Statens vegvesen jobber konkret med flere prosjekter for å utprøve metoder og teknologi for lading i fart på E39. Allerede om to-tre år vil ulike metoder for slik lading kunne bli testet på noen strekninger av den rundt 1100 km lange veien.

Satsingen henger nøye sammen med de storstilte planene for utbedring av denne europaveien. I løpet av 20 år skal den såkalte kyststamveien utbedres og være fergefri.

Hvis det samtidig med oppgraderingen av E39 legges til rette for kraftproduksjon og lading langs veien, vil det kunne gi store økonomiske, miljømessige og energimessige gevinster. Det vil heller ikke kreve ekstra naturinngrep.

– Vi mener at det kan være veldig hensiktsmessig å bygge denne type kraftproduksjon samtidig med anleggsarbeidene langs veien, sier Kjersti Kvalheim Dunham i Statens vegvesen.

Hun er prosjektleder for Ferjefri E39 og legger til at spesielt lading av tungbiltrafikken kan gi en stor klimagevinst. Det er noe av bakgrunnen for at Statens vegvesen, i samarbeid med industri og forskningsmiljøer, ønsker å få gjennomført en bredt anlagt teknisk konseptanalyse for å finne en egnet teknologi for elektrisk drift av biler.

Plussveier

Beregninger viser at all trafikk langs E39 kan drives med 1,5 TWh elektrisitet i året. Det utgjør rundt tre prosent av det totale strømforbruket i regionen. Om all trafikken langs E39 blir elektrifisert, ville det kunne spares anslagsvis 300 millioner liter bensin og diesel i året.

Dunham opplyser at Statens vegvesen har sett på muligheten for å bygge for eksempel vindturbiner, solcellepaneler, tidevanns- eller bølgekraftverk langs veistrekninger og i veikonstruksjonene som skal oppføres når E39 utbedres og gjøres fergefri.

– Strømmen vi håper å produsere bør være nok til å drive lys langs veien, viftene i tunnelene og variabel skilting. Energien vi får til overs, kan vi bruke til å lade biler mens de kjører – og da snakker vi om både personbiler og tunge kjøretøyer, uttaler hun. – Det finnes allerede såkalte plusshus, som produserer et overskudd av strøm. Hvorfor skal vi ikke kunne tenke oss tilsvarende plussveier?

Statens vegvesen er involvert i flere prosjekter knyttet til grønn energiproduksjon. Prosjektene drives i samarbeid med svenske Trafikverket og Chalmers tekniske högskola, samt de norske forskningsinstitusjonene SINTEF, NTNU og Chr. Michelsens Institutt. Det sees både på hva som kan generere strøm, hvordan lagre strømmen og hvordan bruke strømmen mest mulig effektivt.

Kabel eller trådløst

I Sverige er en allerede i gang med to teststrekninger som inngår i det såkalte Elvägar-prosjektet  der også Statens vegvesen deltar.

På disse to strekningene ser en på elforsyning med henholdsvis overhengende luftledninger og skinne i veien.

Begge disse formene for lading egner seg spesielt for tungtrafikk. Som Dunham påpeker, er potensialet vesentlig større for tunge kjøretøyer, ikke bare fordi de forurenser mest, men også fordi de ikke har nok plass til batterier.

Det finnes et tredje alternativ som Statens vegvesen også ønsker å teste ut. Det er en trådløs eller såkalt induktive lading, hvor en bil kan hente strøm fra bakken når den passerer en strekning der det er bygget inn et elektromagnetisk felt.

– Induktiv lading kan bli en mer robust ordning på lengre sikt. En slipper blant annet kabel og vedlikehold av den under for eksempel snøforhold, sier Dunham.

Hun understreker at løsningen Statens vegvesen til slutt faller ned på, vil være avhengig av teknologiutviklingen Vil for eksempel fremtidens biler være konstruert for induktiv lading?

Rask utvikling

Da Statens vegvesen begynte å se på lading i fart langs veistrekninger, regnet en med at dette ville ligge langt inn i fremtiden, men allerede nå er flere av de tekniske løsningene under utprøving, blant annet i Sverige, som nevnt.

– Utviklingen av ladeteknologien har gått mye raskere enn vi trodde Vi håper å kunne starte testing langs E39 allerede om noen år, sier Dunham.

– Når vi får lading på plass, vil det ikke være tilgjengelig langs alle 1100 kilometer av veien, men vi vil kunne tilby lading på enkelte strekninger, understreker hun.

Flere liknende prosjekter med lading er i gang i Sverige. Ifølge Teknisk Ukeblad holder for eksempel det svenske energiselskapet Vattenfall på med uttesting av et trådløst ladesystem for elbilen Renault Kangoo ZE. De nærmeste årene skal Vattenfall kjøpe 80 av disse bilene for sine montører. De skal brukes i jobben med å oppgradere selskapets pilotprosjekt for trådløs lading.

Slide-in  er et annet svensk prosjekt som ledes av Vattenfall. Også i dette prosjektet jobbes det med ulike ladeteknologier langs veier. Prosjektet finansieres av Energimyndigheten og gjennomføres som et samarbeid mellom Volvo, Alstom, Scania og Bombardier.

Aktuelt i mange land

Utenom i Sverige, er blant andre både England, Frankrike og Nederland i gang med forsøk av strømproduksjon og i noen tilfeller lading i fart langs veier.

England er godt i gang med et omfattende prosjekt med trådløs lading, Dynamic Wireless Power Transfer (DWPT), som systemet kalles der. Etter planen skal det settes inn på alle hovedveier i England. Ifølge transportdepartementets statssekretær Andrew Jones har den britiske regjering satt av en sum tilsvarende seks milliarder kroner til prosjektet over de neste fem årene.

Tidligere i år annonserte den franske miljø- og energiministeren, Ségolène Royal, at Frankrike planlegger å dekke 1000 kilometer veier med solpaneler. Dette skal gjennomføres i løpet av fem år.

Nederland har allerede bygget en 70 meter lang sykkelvei som er dekket med tilsvarende solpaneler som dem Frankrike snakker om. Både det franske og nederlandske initiativet ser bare på strømproduksjon langs veiene, mens lading av kjøretøy langs veistrekningene foreløpig ikke inngår i prosjektene.