Rekruttering av studenter og fagansatte, drift av studietilbud og forskningsaktivitet på høyt nivå, krever god tilgjengelighet. Luftfarten synes å være et nødvendig virkemiddel for å oppfylle viktige politiske målsettinger for universitets- og høgskolesektoren.

Mange undersøkelser har dokumentert luftfartstilbudets betydning for bosetting og næringsvirksomhet i Distrikts-Norge. Enkelte sektorer er mer flyavhengige enn andre. I denne artikkelen fokuseres det på universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).

Prosjektet som artikkelen bygger på er finansiert av Avinor og dokumentert i Hanssen m.fl. (2014). Prosjektets formål er å fokusere på luftfartens betydning for en desentralisert utdanningssektor i Norge. Studien tar utgangspunkt i dagens luftfartstilbud. En vurdering av om det finnes mer effektive måter å drive dette systemet på ligger utenfor rammen av studien.

UH-sektorens struktur og rolle

Det er 46 høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (ekskl. Politihøgskolen og militære høgskoler), hvorav 8 er universiteter, 8 er vitenskapelige høgskoler og 30 er høgskoler.

Universitetene har rett til å opprette nye studietilbud på alle utdanningsnivå. I tillegg til undervisning og formidling har universitetene, sammen med de vitenskapelige høgskolene, et særlig ansvar for forskning og forskerutdanning.

De statlige høgskolene skal gi flere adgang til utdanning og tilføre distriktene mer fagkompetanse. Utdanningstilbudet ved de statlige høgskolene er gjennomgående av kortere varighet og har et mer yrkesrettet preg (sykepleier, lærer, ingeniør etc.) enn utdanningstilbudet ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene.

30 000 årsverk, 200 000 studenter

I 2012 ble det utført vel 30 000 årsverk i sektoren; 20 400 ved universitetene, 8200 ved statlige høgskoler og 1500 ved statlige vitenskapelige høgskoler.

Flest årsverk utføres ved Universitetet i Oslo (6000), NTNU i Trondheim (5100) og Universitetet i Bergen (3300).

I 2012 var det registrert 203 000 studenter i Norge; 103 000 ved universitetene, 91 000 ved statlige høgskoler og 9000 ved vitenskapelige høgskoler.

Det er flest studenter ved Universitetet i Oslo (27 000), NTNU (22 000) og Høgskolen i Oslo og Akershus (17 000).

Mye flyreising i vest og nord

Et mål på luftfartens viktighet for en sektor er hvor ofte de ansatte reiser. Basert på tall fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi; www.difi.no) har vi beregnet at de ansatte i UH-sektoren i 2012 gjennomførte 156 000 jobbrelaterte enkeltreiser (tur/retur er to enkeltreiser) med fly, hvorav 42 % var utenlandsreiser. Det tilsvarer 5,2 flyreiser per årsverk.

Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for arbeidsbetingede flyreiser i Norge, som i 2011 var 2,4 per sysselsatt, Denstadli og Rideng (2012).

Som det fremgår av figur 1, er reiseintensiteten størst ved Universitetet i Bergen (11,2 reiser per årsverk). Tre av de fire UH-institusjonene med størst reiseintensitet ligger imidlertid i Nord-Norge.

Billetter for nær 300 mill. kr.

Basert på RVU 2011 og egne beregninger har vi anslått at samlede utgifter til flybilletter i UH-sektoren var 295 mill. kr i 2012.

Utgiftene reflekteres både av institusjonens størrelse, de ansattes reisefrekvens og billettpriser. På grunn av høy reisefrekvens og dyre flybilletter er det UH-institusjonene i Nord-Norge og på Vestlandet som jevnt over har de høyeste billettutgiftene per årsverk, jf. figur 2.

Universitetet i Bergen topper også denne statistikken, primært på grunn av stor reise-aktivitet.

Studenter og ansatte flyr like mye

Med utgangspunkt i web-baserte spørreundersøkelser blant studentene ved Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Molde (HiM) har vi kartlagt studentenes reiseaktivitet med fly og hvilken betydning studentene mener flyrutetilbudet har for valg av studiested.

I 2013 foretok studentene ved UiN og HiM henholdsvis 43 500 og 20 000 enkeltreiser med fly. Dette tilsvarer ca. 9 og 8 enkeltreiser per student og er omlag på linje med reiseaktiviteten til de ansatte.

Hver fjerde student ved UiN og annenhver student ved HiM oppgir at nærhet til henholdsvis Bodø og Molde lufthavn er litt eller svært viktig for deres valg av studiested.

Flytilbud viktig for rekruttering

Ledelsen ved UiN og HiM er samstemte i at et godt flyrutetilbud er viktig for rekruttering av fagansatte, spesielt personer i bistillinger og nøkkelpersonell fra utlandet.

Institusjonene har flere personer i deltidsstillinger som er bosatt andre steder i landet eller i utlandet. Fagansatte som er bosatt i utlandet befinner seg kun i perioder i Norge, og uten et effektivt flyrutetilbud til/fra Bodø/Molde vil det være svært vanskelig å beholde slike medarbeidere.

Disse personene besitter ofte spesialkompetanse som det ikke er mulig å rekruttere lokalt eller nasjonalt. Slikt internasjonalt samarbeid gir nyttevirkninger ikke bare for det enkelte kurs eller program, men det kan i beste fall heve kompetansenivået i hele organisasjonen. Dette er det imidlertid vanskelig å tallfeste effekten av.

UiN og HiM har en rekke samlingsbaserte studieprogram med deltakere fra hele Norge og fra utlandet. Gjennomføringen av disse studieprogrammene er helt avhengig av et godt flyrutetilbud. Både for UiN og HiM ville det vært vanskelig å rekruttere studenter som er bosatt utenfor Salten- og Romsdalsregionen uten gode flyforbindelser.

Et godt flyrutetilbud er således en nødvendig betingelse for å kunne bygge opp studieprogrammer med et nasjonalt/internasjonalt nedslagsfelt. HiM har også flere samlingsbaserte etter- og videreutdanningskurs og et PhD-program i logistikk (og ett i helse- og sosialfag under oppstart) med deltakere fra inn- og utland. Mange av kursene gis av utenlandske professorer. HiM kunne neppe kjørt utdanningstilbud på høyere grads nivå uten et godt flytilbud.

Avsluttende kommentarer

Norge har en desentralisert universitets- og høgskolestruktur. Strukturen har sine fordeler, men forutsetter et godt transporttilbud. Både studenter, ansatte og gjesteforelesere er storforbrukere av flytransport. Uten et godt flyrutetilbud hadde sannsynligvis en del utdanningsinstitusjoner fått problemer med å rekruttere både studenter og fagpersonell samt hatt utfordringer knyttet til å gjennomføre deler av studieprogrammene.

Uten luftfarten hadde vi neppe hatt et desentralisert universitets- og høgskoletilbud slik vi kjenner det i dag. 

Referanser

Denstadli, JM og Rideng, A (2012). Reisevaner på fly 2011. TØI-rapport 1209/2012. Transportøkonomisk institutt, Oslo.

Hanssen, TES, Solvoll, G, Bråthen, S og Tveter E (2014). Luftfartens betydning for universitet og høgskoler. SIB-rapport nr. 3-2014. Handelshøgskolen i Bodø.