I 2013 var det over 40 000 ansatte i norsk petroleumsvirksomhet. Sektoren sto for rundt 35 prosent av landets verdiskaping, målt mot BNP. Aktiviteten i denne og beslektede virksomheter, inklusive betydelige deler av verftsindustrien, forgår i all hovedsak langs kysten. Lokalitetene finnes i områder der flytransport ofte gir eneste mulighet for rask forflytning av personell og tidskritisk utstyr.

Møreforsking Molde AS og Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi (SIB AS) ved Handelshøgskolen i Bodø har på oppdrag for Avinor gjennomført en studie av hvordan luftfartstilbudet inngår i beslutninger om lokalisering av aktiviteter knyttet til olje- og gassvirksomheten.

Snarere enn å være en samfunnsøkonomisk analyse eller en full kvantifisering av reise-mønster og billettbruk, gir studien noen eksempler på hvordan luftfarten legger viktige premisser for en høyteknologisk næring som til dels er avhengig av å operere i distriktene. Det er imidlertid helt andre forhold (eksempelvis industrielle miljøer, ressurstilgang og markedsforhold) som vil være driverne når det gjelder både lokalisering og aktivitetsnivå.

Datatilfanget i studien består av dybdeintervjuer med aktører fra operatører og forvaltning, samt offentlig statistikk for sysselsetting og produksjon.

Vest-Norge og nordover

Det aller meste av petroleumsaktiviteten forgår i Vest-Norge, hvor over 80 prosent av de sysselsatte personene har arbeidssted. Det klart viktigste området er Stavanger-regionen. Rundt åtte prosent av aktiviteten foregår i Møre og Romsdal og Trøndelag, mens rundt tre prosent foregår i Nord-Norge. Det forventes at virksomheten fra Haltenbanken og nordover vil øke i omfang.

Samlet antall sysselsatte knyttet til petroleumsvirksomheten er beregnet til over 200 000, der direkte sysselsatte er om lag 40 000. Det er altså fem ganger flere sysselsatte som kan knyttes til etterspørsel skapt fra næringen enn de som er direkte ansatt i petroleumsvirksomheten.

Luftfart og lokalisering

For driftsorganisasjoner, basevirksomhet og industriell virksomhet tyder mye på at et luftfartstilbud med rimelig nærhet og frekvens er en viktig, men ikke en utslagsgivende konkurranseparameter for lokalitetsvalg. Stedets næringsstruktur, øvrig infrastruktur og beliggenhet i forhold til sjø- og landverts transport, vil ha større betydning. Luftfartstilbudet synes derfor å være en nødvendig, men langt fra tilstrekkelig betingelse for valg av lokalitet.

Valg av rute- fremfor charterfly for å betjene petroleumsvirksomheten kan bidra til å opprettholde og styrke flyrutetilbudet, særlig på steder der tilbudet er tynt fra før. Dette vil i sin tur komme lokalt næringsliv og lokal befolkning til gode. Dette er eksempel på en positiv ekstern virkning av å ha et bevisst forhold til valg av transportkonsept. Andre grupper av reisende får nemlig også nyttevirkninger (gjennom f.eks. økt frekvens, nye destinasjoner eller lavere billettpriser) når en stor næring velger rutegående transportkonsept som kan benyttes av befolkning og næringsliv i sin alminnelighet.

Dersom flyrutetilbudet er veldig begrenset, kan charter gi bedre fleksibilitet og kapasitet, eksempelvis når det gjelder mating til helikopteroperasjoner. Det er imidlertid utfordrende å balansere bedriftsøkonomiske hensyn mot positive samfunnsøkonomiske sideeffekter.

Betydning for utbygging og drift

Tre representanter for petroleumsrelatert industri er omhandlet i studien: Prosesseringsanlegget på Nyhamna i Møre og Romsdal tilknyttet gassfeltet Ormen Lange, verftsgrupperingen VARD Group AS (del av den maritime industriklyngen på Nord-Vestlandet), og servicealliansen Helgeland V&M.

Prosessering: Ormen Langes anlegg på Nyhamna i Aukra kommune (inkludert rørledninger til/fra) hadde en investeringsramme på rundt 54 mrd. kr. i perioden 2004–2007, med rundt 3000 sysselsatte på topp i anleggsfasen. I driftsfasen sysselsettes det ca. 500 personer direkte, hvorav om lag 30 % er bosatt utenfor regionen. Landanlegget utvides nå til å prosessere gass fra flere felt.

Det er anslått at utbyggingen årlig genererte 40 000–50 000 passasjerer ekstra over Molde lufthavn. Dette utgjorde en trafikkøkning på 13–15 % ut over ordinær trafikkvekst. Mye av dette var chartertrafikk. Etter utbyggingen har årlig trafikkvekst ligget på 6,5 % ved Molde lufthavn. For landet som helhet har veksten i flytrafikken ligget på 4,7 %. Forskjellen kan blant annet skyldes reiseaktiviteten i driftsfasen.

Flyrutetilbudet ga muligheter til å legge opp en kontraktstrategi som lettere involverte leverandører utenfor regionen, ut fra et ønske om å kunne bruke den beste tilgjengelige kompetansen gitt anbudsbetingelsene, unngå lokalt etterspørselspress i økonomien og sette lokale leverandører i stand til å konkurrere om nye oppdrag etter Ormen Lange. Det er grunn til å tro at luftfarten har gitt grunnlag for økt produktivitet og redusert lokalt kostnadspress.

Verftsindustri: VARD Group AS er en stor multinasjonal verftsgruppe med hovedaktiviteter i fire verft i Møre og Romsdal. Konsernets omsetning i 2013 var på vel 11 mrd. kr. En del av virksomheten, f.eks. produksjon av elektromekanisk utstyr, inngår i komplekse verdikjeder der leveranse på tid, og av og til på kort varsel, utgjør viktige deler av kvaliteten på den samlede leveransen.

Det er daglig bruk av flytransport når det gjelder leveranser til bedriften av komponenter og service, kundebesøk, utgående strømmer av ferdigvarer/sluttprodukter, serviceoppdrag samt kontakt med kunder/marked. Bedriften driver typisk «engineering-to-order» (ETO)-produksjon, der det er hyppige besøk både til og fra kunder og leverandører gjennom produksjonsprosessen.

Når det gjelder rekruttering, pågår det en utstrakt flytting av kompetanse mellom bedrift, kunder og leverandører, og mellom avdelinger i konsernet. Folk kan sitte andre steder, og bli fløyet inn på kort varsel ved behov knyttet til både utviklingsarbeid og akutt problemløsning. Det foregår betydelig ukependling, og det benyttes spesialisert utenlandsk kompetanse i prosjektene.

Kompetansebasen i den industrielle klyngen som VARD Group er medlem av, er avhengig av god tilgjengelighet for å kunne ha så vidt stor aktivitet samlet i en norsk region godt utenfor de store byområdene. Den maritime klyngen på Nord-Vestlandet er en av få industriklynger i Norge. Det er i alt 213 bedrifter i klyngen per 2012, fordelt med 165 leverandører av utstyr og tjenester, 19 rederier, 15 skipstekniske konsulenter og 14 skipsverft. For 2012 var samlet omsetning fra aktiviteter i klyngen estimert til knappe 20 mrd. kr. Klyngens sysselsetting utgjør nesten 8400 årsverk, hvorav drøyt 1000 årsverk er innleid arbeidskraft. Potensialet i den humankapital som en slik klynge representerer, er eksempel på ressurser som vi kan betegne som stedbundne, i hvert fall på kort og mellomlang sikt. Flyttes disse ressursene ut, kan klyngen forvitre.

Petroleumsservice: Helgeland V&M er en allianse av servicebedrifter tilknyttet petroleumssektoren. Til sammen har alliansen 530 ansatte og en årlig omsetning på 720 mill. kr. Den utfører vedlikeholds- og mindre modifikasjonsprosjekter på norsk sokkel og har blant annet en større kontrakt med BP Norge knyttet til olje- og gassfeltet Skarv.

Helgeland V&M får ukentlig leveranser av råvarer og komponenter. Disse kommer fra hele verden, og det benyttes utelukkende flyfrakt. Det er ofte snakk om tidskritiske komponenter til produksjonsskipet Skarv FPSO. Nærhet til lufthavn er, sammen med frekvens på avgangene, sentralt for å kunne etablere en effektiv logistikk-kjede. Tidskritiske leveranser omfatter også muligheter for å kunne stille med servicepersonell på kort varsel.

Bedriftens ledelse benytter også fly ukentlig i forbindelse med møter og salgsarbeid, og for bedriftens servicepersonell benyttes flyrutetilbudet fra Sandnessjøen lufthavn ofte i forbindelse med oppdrag. Servicepersonell bosatt utenfor Helgelandsregionen benytter flytransport til Brønnøysund og helikoptertransport derfra til Skarv FPSO. Når det gjelder bedriftens kunder, er bruk av fly i forbindelse med kundebesøk av mindre omfang.

God tilgang til flytransport har gjort at alliansen har innledet samarbeid med nye leverandører og ikke minst utvidet sitt leverandørnett til å omfatte flere leverandører enn det som ville vært mulig uten nærhet til en flyplass og flyrutetilbudet herfra.

Når det gjelder rekruttering av arbeidskraft, oppfattes nærhet til flyplass som viktig når en skal ansette personer med høyere utdanning og kanskje spesielt ledere. For andre kategorier arbeidstakere synes flytilbudet mindre kritisk.

Alliansen presiserer at den ikke kunne ha drevet sin virksomhet fra Sandnessjøen uten en lufthavn i nærheten. Heller ikke BPs prosjektorganisasjon for Skarv hevdes å ville være lokalisert til Sandnessjøen uten flyplassen og det flyrutetilbudet som er etablert der. Således synes flytilbudet å være en nødvendig betingelse for etableringen både til en viktig kunde (BP) og bedriften Helgeland V&M.

Avslutning

Luftfarten synes å spille en vesentlig rolle for å kunne opprettholde et høyteknologisk, petroleumsrelatert produksjons- og servicemiljø nært der viktige naturressurser finnes. Luftfarten ser også ut til å ha en viktig funksjon for verfts- og serviceindustriens muligheter til å kunne konkurrere i andre og gjerne internasjonale markeder. Å balansere relevante krav til effektivitet og miljøvennlighet mot denne viktige, distriktsbaserte industriens behov for mobilitet, blir en viktig utfordring for luftfarten framover. 

Litteratur
Bråthen S, E Tveter, G Solvoll og T-E Sandberg Hanssen (2014). Luftfartens betydning for utvalgte samfunnssektorer. Eksempler fra petroleum, kultur og sport. Rapport 1410, Møreforsking Molde AS.