Stadig mer forskning om elbiler

Elbilene har tatt Norge med storm, og i 2019 var det to måneder hvor elbilene utgjorde mer enn halvparten av nybilsalget.

Interessen gjenspeiles i forskningsmiljøene, som de siste årene har produsert et stadig større antall vitenskapelige publikasjoner med søkelys på elbiler. Foreløpig har det vært mest oppmerksomhet på miljøaspektene, men det ser ut til at temaer som atferd og politikk nå vies større oppmerksomhet i den akademiske litteraturen. 

Elbiler som erstatter tradisjonelle biler som går på fossilt drivstoff er ansett som et viktig virkemiddel for å redusere de negative eksterne effektene av vegtransport, blant annet ved at de kan redusere bilparkens klimagassutslipp.

Parallelt med de senere års teknologiske utvikling som har lagt til rette for at elbiler kan nå massemarkedene internasjonalt, har også den akademiske litteraturen om elbilens rolle i samfunnet vært i sterk utvikling.

I denne artikkelen presenterer vi noen hovedfunn fra en nylig publisert studie om utviklingen i internasjonal forskning på elektriske kjøretøy fra 1995, da dette var et marginalt område, og frem til dagens globale fenomen (Hasan m.fl., 2020).

Elbilens rolle 

Voksende befolkninger, økonomisk vekst og urbanisering er tre viktige faktorer som bidrar til økt etterspørsel etter transporttjenester. Dette skaper i sin tur store utfordringer knyttet til miljø og energibruk. Derfor kan både miljømessige hensyn og hensynet til energisikkerhet ligge til grunn for at myndigheter i ulike land ønsker å få på plass en politikk som setter fart på innfasingen av elektriske kjøretøy.

Det er imidlertid viktig – ikke minst for politikere som skal fatte aktuelle vedtak – at konsekvenser av tiltak for å gjøre elbiler attraktive blir studert og dokumentert.

Strukturert litteraturgjennomgang

For å kartlegge utviklingen i den samfunnsvitenskapelige forskningen på elbiler gjennomførte vi en såkalt «strukturert litteraturgjennomgang» for datauthenting og analyse. Datamaterialet ble hentet fra Scopus, som er verdens største database for fagfellevurderte publikasjoner (www.scopus.com).

I denne databasen ble det søkt etter oppføringer som inneholdt begrepet «electric vehicle». For at en publikasjon skulle bli inkludert i søkeresultatet måtte disse to ordene opptre sammen enten i tittelen, i sammendraget eller som nøkkelord. Søket ble videre avgrenset til tidsskriftartikler på engelsk innenfor det samfunnsvitenskapelige fagområdet i perioden fra 1995 til 2018.

Uthentingen fra databasen ble avsluttet i august 2019 og resultatet ble 1312 vitenskapelige tidsskriftartikler.

En viktig fordel med en slik strukturert tilnærming til en litteraturoversikt er at den gir høy grad av etterprøvbarhet (reliabilitet), siden det er relativt enkelt å reprodusere resultatene.

Internasjonalt viser begrepet «electric vehicle» eller «EV» til fremdriftsteknologier hvor deler eller all energi som benyttes til å bevege kjøretøyet er elektrisk og lagret i batterier. I tillegg til den tradisjonelle oppfatningen i Norge om elbiler som kjøretøy med ren batteridrift (battery electric vehicles, BEV) inkluderer begrepet dermed også ladbare hybrider (plug-in hybrid vehicles, PHEV) og hybrider (hybrid electric vehicles, HEV).

Publiseringsfrekvens

Utviklingen i antall årlig publiserte vitenskapelige artikler om elektriske kjøretøy er illustrert i figur 1. På den horisontale aksen har vi publiseringsår, mens den vertikale aksen angir hvor stor andel publikasjonene det enkelte år utgjør av det totale antallet publikasjoner i perioden.

Det fremkommer av figur 1 at det har vært en kraftig vekst i forskningen på elektriske kjøretøy og at majoriteten av artiklene er publisert i de senere år.

Faktisk er mer enn halvparten (57 %) publisert de siste tre årene, fra 2016 til 2018, og antall publiseringer var 36 ganger høyere i 2018 enn i 1995. Videre er det verdt å merke seg at frem til 2010 var årlig publiseringsfrekvens under 10.

Figur 1. Andel av artiklene i datasettet publisert hvert år. 

I løpet av den samme perioden har antallet publikasjoner per år innen samfunnsvitenskapelige fag som er registrert i Scopus økt med 188 prosent.

Dette indikerer at det ikke bare har vært en absolutt vekst i den akademiske litteraturen om elbiler, men også en relativ vekst i forhold til andre fagområder innen samfunnsvitenskapen.

Forskningstemaer

I løpet av den studerte perioden har en rekke temaer relatert til elektriske kjøretøy blitt omhandlet i forskningslitteraturen. Hver publikasjon inneholder et antall nøkkelord. Disse kan i sin tur plasseres i bredere kategorier.

Basert på nøkkelordene viser vi i tabell 1 de bredere kategoriene som oftest er brukt til å beskrive temaet for publikasjonene. Her har vi også inkludert noen eksempler på nøkkelord for å vise hva kategorien omhandler. Siden hver artikkel har mer enn ett nøkkelord, er totalt antall nøkkelord større enn antallet artikler.

Hvilke temaer som har vært i fokus har endret seg i perioden vi har studert. For eksempel fant vi at «Teknologi og innovasjon» utgjorde en relativt stor andel av artiklene som ble publisert i starten av perioden, mens det i de senere år har vært økt interesse for «Politikk».

Oppmerksomheten omkring «Modeller og analytisk tilnærming» og «Økonomisk teori» har vist seg å være relativt stabil.

«Miljø» har vært det temaet som har fått størst oppmerksomhet gjennom hele perioden. Hvis vi ser avgrenset på årene 2002–-2006, utgjorde denne kategorien alene mer enn 50 % av det totale antallet nøkkelord. Innen miljø-kategorien finner vi flest publikasjoner om «Energibruk», etterfulgt av publikasjoner om «Klimagasser og andre utslipp».

Tabell 1. De mest omhandlede temaene i vitenskapelig artikler om elektriske kjøretøy (oversatt til norsk).

Det nest mest hyppige temaet i tabell 1 er relatert til «Type fremdrift». Herunder er hybridteknologien oftest forekommende med om lag 21 % av nøkkelordene, etterfulgt av rene batterikjøretøy med 12 %. Den tredje mest omtalte kategorien er «Politikk», som inkluderer ulike aspekt ved regulering, planlegging og infrastruktur.

Det har dermed vært mindre oppmerksomhet på problemstillinger knyttet til atferd og økonomi, noe som kan være uheldig dersom målsettingen er å øke elbilandelen.

Mest siterte arbeider

En vanlig måte å vurdere forskningens kvalitet og gjennomslagskraft på, er å se hvor mange ganger en publikasjon har blitt sitert av andre.

Den mest siterte artikkelen i vårt datasett har 699 siteringer og er en litteraturgjennomgang av kostnadsestimater for batterier (Nykvist og Nilsson, 2015).

Den nest mest siterte artikkelen, med 508 siteringer, gir miljømessige livssyklusvurderinger av elektriske og tradisjonelle fossildrevne kjøretøy (Hawkins m.fl., 2013).

Den tredje mest siterte artikkelen, med 299 siteringer, utforsker rekkeviddebehovet for elektriske kjøretøy i USA (Pearre et al., 2011).

I forhold til mange andre fagfelt, for eksempel helse- og ingeniørfag, er den samfunnsvitenskapelige elbilforskningen relativt lite sitert. Dette skyldes trolig at det først er i de senere år at samfunnsvitenskapelig forskning relatert til elektriske kjøretøy begynte sin sterke utvikling. 

Hvis vi ser på de ti mest siterte publikasjonene, er de publisert i åtte ulike tidsskrifter. To av tidsskriftene har mer enn én artikkel på topp-10-listen. Disse er Journal of Industrial Ecology og Transportation Research Part C: Emerging Technologies.

Avsluttende merknader

I perioden vi har studert den internasjonale akademiske litteraturen om elektriske kjøretøy, er miljø det temaet som har fått mest oppmerksomhet, med økende fokusering gjennom perioden på klimagasser.

Dette er ikke uventet, all den tid miljømessige hensyn ofte brukes som argument for hvorfor det må forskes på elektriske kjøretøy. I tillegg gjenspeiler det trolig en vilje hos myndighetene til å finansiere forskningsprosjekter som fokuserer på miljø.

Det er også verdt å merke seg at til tross for at Norge ligger fremst i verden når det gjelder å ta i bruk elbiler, så er vi ikke blant de 10 mest studerte regionene. Ei heller er Norge representert helt i toppen når det gjelder hvilke forskningsmiljø som er mest produktive innenfor dette temaet.

Studien av hvor ofte ulike temaer har vært adressert i elbilforskningen kan indikere hvilke tema det er som får lite oppmerksomhet og dermed fremstår som kunnskapshull.

Våre data indikerer for eksempel at relativt lite oppmerksomhet er gitt til «Atferd» i forhold til andre temaer. Dette kan gi grunn til bekymring med tanke på den uttrykte målsetning myndighetene i mange land har om å påvirke bilkjøpere på en slik måte at markedsandelen for elektriske kjøretøy vil øke.

Vi har imidlertid sett en rekke arbeider som omhandler dette temaet, men som ikke er inkludert i studien, enten fordi de nettopp er publisert eller fordi de bare finnes som rapporter og dermed ikke er fagfellevurdert.

Til slutt vil vi poengtere at denne artikkelen kun gir en grov oversikt over de funn og drøftinger vi har gjort i vår nylig publiserte studie.

Vi vil derfor oppfordre alle med interesse for forskning på elektriske kjøretøy å lese hele studien som er tilgjengelig (open access) på følgende nettadresse: http://hdl.handle.net/10077/29332.

Referanseliste

Hasan, S., Hanssen T-E. S. og Mathisen, T. A. (2020) The academic literature on electric vehicles in the social sciences. I Romeo Danielis (red). Decarbonising the transport sector: is it feasible? Edizioni Università di Trieste (EUT), pp. 121-138. (http://hdl.handle.net/10077/29332).

Hawkins, T. R., Singh, B., Majeau-Bettez, G., and Strømman, A. H. (2013) Comparative Environmental Life Cycle Assessment of Conventional and Electric Vehicles. Journal of Industrial Ecology. 17(1), 53-64.

Nykvist, B. and Nilsson, M. (2015) Rapidly falling costs of battery packs for electric vehicles. Nature Climate Change. 5(4), 329-332.

Pearre, N. S., Kempton, W., Guensler, R. L., and Elango, V. V. (2011) Electric vehicles: How much range is required for a day's driving? Transportation Research Part C: Emerging Technologies. 19(6), 1171-1184.