Du er her

Elektronisk stabilitetskontroll vinner frem:

Blir piggdekkene overflødige?

For få år siden fant TØI ut at redusert bruk av piggdekk i de største byene i Norge hadde ført til en liten ulykkesøkning. En ny analyse tyder på at økningen i ulykker kunne ha vært mye større enn den faktisk ble, hadde det ikke vært for økt bruk av elektronisk stabilitetskontroll. Elektronisk stabilitetskontroll kan langt på veg erstatte piggdekk. Dermed kan samfunnet unngå, eller sterkt redusere, de miljøulempene bruk av piggdekk medfører.

Av Rune Elvik
Forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Figur 1.
Figur 2.
Figur 3.

Det er gjort to undersøkelser av bruk av piggdekk i de største norske byene, en i 2000 (Fridstrøm 2000), som dekket perioden 1991–2000, og en i 2011 (Elvik og Kaminska 2011), som dekket perioden 2002–2009.

Begge undersøkelser fant at redusert bruk av piggdekk medførte en økning av antall personskadeulykker i piggdekksesongen. Økningen var større jo færre som brukte piggdekk og gikk opp mot 10 prosent når mindre enn 20 prosent av bilistene brukte piggdekk.

En ting som ikke ble oppdaget, var at den siste av de to undersøkelsene viste en langt mindre økning i ulykkestall enn den første. I begge undersøkelser studerte man endringer i bruk av piggdekk, i de fleste tilfeller nedgang. Men det som betyr mest er hva piggdekkbruken ender på, ikke hvor mye den endrer seg.

I den første undersøkelsen fant man eksempler på at piggdekkbruken var gått ned med nesten 50 prosent uten at antall ulykker hadde økt nevneverdig. Hvorfor ikke?

Jo, fordi bruken av piggdekk var opp mot 40 prosent selv etter denne store nedgangen. Det er først når bruken av piggdekk kommer under ca. 25 prosent at man kan vente større utslag på ulykkestallene.

Figur 1 viser resultatene av de to undersøkelsene. Her er kun datapunkter som viser hva piggdekkbruken endte på etter en nedgang vist. De runde prikkene viser resultater av den første undersøkelsen. En linje er føyd til punktene. Som man kan se ligger denne linjen langt over alle de firkantede prikkene som viser resultatene av den siste undersøkelsen.

Den siste undersøkelsen viste med andre ord en mye mindre økning i antall ulykker enn man skulle ha ventet ut fra den første undersøkelsen. Når piggdekkbruken kom ned i 20 prosent, skulle man ifølge den første undersøkelsen ha ventet en økning i ulykkestall på omkring 8 prosent. Den siste undersøkelsen viste en økning på bare omkring 4 prosent. Hvorfor økte ikke ulykkene mer?

Elektronisk stabilitetskontroll

En svensk undersøkelse (Strandroth mfl. 2012) peker på en mulig forklaring. Flere og flere biler har elektronisk stabilitetskontroll. Elektronisk stabilitetskontroll virker gunstig på vinterføre og reduserer ulykkesrisikoen nesten like mye som piggdekk.

I den perioden den første undersøkelsen dekket (1991–2000) hadde ingen biler elektronisk stabilitetskontroll tidlig i perioden; mot slutten var andelen kommet opp i 9,8 prosent.

I den perioden den andre undersøkelsen dekket (2002–2009) økte andelen av trafikken som ble utført av biler med stabilitetskontroll betydelig og kom opp i 52,3 prosent i 2009.

Sammenhengen mellom andel piggdekkbruk og andelen av trafikkarbeidet utført av biler med stabilitetskontroll er vist i figur 2. Alle datapunkter til venstre i figuren – ved lavest bruk av piggdekk – er fra den nyeste undersøkelsen.

Ny analyse

De to undersøkelsene i 2000 og 2011 inneholdt ikke opplysninger om elektronisk stabilitetskontroll. Virkningene av endret bruk av piggdekk ble beregnet ved hjelp av omfattende statistisk modell som kontrollerte for mer enn 20 andre faktorer som påvirker ulykkestallene i piggdekksesongen. Oppmerksomheten var rettet mot endringer i piggdekkbruk, ikke den absolutte bruksprosenten.

Resultatene av de to undersøkelsene er nå analysert på ny. I stedet for å studere virkninger i endringer i bruk av piggdekk, er virkningene av bruksnivået etter en nedgang studert. Kun nedgang er tatt med.

I figur 1 viser datapunktet lengst til venstre en bruk av piggdekk på 9,9 prosent. Det var tilfellet i Bergen i 2008. Det var en nedgang fra 21,2 prosent i 2007. I de tidligere undersøkelsene ville dette datapunktet ha vært oppgitt som –11,3, det vil 11,3 prosentpoeng nedgang. Her angis det som 9,9, det vil si hva bruken endte på. I 2009 økte bruken av piggdekk i Bergen til 14 prosent. Denne økningen er ikke inkludert i den nye analysen. Kun endringer som innebærer nedgang er tatt med.

Hvorfor? Jo, fordi virkningen av en nedgang i bruk av piggdekk trolig avhenger mest av hvor lav bruken av piggdekk blir etter nedgangen. En nedgang fra 80 til 70 prosent er 10 prosentpoeng, men vil trolig ha minimal betydning for ulykkene. En nedgang fra 20 til 10 prosent, også 10 prosentpoeng, kan derimot ha betydelig virkning på ulykkene, fordi bruken av piggdekk da kommer ned på et så lavt nivå at deres gunstige virkninger ved å slite bort snø og is fra vegen, noe alle har fordel av, svekkes.

Spørsmålet er om virkningene på ulykkene av å komme ned i en gitt bruksprosent for piggdekk kan beskrives bedre ved å inkludere andelen av trafikkarbeidet som utføres med stabilitetskontroll i en modell enn ved å utelate denne variabelen.

Figur 3 viser svaret. Der er de runde prikkene beregnet virkning på ulykkene i de to undersøkelsene i 2000 og 2011. De blå trekantene viser forventede virkninger når man antar at ingen biler har stabilitetskontroll. De røde firkantene viser virkninger ved de faktiske andeler av trafikkarbeidet med stabilitetskontroll de enkelte år.

Det er ingen tvil om at man fanger opp en viktig effekt ved å inkludere økt utbredelse av elektronisk stabilitetskontroll. Elektronisk stabilitetskontroll kompenserer for en større økning i ulykkene som ellers kunne ha skjedd.

Det er særlig interessant å studere hva som skjer når bruken av piggdekk kommer under 25 prosent. Dette skjedde i ni tilfeller i den perioden de to studiene omfatter.

TabellDisse ni tilfellene er listet opp i tabell 1. I de opprinnelige studiene beregnet man en økning av antall ulykker på mellom 1,7 og 9,5 prosent. Tallene er litt uregelmessige, noe som blant annet gjenspeiler hvor streng vinteren var i ulike år. De viser likevel en tendens til økning når bruken av piggdekk blir veldig lav.

Vi ser at ned til ca. 20 prosent kompenserte stabilitetskontroll for dette. Fra ca. 20 prosent og nedover økte ulykkene i de fleste tilfeller mer enn beregnet med stabilitetskontroll – for eksempel med 9,5 prosent mot 7,6 prosent ved 9,9 prosent bruk av piggdekk. Hadde ingen hatt stabilitetskontroll, viser analysen at ulykkene i dette tilfellet ville ha økt med 11,3 prosent.

På det meste ble litt over 50 prosent av trafikkarbeidet utført med stabilitetskontroll. Det er følgelig rimelig å anta at når bruken av stabilitetskontroll går mot 100 prosent, vil dette kunne kompensere omtrent fullt ut for manglende bruk av piggdekk.

Spørsmålet er: Skal vi endelig kvitte oss med piggdekkene? 

Referanser
Elvik, R., Kaminska, J. 2011. Effects on accidents of reduced use of studded tyres in Norwegian cities. Report 1145. Oslo, Institute of Transport Economics.

Fridstrøm, L. 2000. Piggfrie dekk i de største byene. Rapport 493. Oslo, Transportøkonomisk institutt.

Strandroth, J., Rizzi, M., Olai, M., Lie, A., Tingvall.C. 2012. The effects of studded tires on fatal crashes with passenger cars and the benefits of electronic stability control (ESC) in Swedish winter driving. Accident Analysis and Prevention, 45, 50–60.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS