![]() |
Atle Hagtun er kommunikasjonssjef i Norges Taxiforbund |
AV ATLE HAGTUN
Norges Taxiforbund viser med sitt debattinnlegg at det har notert seg hva TØI-forsker, Terje Assum, skrev i Samferdsel nr 7, sept. 2013.
Forsker Terje Assum utfordrer drosjenæringen med et eksempel i forrige Samferdsel. Til det er bare å si at det skal være trygt å ta drosje. Med svært få unntak er det også det i Norge. Ethvert brudd på tryggheten – enten det er en sjåfør som kjører for fort, «prøver seg» på en passasjer, spiller plagsomt høy musikk eller gjør verre ting, er ett for mye. Drosjene er i servicebransjen.
Vi mener en kunde er i sin fulle rett til å korrigere sjåføren ved uønsket adferd, og bør gjøre det. Hvis det ikke hjelper, er neste skritt å sende en klage til sentralen. Alle relevante data står på kvitteringen. Om ikke den tas vare på, skal det være nok å notere løyvenummer, tid og sted.
Assum spør om det bør være mulig å klage anonymt. Ja, det bør det være, men det forutsetter jo at vedkommende kan gi opplysninger som gjør det mulig å verifisere og forfølge saken. Dessverre har det også forekommet falske anklager. Vi kan gjerne tenke nytt om klagemuligheter der kunden heller ikke er fornøyd med sentralenes reaksjon.
Generelt har Norges Taxiforbund i alle år arbeidet for solid opplæring og gode serviceholdninger, ikke minst gjennom Taxiskolens kurs. De aller fleste sentraler følger dette godt opp, og er svært profesjonelle bedrifter. Men et problem er at det er mulig å slippe unna. Mange krever at «næringen selv» skal rydde opp i alle avvik, men det finnes ingen «næringen selv» som har kontroll og myndighet over alle sjåfører. Derfor må myndighetene – som utsteder kjøresedler og løyver – være bedre til å kontrollere at bestemmelsene blir fulgt.
Det er også myndighetene – gjennom lovverket – som må gi sentralene de redskaper de trenger for å rydde i egne rekker. NT har for lenge siden fremmet konkrete forslag om dette, men Samferdselsdepartementet la dem i skuffen. Vi skal sende dem på ny til den nye statsråden.
Det er ingen insentiver til å kjøre fort. Tvert imot fjernet innføringen av parallelltakst fra 2011 en slik mulig fordel. Siden tidstaksten nå beregnes under hele turen, vil en tur på x km være bedre betalt om man holder fartsgrensene enn om man «råkjører».
Assum har helt rett i at dårlig kundebehandling fra noen få kan skremme kunder vekk. Vi har all interesse av å få alle som misbruker jobben, ut av næringen.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen