Familiebånd og lokal tilhørighet motiverer langpendlerne

AV TOM E. JULSRUD OG BJØRG LANGSET

Dette viser en ny studie som tar for seg langpendlernes motiver for å flytte eller bli boende.

Flytting og langpendling kan sies å repre­sentere to ulike former for geografisk mobilitet. Mens en beslutning om å flytte ofte oppfat­tes som en sentral begivenhet i livet for den enkelte og hans/hennes familie, er langpendling ofte en konsekvens av en flytteprosess.

Mens lengden på arbeidsreiser har økt i Norge, og i flere andre vestlige land, har flytteom­fanget holdt seg relativt stabilt (figur 1). Når en flytting omfatter folk som er i arbeid, kan dette tenkes å påvirke pendlingsaktiviteter på ulikt vis. Det kan generere lengre reiser, kortere reiser eller – i de tilfeller der et hushold inkluderer mer enn én arbeidstager – begge deler samtidig.

Sammenhengene mellom flytting og lang­pendling er i liten grad blitt utforsket innenfor empiriske undersøkelser. Som en del av pro­sjektet Flyttemotiver og bostedsvalg, støttet av DEMOSREG-programmet i Forskningsrådet, er det derfor blitt gjort analyser av folks motiver for å bli boende eller å flytte.

I denne artikkelen rettes søkelyset spesi­elt mot langpendlerne og deres motiver for å bli boende, samt på flyttemotiv for dem som har flyttet inn i en situasjon som medfører langpendling.

Analysene er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av personer i syv alderskohor­ter som er fulgt i perioden 1999–2006. Totalt er 6489 personer med i undersøkelsen, hvorav 24 prosent har flyttet over kommunegrensen i løpet av perioden. Med langpendling forstår vi i denne artikkelen arbeidsreiser som tar en time eller mer hver vei. For de med kortere arbeids­reiser bruker vi begrepet lokalpendler.

Flytting og arbeidsreisetid
I bo- og flyttemotivundersøkelsen oppgir ca. 9 pro­sent av de yrkesaktive å ha mer enn en times reise til jobben (én vei). 84 prosent har under en times vei til arbeidet, mens ca. 7 prosent ikke bruker tid på arbeidsreisen, fordi de har hjemmekontor eller arbeidsplass i direkte tilknytning til boligen.

Ved å klassifisere langpendlerne etter deres flytteatferd i perioden, kan en få et bedre over­blikk over flytte/pendle-dynamikken:

Det fremgår av tabell 1 at omlag 70 pro­sent av dagens langpendlere er fastboende, i den betydning at de ikke har flyttet i perioden 1999–2006. Ca. 16 prosent av langpendlerne har flyttet inn i en pendlersituasjon i løpet av perioden, og 4 prosent av flytterne har flyttet ut av en pendlersituasjon. I absolutte tall er disse kategoriene jevnstore, og flytting ser altså ut til å eliminere omtrent like mye langpendling som den genererer. Ellers hadde 12 prosent av lang­pendlerne flyttet i perioden uten at dette hadde gjort at pendlingstiden ble kortere enn en time.

Tabell 1. Flytte- og langpendlekategorier for perio­den 1999–2006. Prosent.

Hvorfor flytte til langpendling?
Langpendling innebærer i mange tilfeller omkost­ninger for de involverte. Et interessant spørsmål er derfor hvorfor noen velger å flytte inn i en slik situasjon. Som det fremgår av tabell 2 er det i før­ste rekke familierelaterte årsaker til dette. Over halvparten fremholder dette som sentrale motiver for flyttingen. Bolig, sted/miljø og jobb har også betydning, men samlet sett spiller disse forhol­dene en mindre rolle enn familiemotivene.

Tabell 2. Langpend­leres motiver for å flytte. Prosent.

For dem som flytter ut av en langpend­lingssituasjon er jobbmessige årsaker viktig, sammen med bolig, sted og miljø. For flertallet av disse (62 %) dreide det seg om å flytte nær­mere den samme arbeidsplassen en hadde før flytting, noe som tyder på at en del personer i denne kategorien har flyttet nettopp for å få kortere pendlingsvei. Her vil en også muligens finne enkelte som har flyttet vekk fra familien for en periode fordi jobben krever større nær­vær, såkalte «pendlerekteskap».

Hvorfor bli boende?
Blant dem som har valgt en tilværelse med langpendling fremfor flytting, er sted og miljø viktigste årsak, som for de fastboende med kortere arbeidsreiser (tabell 3). Familie og bolig følger etter som sekundære årsaker med omtrent like stor betydning. Forskjellen mel­lom fastboende langpendlere og lokalpendlere ligger i at førstnevnte gruppe i mindre grad er motivert av jobbsituasjonen for å bli boende. Samtidig er det slik at selv om sted og miljø er viktigste motiv, er det flere og sammensatte for­hold som ligger til grunn for deres motiver for å bli boende. Mange angir også andre årsaker enn de som er nevnt her.

Tabell 3. Fastboende lang­pendlere (pendlingstid på mer enn 1 time) og lokalpendleres (pendlingstid under 1 time) moti­ver for å bli boende. Prosent.

Forskjellene langpendlere imellom kom­mer enda tydeligere frem om en skiller ut dem som har særlig lange pendlingsreiser. Som vist i figur 2 er det en tydelig trend at betydningen av sted og miljø øker jo lengre pendlingstiden er, mens arbeidsmotivene avtar i styrke. Fami­lierelaterte motiver er relativt uavhengige av pendlingsavstanden.

Ser en nærmere på undermotivene for å bli boende knyttet til sted og miljø, fremgår det at det er det fysiske miljøet og den følelsesmessige tilhørigheten som blir viktigere for dem med lang reisetid.

Nye motiver for å langpendle?
Langpendling er i økende grad en viktig del av mange menneskers hverdag. Den grunnleg­gende årsaken er at det ikke finnes passende arbeid i nærheten av der en ønsker å bo. En slik nærhet vanskeliggjøres av at de fleste norske husholdninger består av mer enn én lønnsmottager, og at mange jobber innenfor spesialiserte fagområder.

Samtidig ser vi at mange har preferanser knyttet til hvorfor de ønsker å bo på et spesi­elt sted, som omfatter andre forhold enn jobb. Langpendling kan være en belastning for den som må reise, men også et bevisst valg rettet mot å realisere en spesiell levemåte. Når mulig­hetene for langpendling er til stede – blant annet gjennom egnede transportmuligheter og fleksibilitet i arbeidslivet – ser det ut til at motiver knyttet til familie og stedskvaliteter spiller en viktig rolle for å forklare hvorfor folk velger et liv med lange arbeidsreiser.

Dette behøver ikke å bety at arbeidsmoti­vene er uviktige, men at de tas for gitt1. Dette vil trolig ofte være tilfelle der en arbeidstaker flytter til langpendling, men beholder samme arbeidsplass. Arbeidet er som før, men lang­pendling blir en pris som betales for å kunne realisere gevinster på andre områder.

Referanser
Julsrud, T. E. & B. Langset. 2013. Langpendling frem­for flytting? Langpendling som en mobilitetsstrategi i norske husholdninger 1999–2006. Oslo: Transport­økonomisk Institutt.

Sørli, K. 2010. Bosetting, flytting og regional utvik­ling. In Det Norske Samfunn, eds. I. Frønes & L. Kjølsrød, 457–478. Oslo: Gyldendal.

Sørlie, K., M. Aure & B. Langset. 2012. Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning.

¹⁾Disse sammenhengene er tidligere diskutert av Sørli, K. 2010. Bosetting, flytting og regional utvikling. In Det Norske Samfunn, eds. I. Frønes & L. Kjølsrød, 457–478. Oslo: Gyldendal.