Du er her

Debatt:

Taxfree-salg på ferger setter bom for roro-skip

«Så lenge ‘taxfree’-handelen opprettholdes, har fergerederiene muskler til å tilby priser som gjør at ingen roro-operatør vil ta sjansen på å etablere en rute mellom Jylland og Sørlandet», skriver Viggo Jean-Hansen i dette innlegget.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av VIGGO JEAN-HANSEN
Forsker, Oslo
vjean@online.no

Shortsea Shipping Norway skrev i februar på sine nettsider:

«DB Schenker tilbyr kundene totalpakke innen transport og logistikk. Selskapets sales manager Morten Würgler mener at for å få gods som i dag går på vei over på sjø, må kapasiteten på passasjerfergene øke eller flere rene RoRo-ferger settes inn.»

Forslaget om flere lastebiler på kjøl har liten realisme så lenge de fleste av fergerutene mellom Norge og utlandet er basert på inntekter fra «taxfree»-handel.

Dersom vi ser fergerutene fra et transportøkonomisk synspunkt, har Würgler rett i at en roro-ferge med flere daglige avganger mellom Jylland og Sørlandet burde gi lavere transportkostnader for transportselskapene og dermed også for kundene (vareeierne).

Men problemet med å oppnå dette er at «taxfree»-handel gir inntekter til fergeselskapene som samtidig har inntekter fra sitt godstransporttilbud – riktignok så dyrt at flere velger veien for lastebiler i stedet for mer rasjonell transport på kjøl, men samtidig attraktivt nok til å undergrave rene roro-aktørers lyst til å ta opp konkurransen.

Prisene på «taxfree»-varene ligger litt under danske butikkpriser, som igjen er lavere enn prisene slike varer har i Sverige. Dette gir salgsinntekter for fergeselskapene som utgjør 50–70 % av driftsinntektene, avhengig av hvilken rute vi ser på. Lavest «taxfree»-andel har ferger med lang transportavstand (Oslo–Kiel).

Lastebilene bidrar til 10–15 % av inntektene for fergene, men kanskje viktigst er at dette er en jevn inntekt over året, også når cruise- og feriemarkedet er på et lavt nivå. Fergene kan da drives på helårsbasis, slik at andre operatører ikke etablerer seg.

De senere år har passasjertrafikken på fergene stagnert. Dette gjør at det ikke er sannsynlig at det blir større kapasitet på fergene.

En roro-rute mellom Hirtshals og Arendal (kortest avstand) ville bidratt til mindre gods på passasjerfergene og et bedre tilbud for gods som skal til Agder og Vestlandet. Gods til Oslo-området vil uansett i stor grad velge veien. I dag går 12 % av lastebilgodset på fergene, mens resten velger veien gjennom Sverige. Dette gjelder både for import og eksport.

Så lenge «taxfree»-handelen opprettholdes, har fergerederiene muskler til å tilby priser som gjør at ingen roro-operatør vil ta sjansen på å etablere en rute mellom Jylland og Sørlandet. Sannsynligheten for å lykkes med en roro-rute i konkurranse med fergene så lenge «taxfree»-handelen består, er lav.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS