FORSKNING: «En gjennomsnittlig dieselbil medfører gjennom livsløpet CO2-relaterte avgifter på mer enn en halv million kroner», skriver Lasse Fridstrøm i denne artikkelen.
Selvkjørende biler blir dyrere enn dagens biler. Hvor mye dyrere vet vi ikke sikkert, men studier antyder 100 000–400 000 kroner dyrere (etter dollarkurs på 10 kr). Har vi råd til det, og er vi villige til å spandere så mye ekstra på en bil? Studier som er gjort til nå, tyder på at bare noen få vil kjøpe en selvkjørende bil som er så mye dyrere enn en konvensjonell bil.
Brede vindusstolper foran på moderne biler – de såkalte A-stolpene mellom frontruta og sidevinduene – kan hindre sikten for føreren og dermed medvirke til farlige trafikksituasjoner og i verste fall ulykker.
I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.
Veitrafikkutslippene av NOX og avgasspartikler (PM10) er på rask vei nedover og vil ventelig synke med henholdsvis 72 og 86 prosent fra 2015 til 2030. De tunge dieseldrevne kjøretøyene er blitt atskillig renere de siste 20–30 år. Etter hvert som de eldre kjøretøyene tas ut av trafikken, vil utslippene gå kraftig ned. På personbilsiden vil overgangen til utslippsfrie kjøretøy også bidra til merkbart bedre byluft.
Fart er viktigere for trafikksikkerheten enn noensinne. Det viser en oppsummering av studier av sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet som er gjort etter 2000. Fartsnedgangen på norske veger etter 2006 har redusert antall drepte med 20 %.
Trafikksikkerheten i Norge er bedre enn noen gang i nyere tid. Det var 106 drepte i 2017; det laveste tallet siden 1947. Også i år ser antall drepte ut til å bli lavt. Men det er mulig å redusere antall drepte i trafikken ytterligere. Beregninger TØI har gjort viser at vi kan komme ned mot 60 drepte i 2024 og 50 drepte i 2030. Spørsmålet er om vi makter det.
Vår studie av arbeidsreiser i Oslo viser et klart skille mellom øst og vest når det gjelder bruk av bil og sykkel. I vest er det en større andel som sykler og en mindre andel som bruker bil enn i øst. Dette til tross for at arbeidsreisene til befolkningen i vest og øst ikke er spesielt ulike når det gjelder reiselengde, kvalitet på kollektivtilbudet og tilgang på parkeringsplass.
Med økt engangsavgift på bensin- og dieselbiler og fortsatt moms- og avgiftsfritak for nullutslippsbiler, kan tre av fire nye personbiler i 2025 være elbiler.
Det debatteres hvordan staten og kommunene mister inntekter på grunn av elbilfordelene. Det offentliges inntekter er redusert med flere milliarder kroner i året. En gradvis økning i engangsavgift, drivstoffavgift og årsavgift for personbiler kan oppveie inntektstapet.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern