Du er her

Trender i transportsystemet

Selvkjørende biler, bildeling, en ny generasjon mennesker med et annerledes syn på det å eie bil … Dette er noen av stikkordene for hva som er på gang innen transportsystemet og som bidrar til at det, som Gunnar Lindberg her skriver, «er spennende å forske innen samferdsel.»

Av Gunnar Lindberg
Direktør, Transportøkonomisk institutt (TØI).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

InnspillSom forsker har man som oppgave å søke ny kunnskap. «Forskning er systematisk, sosialt organisert søken etter ny og bedre innsikt», ifølge De nasjonale forskningsetiske komiteene. I et transportforskningsinstitutt legger vi dessuten stor vekt på at kunnskapen skal dekke et behov innen samferdsel.

 

Når vi kombinerer de bildene de ulike aktørene viser frem med det vi vet om kravene til forandringer i transportsystemet – knyttet til klima, urbanisering, global konkurransekraft og økt velferd – gir det noen indikasjoner på den kunnskapen vi kommer til å behøve i framtiden

Å bygge opp kunnskap og kompetanse tar lang tid, så det er framtidens behov, ikke dagens behov, som er ledestjernen. Naturligvis finnes det ikke én framtid, men mange mulige framtider, og det er derfor det er så viktig å lytte til oppdragsgiverne, å ha frie forskere og å ha et nettverk innen internasjonal forskning.

Jeg var sent sist høst nede på en av TØIs partneres1 «Mobility convention», som ble gjennomført med medvirkning fra ulike næringslivsaktører, ikke minst fra Tyskland, innen mobilitetssektoren, for å se hvordan deres (persontransport)framtid så ut.

Selvkjørende biler er en selvfølge. Det diskuteres ikke om de kommer, men når de kommer, og alle bilprodusenter framviser en eller annen slags løsning. Google har i sin bil tatt bort rattet og andre tradisjonelle styringssystemer og betoner mulighetene for bedre mobilitet for dem som i dag ikke kan ta førerkort. Andre betoner mulighetene for å gjøre noe annet under bilkjøringen eller for å minimalisere arealbehovet (og høydebehovet) ved parkering, ettersom man ikke behøver tilpasse arealet for mennesker.

Integrasjonen mellom infrastrukturen og kjøretøyet er det området der man hører de mest pessimistiske uttalelsene; spørsmålet er hvordan ansvaret skal fordeles mellom offentlige infra­struk­tur­for­valt­ere og bilens ulike systemer.

Bildeling løftes fram som et sterkt kommende fenomen fra et kanskje litt uventet hold – bilprodusentene. Dette er basert framfor alt på deres vurdering av hvordan deres unge, kommende kunder agerer; det er ikke så viktig for dem å eie bil, de vokser opp med «sharing» gjennom Internett – «sharing» av musikk, nyheter og informasjon. I dag er det ikke idealistene, men de store konsultfirmaene som presenterer forretningsmodellene for bildeling.

En kombinasjon av disse trendene – selvkjørende og bildeling – er «floating car sharing», der man ser for seg at bilene er mer i bevegelse og at man plukker opp en bil når man behøver den. Dette ligger langt fram i en tid der den individuelle transporten blir kollektiv på en ny måte.

En mer nærliggende utvikling er at den kollektive transporten blir individuell. Alle de store kollektivtrafikkforetakene – som franske og tyske jernbaner (SNCF og DB) og Paris’ kollektivtrafikkforetak (RATP) – snakker om å individualisere de tjenestene de selger – «our goal is to make our travellers feel unique in the crowd» (RATP).

Kjernen i en slik strategi handler om å segmentere kundene i grupper og designe systemer for dør-til-dør-transporter. Smartphonen er allerede her og muliggjør segmentert informasjon. Men «there’s no such thing as door-to-door mass transport», konstaterer SNCF; all dør-til-dør-transport må være individuell transport. Det innebærer at jernbaneoperatørene eksperimenterer med bildeling, sykkeldeling, parkeringstjenester og sjåførservice. Her hører man kommentarer fra de tradisjonelle leiebilfirmaene om at de gamle jernbaneforetakene bare trekker fordel av sine store, sentrale tomter som er for dyre for de vanlige leiebilfirmaene.

Mer teknisk utvikling handler om opp­koblete biler og hvordan informasjonen kan sendes fra bil til bil eller fra bil til infrastruktur i trådløse nettverk eller med mobiltelefonteknologi. Mulighetene for en bedre trafikksikkerhet er den viktigste drivkraften her; bilen som du ikke ser rundt svingen kan fortelle at den kommer, bilen foran deg sier at «oj, her var det glatt» eller «nå bremser jeg». Utviklingen handler om å skape systemer som snakker med hverandre, og de testes ut i utvalgte korridorer.

Transport med droner (små selvflygende helikoptre) av små pakker, inneholdende medisiner og annet, blir det også eksperimentert med.

Man snakker også om hvordan utviklingen endrer maktfordelingen i transportsektoren, mellom den dominerende bilindustrien, som blir en passiv leverandør av biler med en viss kommunikasjonsevne, og nye serviceorienterte aktører; foretak som analyserer kundebehov med kontinuerlig oppdaterte datastrømmer og foretak som leverer informasjon til ulike kundesegmenter for å løse deres mobilitetsbehov uavhengig av hvilket transportmiddel som kan løse oppgaven.

Når vi kombinerer de bildene de ulike aktørene viser fram med det vi vet om kravene til forandringer i transportsystemet – knyttet til klima, urbanisering, global konkurransekraft og økt velferd – gir det noen indikasjoner på den kunnskapen vi kommer til å behøve i framtiden. Og man kan ikke si annet enn at det er spennende å forske innen samferdsel. 

Fotnoter
1 DRL – Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS