På oppdrag fra Avinor har TØI analysert utviklingen i flypendling de siste 10 årene, og sett på motivasjonen for en slik tilpasning mellom bosted og arbeidssted. Undersøkelsen bygger på analyser av Avinors reisevaneundersøkelser på fly samt en egen spørreundersøkelse blant flypendlere.

Med pendling forstås her regelmessige reiser til faste arbeids- eller oppdragssteder. Eksempel på sistnevnte kan være kunder eller avdelingskontorer innenfor samme bedrift.

Vektlegging av familie og miljø

Den gjennomsnittlige pendlingsavstanden har økt de siste tiårene. Dette skyldes ikke minst at bedre kommunikasjons- og transporttilbud har gjort lange reiser mellom bosted og arbeid mer akseptable. Bo- og flyttemotivundersøkelser viser også at motiver knyttet til familie og miljø vektlegges mer ved valg av bosted nå enn tidligere, og for mange har langpendling blitt et alternativ til arbeidsmotivert flytting (Aure mfl., 2011).

Økt pendlingstrafikk med fly faller inn i denne trenden. Siden 2003 har pendlerreiser med fly økt vesentlig mer enn annen arbeidsrelatert flytrafikk. I 2013 ble det foretatt 2,2 millioner pendlerreiser med fly innenlands og 1,6 millioner pendlerreiser med fly mellom Norge og utlandet. «Super commuters», som flypendlerne kalles i USA, sto i Norge for 16 prosent av innenlandstrafikken og ni prosent av utlandstrafikken i 2013.

Hvor de bor, hvor de flyr …

Det geografiske reisemønsteret viser at drøyt halvparten av pendlerreisene med fly ender i et landsdelssenter (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø), mens bare 28 prosent av reisene genereres her. Det er med andre ord vesentlig større innpendling til de store byene enn utpendling fra dem. Men det er spesielt Bergen og Stavanger, med mye oljerelatert trafikk, som trekker opp innpendlingen til landsdelssentrene.

Generelt er det stor innpendling til kommuner med høy oljeaktivitet eller offentlig tilstedeværelse (primært Forsvaret). Eksempler på sistnevnte er Bardu, Målselv og Sør-Varanger.

Når det gjelder utgående pendling, er det «mindre sentrale» kommuner som har relativt størst flyavhengighet, målt som antall pendlere i forhold til lokal sysselsetting («mindre sentrale» kommuner refererer til SSBs standard for sentralitet).

For bosatte i mindre sentrale strøk er pendlertilværelsen som regel knyttet opp mot permanente arbeidsforhold og reiser til en hovedarbeidsplass. For flypendlere bosatt i sentrale strøk går en vesentlig del av reisene til kunder og avdelingskontorer. Videre er pendlingen til bosatte i mindre sentrale strøk mer knyttet opp mot oljeindustrien enn den er for bosatte i sentrale strøk, hvor privat tjenesteyting har vesentlig større innslag (men også for bosatte i sentrale strøk er det flest som er ansatt i olje- og gassindustrien).

Svensker, polakker, litauere …

Forskjellene i arbeidsforholdene gjenspeiler seg også i varigheten av pendlingen – bosatte i mindre sentrale strøk har i gjennomsnitt pendlet i 10 år, mens flypendlere i sentrale strøk «bare» har pendlet i fem år. For bosatte i mindre sentrale strøk representerer arbeidsforholdet (og pendlingen) derfor i større grad en langvarig tilpasning til bo- og arbeidssted.

Litt forenklet kan man si at den «typiske» flypendleren fra mindre sentrale strøk er en som jobber turnus i olje- og gassindustrien. Flypendlerne som bor i sentrale strøk er en mer sammensatt gruppe.

Pendlingstrafikken mellom Norge og utlandet domineres av utlendinger, som står for to tredjedeler av reisene. Utlendinger sto for 70 prosent av veksten i slike pendlerreiser mellom 2003 og 2013, og ikke overraskende har veksten vært størst blant bosatte i Polen og Litauen. Det er likevel svenskene som utgjør den største gruppen. I 2013 foretok svensker 180 000 pendlerreiser med fly mellom Norge og Sverige.

Oljens betydning

Olje- og gassindustrien er drivkraften i markedet for pendling med fly. Nær halvparten av reisene foretas av ansatte innen olje- og gassnæringen, og disse har stått for 50 prosent av veksten i flypendlingen de siste 10 årene.

Sokkelen er besøkssted for knapt 10 prosent av pendlerreisene på innenriksnettet. Figur 1 viser at andelen «offshore-pendlere» er høyere blant bosatte i mindre/noe sentrale kommuner. Syv prosent av pendlere bosatt i landsdelssentrene pendler til sokkelen. Andelen er dobbelt så høy blant bosatte i kommuner klassifisert som «noe sentrale».

Flyets bidrag til velferden

For flypendlere er motivasjonen for å bli boende heller enn å flytte nærmere arbeidsstedet i hovedsak relatert til stedstilhørighet og nærhet til familie og venner (figur 2). Flytilbudet er en forutsetning for en slik tilpasning mellom bosted og arbeidssted, og det bidrar til å vareta den sosiale velferden som ligger i godt naboskap, familie og venner.

Betydningen av dette kommer tydelig frem når vi ser på botid. Et klart flertall av dem som benytter fly på arbeidsreisen har bodd i kommunen i 20 år eller mer, mange hele livet. Den vedstående faksimilen fra Aftenposten illustrerer godt betydningen av tilhørighet for mange flypendlere.

Dersom muligheten for å pendle med fly ikke var til stede, er det flere som sier de ville funnet en jobb lokalt enn som ssier de ville flyttet nærmere arbeidsstedet. For mange, spesielt i mindre sentrale strøk, ville det bety en mindre relevant og dårligere betalt jobb. Knapt 60 prosent oppgir «bedre betalt jobb» som motiv for å arbeide på et annet sted enn der man bor. Muligheten til å flypendle innebærer derfor en økt økonomisk velferd for mange.

Fremtidig flypendling

Olje- og gassnæringen har som nevnt vært driveren i flypendlermarkedet. Nå taler mye for at toppen i oljependlertrafikken er nådd, og at vi fremover vil se nedgang i den. Redusert olje- og gassaktivitet vil relativt sett «ramme» pendlere som er bosatt i mindre sentrale strøk mest, siden disse i større utstrekning pendler til jobber innenfor olje- og gassnæringen.

Flere forhold taler for fortsatt sterk vekst i øvrig flypendling. Informasjonsteknologi er et nøkkelord her. Informasjonsteknologi gjør samarbeid med andre (kolleger, kunder, leverandører) mindre stedbunden. Samarbeid krever ikke i samme grad som tidligere fysisk tilstedeværelse, man kan jobbe hjemmefra deler av uken, og reise (fly) til arbeids-/oppdragsstedet andre dager.

Informasjonsteknologi reduserer også belastningen ved å være borte fra hjemmet i lengre perioder. Facetime, Skype, Chatte-funksjoner etc. gjør at man kan opprettholde en helt annen kontakt med hjemmet nå enn tidligere om man er på lengre arbeidsopphold.

Det er viktig å merke seg at mye av flypendlingen foretas av ansatte innenfor såkalte KIFT-næringer (kunnskapsintensiv tjenesteyting). Denne typen næringer (f.eks. ulike typer konsulent-/rådgivingstjenester) har økt sin andel av sysselsettingen vesentlig de senere årene, og denne utviklingen er forventet å fortsette. 

Kilder
Aure mfl. 2011. Flyttemotiver og bostedsvalg. Plan, 5:42–48.

Cappelen mfl. 2014: Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen. Økonomiske analyser, 3/2014.

Denstadli, J.M., Farstad, E. og Thune-Larsen, H. 2014. Pendling med fly. TØI-rapport 1337/2014.

Engebretsen mfl. 2012. Langpendling innenfor intercitytriangelet. TØI-rapport 1201/2012.