Byrådet i Bergen, som er sammensatt av Ap, MDG, Venstre og KrF, har lovet at personbiltrafikken skal reduseres med 30 prosent i løpet av valgperioden, sammenliknet med 2013.
Siden 2013 er trafikken allerede redusert med rundt ti prosent. Det betyr at på de neste tre og et halvt årene må den reduseres med ytterligere 20 prosent.
I 2013 passerte i overkant av 145 000 biler gjennom bompengeringen daglig. I fjor var tallet under 102 000. Det betyr at byrådet må kutte ytterligere 27 000 daglige passeringer innen 2023.
Det kan bli tøft, ikke minst fordi det er de enkleste og mest virkningsfulle tiltakene som først er blitt gjennomført, samtidig som beregninger gjennomført av Statens vegvesen viser at fjorårets store trafikkreduserende tiltak, innføringen av en ytre bompengering, ikke har hatt ønsket effekt.
Etter skjema
Ifølge tallene til Statens vegvesen ga den ytre bompengeringen en reduksjon på seks prosent, mens det var forventet en trafikknedgang på mellom 10 og 20 prosent.
Tallene for den indre bompengeringen viser en reduksjon på 0,9 prosent. Der var prognosene mellom to og fire prosent.
Byråd for klima, miljø og byutvikling Thor Haakon Bakke (MDG) påpeker at dette er tall fra Statens vegvesen, som ikke ligger til grunn for byrådsplattformen. Han understreker at målsettingen om 30 prosent reduksjon innen 2023 ligger fast, men erkjenner også at det fortsatt er et langt lerret å bleke.
– Her er det viktig å holde fast i hvorfor vi ønsker en reduksjon. Det handler om kutt i utslipp og støy, bedre luft og mindre slitasje. Det handler rett og slett om en bedre by, sier Bakke til Samferdsel.
Bompengepris er noe av det som har størst innvirkning på trafikken. Da rushtidsavgift ble innført i Bergen i 2016, resulterte det i 5,4 prosent nedgang i trafikken. Tilsvarende da miljødifferensierte bompenger kom året etter, ga det 1,2 prosent trafikkreduksjon.
Vanskelig å få folk med
Noe av problemet i Bergen, som i andre byer, er at mange trafikanter har nådd et metningspunkt for bompenger. Det ga seg blant annet utslag i et protestvalg i fjor der Folkeaksjonen nei til mer bompenger seilte inn som det tredje største partiet i Bergen. Bakke mener likevel at det er nødvendig å diskutere pris i bompengeringen.
– Vi må også se på andre restriksjoner som å begrense antall parkeringsplasser i sentrum, snevre inn felt, etablere bilfrie soner og styrke andre transportmidler som gangvei, sykkel og kollektivtransport.
I den forbindelse kommer Bakke med et hjertesukk. Han opplever at der folk aksepterer restriksjoner for eksempel innen skattepolitikk, er det ikke greit innen klimapolitikk.
Han registrerer at folk ber om alternative løsninger der de ikke må ofre noe for å gjennomføre tiltakene.
– Vi må erkjenne at det ikke alltid er full enighet om klimaløsningene.
Gulrot og pisk
Spesielt i bydelen Åsane nord for Bergen sentrum, har det vært økende motstand mot bompengene. Byråden medgir at befolkningen i bydelen opplever at de betaler uten å få noe igjen for bompengene. Det gjelder både i forhold til sykkelveier og Bybanen.
– Det var en ulykke at Bybanen mot Åsane ble utsatt. Hadde den vært under utbygging, kunne det ha endret holdningene, sier Bakke.
Bybanen mot Åsane var opprinnelig neste byggetrinn etter at strekningen til Flesland var ferdig utbygd. Men politikerne klarte ikke å bestemme seg for trasé ut av sentrum. Derfor ble utbygging mot sørvest, mot Fyllingsdalen, prioritert foran Åsane.
– Vi har satt oss ekstremt hårete mål. Men vi har en ambisjon om fossilfri by innen 2030, og biltrafikken er den største utslippskilden. Skal vi nå målet, må vi derfor bruke både gulrot og pisk, sier byråd Thor Haakon Bakke.
OBS: Korona gir dramatisk trafikknedgang
Samferdsels redaksjon bemerker at artikkelen ble utarbeidet i dagene da tiltakene mot koronaspredning begynte å forandre den norske hverdagen. I lys av dette har Otto von Münchow skrevet denne tilføyelsen:
På mange av de store innfartsårene inn til Bergen, er trafikken halvert som en følge av pandemien som har rammet landet.
Telling på riksvei 555 ved Sotra-broen, en av de trafikkerte innfartsårene som knytter Bergen sammen med nye Øygarden kommune, viser at antall kjøretøyer som passerer broen er halvert. Det fremkommer av tall fra Statens vegvesen.
20. februar i år passerte 7 997 kjøretøy Sotra-broen i morgenrushet fra klokken 06 til klokken 10. Én måned senere er trafikken i samme tidsrom redusert til 4 495 passeringer. For hele døgnet gikk antall kjøretøy ned fra 30 966 til 19 724.
Tall fra andre innfartsårer viser en noe mindre nedgang. På E39 over Danmarksplass passerte det 20 februar 12 249 kjøretøy i morgenrushet. En måned senere er tallet 7 578. Dette er innfartsåren til Bergen sentrum fra sør.
Trafikken over Danmarksplass har stilnet ...
Tilsvarende tall fra nord, E39 gjennom Eidsvågstunnelen, er 9 915 ned til 5 563 passeringer.
Nedgangen i antall passeringer begynte, ikke overraskende, å vise seg på statistikken fra 13. mars. De første dagene langsomt, for så raskt å avta utover uken.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen