Biltilgjengelighet og avstand mellom bosted og arbeidssted er svært viktig for valg av transportmiddel på arbeidsreisene i Oslo-regionen. Det er store forskjeller på hva folk velger – både mellom kommuner i regionen og mellom bydeler i Oslo. Oslos ytre bydeler ligner mer på omlandskommunene enn på Oslo sentrum.

Vi har hentet ut statistikk for å sammenlikne reisevaner i ulike byer i Oslo-regionen. I tillegg har vi delt inn Oslo i bydeler for å få fram variasjonene internt. Nabokommunene Asker og Bærum i vest, som ligger tett opp til Oslo, er også delt opp for å få fram forskjeller mellom bysentra og de mer spredtbygde områdene.

Vår oppdeling gir et interessant bilde av mønstrene i reisemiddelvalg og mulighet til å se nærmere på hvordan utbyggingsmønstrene henger sammen med reisemiddelvalg.

Vi tar utgangspunkt i arbeidsreisene, som har størst betydning for dimensjonering av transportsystemet i byene. Arbeidsreisene utgjør 21 prosent av alle daglige reiser i Norge, ifølge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014 (Hjorthol, 2014). Vi presenterer her (figur 1) et uttrekk fra denne seneste reisevaneundersøkelsen basert på hvilket område som er målpunkt for arbeidsreisene, altså arbeidsplassen om morgenen og hjemkommune/bydel om ettermiddagen, dersom reisen gjøres uten ærender underveis.

For kommuner og bydeler med stor utpendling påvirkes tallene en god del av reisemiddelfordelingen for dem som er bosatt i området og pendler ut av kommunen. F.eks. er den faktiske gang/sykkelandelen på reiser til arbeidsplasser i bydel Stovner antagelig høyere enn det som kommer fram i denne statistikken.

Bilen dominerer

Bilen er dominerende reisemiddel i alle områder i Osloregionen hvor det er god kapasitet i vegnettet. Dette gjelder også ytre bydeler i Oslo øst og sør som ligger omtrent like langt unna Oslo sentrum som ulike områder i Bærum kommune gjør. Hovedmønsteret er at bilandelen øker med avstanden til Oslo. Ringerike, Sarpsborg og Moss har en bilandel på arbeidsreiser på over 80 prosent, mens Oslo sentrum har en bilandel på 12 prosent.

Asker sentrum, som ligger bare 20 km fra Oslo sentrum, skiller seg ut fra hovedmønsteret med en bilandel på hele 70 prosent, omtrent som Drammen, som ligger lengre ut fra Oslo. Dette kan muligens forklares av at det er en høy andel arbeidspendling til de mange kontorarbeidsplassene i Asker sentrum (som gir lav andel gange og sykkel) samtidig som man er i utkanten av køproblemene på E18. Hit kan man kjøre greit inn fra vest (Buskerud og Vestfold). Også motstrøms, fra Bærum og Oslo, går det relativt greit å kjøre bil. Selv om det er gode kollektivforbindelser – med tog hvert 10. minutt fra Oslo og Drammen, og mange bussforbindelser – er kollektivandelen moderate 23 prosent. Sandvika, som ligger nærmere Oslo i samme korridor, har en kollektivandel på 42 prosent.

Ytre bydeler i Oslo har bilandeler på rundt 50 prosent, som bare er litt lavere enn nabokommunene Oppegård og Bærum. Dette indikerer at det er relativt greit å komme fram med bil og finne parkeringsplass i Oslo utenfor det indre byområdet. Gjeldende byutviklingsstrategi, basert på å utvide den tette byen, vil nok medføre at også reisemønsteret i den tette byen flyttes utover i bydelene.

Mest gåing og sykling i byene

Gå/sykkelandelene følger et litt annet mønster enn bil- og kollektivandelene. De høyeste andelene finner vi på arbeidsreiser i den tette delen av Oslo by, f.eks. St. Hanshaugen (30 %) og Grünerløkka (25 %). Nesten like høye andeler finner vi i Kongsberg (22 %) og Tønsberg (21 %), som begge ligger langt fra Oslo, men har relativt samlede byområder. Bykommunene Ringerike/Hønefoss (7 %) og Sarpsborg (11 %) har mye lavere andeler, noe som kanskje kan forklares med at de har større spredning av boliger og arbeidsplasser?

Det er lave gå/sykkelandeler på arbeidsreiser til/fra kommunene i Akershus (med unntak for Ås). Dette kan nok forklares av en stor andel spredt bebyggelse, men også av en høy andel arbeidspendling til Oslo som i liten grad skjer til fots eller med sykkel. Den lave andelen i ytre bydeler i Oslo tror vi i stor grad kan forklares med at det er relativt få arbeidsplasser lokalt, slik at mange kjører bil på tvers av byen eller bruker T-bane eller buss inn til sentrum.

Ledige togseter ut fra Oslo …

Kollektivandelene er nesten omvendt proporsjonale med bilandelene. Med unntak av de korteste arbeidsreisene, som har høye gang- og sykkelandeler.

Selv i Drammen, en mellomstor norsk by med et godt kollektivtilbud, utgjør kollektivandelen beskjedne 15 prosent når også arbeidspendlingen til Oslo er inkludert i utvalget. Det er også verdt å merke seg at destinasjonene rundt knutepunktene i det nye togsystemet har veldig høye togandeler. Dette gjelder særlig Sandvika, Ski, Asker og Oslo sentrum.

Kollektivsystemet har generelt mye ledig kapasitet til å ta imot reiser til arbeidsplasser utenfor Oslo. Hva skal til for å utnytte all den ledige setekapasiteten i ytre deler av regionen, ikke minst motstrøms, når de nye IC-strekningene ferdigstilles? Er det mulig å oppnå høye kollektiv-, gang- og sykkelandeler utenfor Oslo sentrum?

Tallene for Drammen og Asker sentrum, som begge allerede i dag har godt buss- og togtilbud, tyder på at det blir krevende å få til høye andeler kollektiv, gåing og sykling. Så lenge det er greit å komme seg fram og parkere bilen utenfor arbeidsplassen, velger de fleste å bruke bilen på jobb. 

Referanser
Hjorthol, R, Ø Engebretsen og T P Uteng 2014. «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 – nøkkelrapport», TØI-rapport 1383/2014.

Nore, N, J Aarhaug, F Gundersen, R Barlindhaug og K Sørlie (2014) Areal- og transportutvikling in Osloregionen – faktagrunnlag. TØI-rapport 1378/2014.

RVU 2013/2014: Spesialuttak fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/2014.

Figur 1. Reisemiddelfordeling, gjelder reiser til og fra arbeid. Rangert etter bilandel, gruppert etter endepunkt (RVU2013/14). Kommuner/bydeler med under 150 respondenter er merket med stjerne. Bilandelene omfatter kjøring av bil selv og biltransport som passasjer. Buss, trikk og T-bane er gruppert separat fra tog. Annet – som inkluder båt, fly, MC mm. – er holdt utenom (annet utgjør 0–4 prosent).