«Norge har trolig best trafikksikkerhet i verden», skriver artikkelforfatteren, som likevel mener at dagens norske trafikksikkerhetspolitikk må «betegnes som svak.» Han ser at ikke minst mer politikontroll kan bidra til en vedvarende norsk lederstilling.
«Et investeringstiltak som bidrar positivt til oppnåelse av et mål, kan samtidig bidra negativt til andre mål», skriver artikkelforfatterne. De drøfter hvorfor og mellom hvilke aktører målkonflikter oppstår – og hva som eventuelt kan gjøres for å håndtere dem.
«Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa», skriver artikkelforfatteren. «Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes.»
Mens norske myndigheter sliter med stor kostnadsvekst i mange jernbaneprosjekter, har britiske transportmyndigheter minst like store utfordringer med byggingen av en høyhastighetsbane fra London og nordover. Til tross for en dobling av kostnadene, har regjeringen nylig bestemt seg for å videreføre prosjektet.
For bare 15 år siden hadde vi mange samfunnsøkonomisk svært lønnsomme trafikksikkerhetstiltak – eksempelvis vegbelysning og rundkjøringer – som ikke ble gjennomført i det omfang som lønte seg. I dag er situasjonen en helt annen. Nå brukes samfunnsøkonomiske analyser som argument for tiltak som vil øke antall drepte og skadde i trafikken.
Nyttekostnadsanalyser (NKA) benyttes ofte for å verdsette konsekvenser av infrastrukturprosjekter, men metodikken er kritisert for å være mangelfull – blant annet ved at relevante nyttevirkninger ikke beregnes og tas med i analysene.
Fordelingshensyn er trolig viktige i beslutninger om samferdselsprosjekter og andre offentlige investeringer, særlig hensynet til geografisk fordeling. Dette taler for at slike hensyn også bør få en mer sentral plass i utredningene.
Fellesnordiske tiltak kan bidra til at gods som importeres til Norge blir transportert på jernbane fremfor på veg, men tiltakskostnadene kan være store i forhold til klimagevinsten.
Den norske måten å fremme kjøp av elbiler på er robust. Den sikrer norske skatteytere mot å betale for andre lands klimapolitikk på personbilområdet.
Bompenger er en het potet. Følelsene er sterke på begge sider. Noen hater dem, andre elsker dem. Men hva er de rasjonelle, faglige argumentene for og imot? Fins de?
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern