Du er her

Når transport gjøres intelligent:

Det gjelder å utnytte rommet

Fremtiden nærmer seg raskt. Den 22. utgaven av den årvisse verdenskongressen for intelligente transportsystemer (ITS) ble arrangert i Bordeaux denne måneden. «Space» var et nøkkeltema – i både jordlig og romlig forstand.

Av Are Wormnes (tekst og foto)
Redaktør, Samferdsel

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Billedmontasje
Helt siden ITS ble lansert som begrep for rundt 30 år siden har det dreid seg om å kunne møte fremtidens transportbehov på en sikrere, mindre forurensende og mer effektiv måte – uten å måtte utvide transportsystemenes plassbehov vesentlig.

For at ITS skal kunne klare denne oppgaven på Jorden, er det nødvendig med hjelp fra oven i form av satellitter. GNSS (Global Navigation Satellite System) er et verdensomspennende system av navigasjonssatellitter som per i dag består av amerikanernes GPS og russernes Glonass. EU er i ferd med å bygge opp sitt eget system, Galileo, som i løpet av høsten vil ha fått de første 12 satellittene på plass (av totalt 30, inkludert seks reserver). Galileo vil bli kompatibelt med GPS og Glonass, noe som gjør det mulig for utstyrs- og systemprodusenter å lage produkter og løsninger som utnytter alle de tre satellittsystemene.

En nøyaktig posisjon, overalt på kloden, er noe av det dette satellittsamarbeidet vil kunne tilby og som utstyrs- og systemleverandørene kan utnytte. Allerede er, ifølge EU-kommisjonen i 2014, seks til syv prosent av EUs BNP (rundt 800 milliarder euro) avhengig av satellittnavigasjon.

Da fremtid var fremtid

Da den første ITS-verdenskongressen ble arrangert i Paris i 1994, var fremtiden langt unna. De teknologiske, legale og praktiske behovene var blitt definert, men løsningene var i stor grad bare teorier og visjoner om hva som en gang i fremtiden kanskje kunne bli mulig.

Allerede den gangen innså man at noen av de største utfordringene ville være knyttet til standardisering og lovgivning, ikke til teknologi. Den teknologiske utviklingen har da også rast av gårde i et langt høyere tempo enn byråkratene og juristene har klart å henge med på. Men standardiseringsarbeidet har smått om senn båret frukter, og de legale utfordringene begynner også etter hvert å nærme seg løsninger.

Siden ITS i stor grad dreier seg om kommunikasjon, har det vært avgjørende viktig å få på plass standarder for hvordan denne kommunikasjonen skal foregå – på tvers av landegrenser og ulike transportformer og -systemer. Dette rammeverket er nå stort sett på plass.

Det betyr at utstyrs- og systemleverandører og myndigheter kan utvikle sine produkter og systemer og ta dem i bruk i vissheten om at de vil virke der de er ment å virke.

På det juridiske området er det fortsatt et stykke vei å gå. Siden ITS også innebærer at elektroniske systemer overtar mer eller mindre av den jobben som førerne, politiet eller andre myndighetsorganer tidligere har utført, må det klargjøres hvem som har ansvar for hva dersom noe går galt.

I trafikken har dette ansvaret vært førerens – enten han eller hun har sittet i en bil, på en motorsykkel, i en lastebil eller buss, uavhengig av hvilke hjelpesystemer bilen eller omgivelsene har kunnet tilby.

Men når fremtiden nå er i ferd med å innhente oss i form av kjøretøyer som ikke trenger oss bak rattet, må jusen være krystallklar. Om teknologien svikter og noen blir drept som følge av det, hvor hviler ansvaret da?

På denne 22. ITS-verdenskongressen var det svært tydelig at lovgiverne begynner å få dårlig tid. Her ble vi kjørt rundt i biler som klarte seg utmerket på egen hånd på vanlige gater i vanlig trafikk, gjennom rundkjøringer og lyskryss, riktig nok på et veinett som var utstyrt spesielt for anledningen. Men føreren vår kunne sjekke tekstmeldinger, lese e-post, nyheter eller ha en videosamtale med kona uten at kjøringen krevde hans oppmerksomhet.

I anledning kongressen hadde også franske Renault latt en av sine forskningsbiler kjøre på egenhånd fra Paris til Bordeaux – men med et menneske i førersetet, klar til å gripe inn dersom noe skulle gå galt, slik loven fortsatt krever.

ITS-flodbølgen

De fleste av oss tenker antagelig ikke så mye på det i det daglige, men ITS er gradvis blitt en vesentlig del av vår trafikale hverdag. Her er noen få eksempler:

På infrastruktursiden:

  • Elektronisk bompengeinnkreving.
  • Variable fartsgrenser.
  • Sanntidsinformasjon om aktuelle trafikale forhold – på informasjonstavler eller direkte i bilen.
  • Automatisk trafikkontroll, ATK (fotobokser).
  • Sanntidsinformasjon om kollektivtrafikken – på holdeplasser og i smart-telefoner.

I bilene:

  • Navigasjonssystemer som finner riktig vei til målet.
  • Automatiske antiskrens-systemer.
  • Automatisk kjørefelt-gjenkjenning (varsler og kan gripe inn dersom bilen forlater kjørefeltet utilsiktet).
  • Automatisk dimming av fjernlys ved møtende trafikk.
  • Automatisk farts- og avstandstilpasning til bilen foran og/eller fartsgrensen.
  • Automatisk skiltgjenkjenning (bilen leser veiskiltene og varsler føreren).
  • Automatisk gjenkjenning av andre biler og myke trafikanter i bymiljø. Bilen reagerer selv i en farlig situasjon dersom føreren ikke gjør det.
  • Automatisk lukeparkering.
  • Og så videre … Listen er lang.

Alt dette er tilgjengelig og i bruk i dag – og teknologien inngår selvsagt som en nødvendig forutsetning i det som blir fremtiden, de selvkjørende bilene.

Hva er poenget?

Utgangspunktet for alt som har med ITS å gjøre, er, som nevnt innledningsvis, å gjøre transport sikrere, mindre miljøbelastende og mer effektiv på en infrastruktur som ikke må kreve vesentlig mer plass enn i dag.

Sikrere: Elektronikk trenger ingen reaksjonstid som oss mennesker. Det betyr at når elektronikken bestemmer, kan kjøretøyene reagere momentant og dermed «pakkes» tettere på veiene og, for eksempel, at alle som venter på rødt lys kan starte samtidig på grønt. Bilene kan også bygges lettere og mindre fordi de ikke vil kollidere – det er i hvert fall visjonen.

Mindre miljøbelastende: Det blir mindre tomkjøring for lastebiler og mindre formålsløs kjøring for personbiler fordi bilene vet hvor de skal, hvordan de kan komme dit og hvor de kan parkere.

Det blir enklere å få til bildeling og samkjøring fordi bilene både kan snakke med hverandre og med mennesker (deres smart-telefoner) som har bruk for transport. Dette vil bety færre, mindre og lettere og mindre energikrevende biler på veiene, renere luft i byene og mindre utslipp av klimagasser.

Mer effektivt: Godstransport og kollektiv persontransport vil flyte mer sømløst mellom de ulike transportformene når transporten kan planlegges og følges fra start til mål, via nødvendige omlastinger og skifte av transportmiddel. Trafikken flyter også lettere når kollektivtrafikken kommer frem og personbilene i minst mulig grad står i kø.

Norge er underveis

¨Trond Hovland. Foto.ITS Norway er en medlemsorganisasjon som siden 2004, med støtte fra Samferdselsdepartementet, har hatt som oppgave å legge til rette for bruk av intelligente transportsystemer i Norge og hjelpe norske ITS-teknologibedrifter til å få gjennomslag i det norske og internasjonale ITS-markedet.

Foreningens daglige leder, Trond Hovland, etterlyste i Samferdsel nr. 10/2014 mer engasjement, mer «trøkk», fra myndighetene i artikkelen «Norge trenger en ITS-plan».

I Bordeaux kunne han fornøyd konstatere at myndighetene, og spesielt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, nå har skjønt hva det dreier seg om. ITS inngår nå i departementets strategiske planer for fremtiden. I august ble et forslag til en ITS-lov lagt frem i statsråd og vil trolig bli behandlet i Stortinget senere i høst.

– Bestemmelsene i den nye loven skal gi hjemler for å fastsette forskrifter og krav som sikrer at ITS-applikasjoner, -tjenester og -systemer skal fungere samordnet og sammenhengende, både nasjonalt og på tvers av grenser i EØS-området, sa samferdselsministeren da lovforslaget ble presentert.

– I løpet av det siste året har det skjedd mye, konstaterer Trond Hovland. – Etter at Solvik-Olsen ble med oss til ITS-verdenskongressen i Detroit i fjor, er det blitt et helt nytt «trøkk» i både departementet og Vegdirektoratet. ITS blir nå integrert i vår neste Nasjonal transportplan (NTP), vi får en ITS-lov, og vi får et multimodalt ITS-råd som kan tilrettelegge for samordning av ITS-tiltakene i de forskjellige transportgrenene. Dette er tiltak vi har arbeidet for i årevis uten å få særlig gjennomslag hos tidligere regjeringer.

Nå er vi i ferd med å få på plass den ITS-planen vi har etterlyst.

Dette er virkelig noe å glede seg over, fastslår Hovland. 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS