Gunnar Lind­berg: «Om man nå tror at det politiske systemet har en tendens til å være ineffektivt hva angår veiutbyg­ging, så kan man spørre hvordan det forholder seg med klimamålet.»

AV GUNNAR LINDBERG

Regjeringen diskuterer etablering av et veiselskap som på en mer effektiv måte skal kunne bygge ut det norske veinettet. Eksakt hvor ineffektiv dagens organisering er når det gjelder gjennomføring av det enkelte prosjekt, er nok ikke helt klart, men den generelle påstanden er at årlige politiske budsjettbeslutninger fordyrer prosjekter. Hvor mye mer effektivt et nytt veiselskap vil være, avhen­ger av rammeverket og målsettingen for selskapet, noe vi vet lite om i dag.

Klimautfordringen er og kommer til å være trans­portsektorens store utfordring i årene som kommer. Selv om flytting fra veitrafikk til andre transportformer har en rolle å spille, ligger de store fremskrittene i å minimere klimaproblemene innen veisektoren selv. 88 prosent av alle personreiser (pkm) og 52 prosent av alle godstrans­porter (tonnkm) i Norge foregår på vei. En liten reduksjon i alle disse reisene og transportene gir like mye som en stor overflytting til andre transportformer.

Hvis veisystemet klarer å håndtere klimautfordringen, kommer kapa­sitet og trafikksikkerhet til igjen å være de viktigste spørsmålene. Et veiselskap – kanskje basert på en ny motorveiplan – kan være svaret på kapasitetsutfordringen og delvis på trafikksikkerhetsutfordringen. Men den utformingen av veiselskapet som er antydet, er ikke svaret på det viktigste spørsmålet: Hvordan reduserer vi veisektorens klimaproblem?

Et veiselskap kan faktisk være en kompetent aktør innen design av klimastyrende avgifter!

Et veiselskap og et veifond må ses som mistillit til det rådende politiske systemet. Gjennom en ny organiseringsform strever man etter å flytte de taktiske beslutningene bort fra den politiske arenaen – og istedenfor la den arenaen fokusere på strategiske spørsmål, hvilket innebærer å sette rammene for selskapet.

Innen disse rammene ligger en egenkapital og en øremerket inntekt fra veiavgifter. Størrelsen på veisektorens klimagassutslipp styres i dag mye med skatte- og avgiftspolitikken, altså med bilav­gifter, drivstoffavgifter. Utformingen av disse styreverktøyene er en del av det politiske beslutningssystemet.

Men om man nå tror at det poli­tiske systemet har en tendens til å være ineffektivt hva angår veiutbyg­ging, så kan man spørre hvordan det forholder seg med klimamålet. Et nytt veiselskap kom­mer til å få inntekter fra øremerkede avgifter. Samtidig vet vi at avgifter er et virkningsfullt klimastyrende instrument. Et veiselskap kan faktisk være en kompetent aktør innen design av klimastyrende avgifter! Utover å kreve en rask utbygging av motorveier, bør man da stille krav til at trafik­ken på disse motorveiene reduserer sine klimautslipp.

Man kan tenke seg ulike former for løsninger – med områ­der omkring veinettet der man måler det samlede utslippet og der et mål settes opp for de totale utslippene. Det vil så være opp til selskapet å designe systemet på en slik måte at man kla­rer å holde seg innenfor det politisk satte målet.

Hvis man gjennom et veiselskap slipper løs nye krefter for å oppnå større effektivitet i veiutbyggingen, kan man kanskje utnytte de samme kreftene til å effektivisere klimapolitikken – man kan altså kombinere veibygging med et klimaansvar.

comments powered by Disqus