.

Nedgang i drepte eller hardt skadde

I 2000 ble 1606 mennesker drept eller hardt skadet i trafikken i Norge. I 2019 var tallet redusert til 673. Det er en nedgang på litt mer 58 %. 

Figur 1 viser utviklingen av antall drepte eller hardt skadde i perioden 2000–2019 og en trendlinje tilpasset til tallene.

Figur 1: Utvikling i antall drepte eller hardt skadde i trafikken 2000-2019

Trendlinjen viser en nedgang på 54,1 %. Det er trendlinjen som er lagt til grunn i studien av hva som forklarer nedgangen i antall drepte eller hardt skadde, siden vi ikke forsøker å forklare endringene fra år til år, men nedgangen i perioden som helhet.

Tre hovedgrupper av faktorer

Det er veldig mye som påvirker antall drepte eller hardt skadde i trafikken. Vi har skilt mellom tre hovedgrupper av faktorer:

1.    Trafikksikkerhetstiltak
2.    Endringer i trafikantatferd
3.    Øvrige samfunnsmessige utviklingstrekk

Trafikksikkerhetstiltak omfatter store og små tiltak på vegnettet, nytt sikkerhetsutstyr på biler, utbygging av automatisk trafikkontroll og ny lovgivning. 

Endringer i trafikantatferd omfatter en tendens til lavere fart, særlig etter 2006, økt bruk av bilbelter og økt bruk av sykkelhjelm. 

I gruppen øvrige samfunnsmessige utviklingstrekk inngår trafikantgrupper som i perioden etter 2000 har hatt en spesielt stor nedgang i antall drepte eller hardt skadde. Dette gjelder barn, personbilførere under 25 år og over 75 år, og personbilpassasjerer under 25 år.

Hva ville skjedd uten?

For å si noe om hva en bestemt faktor kan ha bidratt med til å redusere antall drepte eller hardt skadde spør vi: Hva ville ha skjedd uten denne faktoren?

For eksempel: Hva ville ha skjedd dersom man ikke hadde bygget en kilometer ny motorveg etter 2000? Hva ville ha skjedd dersom farten ikke hadde gått ned? og så videre.

Hvis man, for eksempel, ikke hadde bygget noen nye motorveger, ville høyst sannsynlig antall drepte eller hardt skadde ha vært høyere. Det kan vi hevde, fordi forskning har vist at motorveger reduserer antall drepte eller hardt skadde.

Vi vet hvor mange kilometer ny motorveg som er bygget etter 2000. Vi vet også hvor mange drepte eller hardt skadde det var på de aktuelle strekningene før disse vegene ble bygget. Da kan vi beregne hvor mye høyere antall drepte eller skadde ville ha vært i perioden 2000–2019 dersom vegene ikke var bygget.

På denne måten har vi for hver faktor beregnet hvor mye høyere antall drepte eller hardt skadde ville ha vært hvert år i perioden 2000–2019 uten denne faktoren. Når vi legger sammen bidragene fra faktorene, kommer vi til et høyere antall drepte eller hardt skadde enn det faktisk var et gitt år. Trendlinjen i figur 1 viste 1479 drepte eller hardt skadde i 2000, 679 i 2019; en nedgang på 800.

59 % av nedgangen forklart

Vi har beregnet at de faktorer som inngår i studien kan forklare 59 % av nedgangen i antall drepte eller hardt skadde fra 2000 til 2019. Det betyr at uten disse faktorene, ville det i 2019 ha vært 1149 drepte eller hardt skadde i stedet for 679.

Differansen mellom 1149 og 679, 470 drepte eller hardt skadde, utgjør 59 % av hele nedgang på 800 drepte eller hardt skadde i perioden. Det betyr at vi ikke kan forklare nedgangen fra 1479 drepte eller hardt skadde til vårt beregnede tall på 1149 i 2019.

Mange bekker små

Akkurat som er det veldig mange faktorer som kan regnes som «årsaker» til antall drepte eller hardt skadde i trafikken, er det også veldig mange faktorer som bidrar til å redusere antall drepte eller hardt skadde.

Figur 2 viser det prosentvise bidraget fra ulike faktorer til å forklare nedgangen i antall drepte eller hardt skadde i perioden 2000–2019.

Figur 2: Prosentvis bidrag fra ulike faktorer til å forklare nedgang i antall drepte eller hardt skadde i trafikken fra 2000 til 2019

Summen av faktorene i figur 2 er 100 %, som tilsvarer 470 færre drepte eller hardt skadde i 2019 enn det ville ha vært uten disse faktorene.

Det største bidraget kommer fra tendensen til lavere fart. Denne tendensen kan påvises etter 2006, for noen fartsgrenser etter 2004. Pålitelige data om fart før disse årene finnes ikke. 

Tabell 1 viser hvor store endringene i fart er ved de ulike fartsgrenser.

Nedgangen i gjennomsnittsfart er størst ved de laveste fartsgrensene, om lag 3,5 km/t. Minst er fartsnedgangen ved fartsgrense 100 km/t. Fartsgrensen 110 km/t har bare eksistert siden 2014 og kunne derfor ikke inngå i studien.

Tabell 1: Endringer fra 2006 til 2019 i gjennomsnittsfart og 85 % fraktil fart ved ulike fartsgrenser

85 % fraktil fart er den farten 85 % holder seg under. Nedgangen i 85 % fraktil fart er, stort sett, litt større enn nedgangen i gjennomsnittsfart. Det betyr at de som holdt en høy fart har redusert farten mer enn de som holdt en lavere fart.

Andre viktige bidrag til færre drepte eller hardt skadde i perioden 2000-2019 kommer fra tiltak på vegnettet og sikrere biler.

Andelen av trafikken som utføres med biler som har elektronisk stabilitetskontroll, frontkollisjonsputer og sidekollisjonsputer har økt betydelig og nærmer seg nå 100 %.

For autonom cruisekontroll og feltskiftevarsler er andelen av trafikken lavere, og disse systemene vil bidra til færre drepte eller hardt skadde i årene som kommer.

Usikre resultater

Når man skal legge sammen bidragene fra flere faktorer som påvirker antall drepte eller hardt skadde, kan det gjøres på flere måter. Vi har skilt mellom tre måter å gjøre det på. 

Hovedresultatene bygger på den metoden som gir «minst ekstreme» resultater. Figur 3 viser hvordan resultatene kan variere avhengig av hvordan vi beregner det samlede bidraget fra alle faktorer til å redusere antall drepte eller hardt skadde i perioden 2000–2019.

Vårt beste anslag er at 59 % av nedgangen i antall drepte eller hardt skadde er forklart. Usikkerheten går fra 54 % til 64 %. Dette er ikke en statistisk usikkerhet, men usikkerhet om hvilken metode som er best for å beregne de samlede virkninger av de faktorer som har bidratt til nedgang i antall drepte eller hardt skadde.

Har vi fått med alt?

Undersøkelsen omfatter bare faktorer vi kan rekonstruere år for år i perioden 2000–2019, eller for en vel avgrenset periode i dette tidsrommet. 

Mange faktorer som kan ha bidratt til færre drepte eller hardt skadde er utelatt. Dette gjelder for det første alle tiltak på kommunale veger. Slike tiltak vet vi nesten ingen ting om. Deres mulige bidrag kan derfor ikke beregnes. 

For det andre er økt bruk av fartsgrensene 30 og 40 km/t ikke tatt med. Vi vet at disse fartsgrensene er blitt mer vanlige, men opplysningene er for mangelfulle til å beregne virkninger av dette.

Endringer i promillekjøring er heller ikke med. Det har vært vegkantundersøkelser om omfanget av promillekjøring enkelte år i perioden, men de andre årene vet vi ikke noe om.

Figur 3: Betydning av metode for å beregne kombinerte bidrag fra alle faktorer

Vil nedgangen fortsette?

En ting er hva som har skjedd. Mange lurer sikkert på om nedgangen i antall drepte eller hardt skadde vil fortsette. Det korte svaret er ja. Men nedgangen blir kanskje ikke like sterk som den har vært i perioden 2000–2019.

Nedgangen i fart, for eksempel, kan ikke fortsette i all framtid. De aller fleste biler har stabilitetskontroll og kollisjonsputer; disse tiltakene har vi allerede høstet gevinsten av.

Automatisk trafikkontroll kommer det heller ikke til å bli veldig mye mer av, siden tiltakene bare brukes på veger med høy fart og mange ulykker. Slike veger er det ikke mange av. 

Men utviklingen mot sikrere biler vil fortsette og utbygging og utbedring av vegnettet vil fortsette. Som jeg har skrevet tidligere i Samferdsel, tror jeg likevel ikke at videreføring av dagens politikk er nok til å nå de mål som er satt for 2030.

Referanse

Rune Elvik og Alena Katharina Høye. Hva forklarer nedgangen i antall drepte eller hardt skadde i trafikken etter 2000? Rapport 1816. Oslo, Transportøkonomisk institutt.