Av Roar Bergan og Anne Brendemoen, ECON I St. meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport (Kollektivmeldinga) går Regjeringa inn for at det opprettes en insentivordning på Samferdselsdepartementets budsjett, for å ”…stimulere fylkeskommunene til å satse på lokal kollektivtransport gjennom resultatbaserte tilskudd.” Ordningen skal innføres i 2004 og skal i første omgang premiere byområder som gjennomfører tiltak for å fremme en overgang fra personbil til kollektivtransport. Etter hvert skal premieringen knyttes sterkere til oppnådde resultater og premiere byområder som kan dokumentere at satsingen på kollektivtransport har redusert veksten i personbiltrafikken. Målet om redusert vekst i personbilbruken er avledet av en målsetting om å redusere ulempene trafikken skaper for helse, miljø og arealbruk. Insentivordningen skal gjelde i de største byområdene, der nytten av redusert trafikkbelastning er størst. Departementet spesifiserer ikke hva som ligger i begrepet ”de største byområdene”, men trekker spesielt fram Oslo og Akershus som potensiell mottaker i forbindelse med arbeidet med å samordne kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet. ECON Analyse har utredet hvordan insentivordningen kan utformes konkret. I rapporten Insentivordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, ECON-rapport 20/03 skrevet på oppdrag av Samferdselsdepartementet, beskrives en modell der Stortinget gjennom de årlige budsjettvedtakene bevilger en sum til insentivordningen, og denne rammen fordeles – etter søknad - skjønnsmessig av departementet mellom noen utvalgte fylkeskommuner, byområder og bykommuner. Vi foreslår at grunnregelen er at fylkeskommunene/Oslo kommune søker og mottar midlene fra tilskuddsordningen. Lokalt kan det likevel gjøres avtaler med berørte kommuner om felles søknader og retningslinjer for fordeling av tilskuddsmidler i regionen. Fylkeskommunene vil i disse tilfellene være formell søker og mottaker av midler, men fylkeskommunene fordeler midlene videre i tråd med de lokale retningslinjene/avtalene. Departementet må - for eksempel i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet - kunngjøre hvilke byområder som kan søke om midler for det kommende året. Hva utløser tilskudd? Tre grupper av planlagte tiltak og virkemidler er etter vår oppfatning spesielt relevante: 1. Virkemidler rettet direkte mot å redusere personbiltrafikken - Veiprising - Differensierte bompengesatser - Parkeringsrestriksjoner 2. Arealplanlegging for en mer kollektivvennlig arealbruk - Fortetting - Knutepunktutvikling 3. Virkemidler rettet mot å øke bruken av kollektivtransport - Bedre materiell - Kollektivtrasseer, f.eks. kollektivfelt - Signalprioritering - Økt tilbud, f.eks. flere avganger, flere linjer - Bedre tilpasning av tilbudet Tiltak og virkemidler i gruppe 1 og 2 kan utløse midler fra ordningen, mens midlene skal benyttes til tiltak i gruppe 3. Vi poengterer at underpunktene i hver gruppe er eksempler og ikke uttømmende. Redusert bilbruk krever tiltak mot bilbruk Kravene bør skjerpes over tid Kollektivvennlig arealbruk bør premieres Tiltak for bedre kollektivtransport Incentivordningen krever samarbeid Og over tid blir premiering av resultater viktigere Siden redusert personbilbruk er et hovedmål for insentivordningen er det naturlig knytte tildelingen av midler til utviklingen i personbilbruken. Selv om økt kollektivtrafikk ikke er et mål i seg selv, kan også utviklingen i antallet kollektivpassasjerer være et relevant resultatmål, og et supplement til utviklingen i personbilbruken. Vi foreslår at midler kan tildeles dersom ett eller begge av følgende kriterier er oppfylt: i) Veksten i personbiltrafikken siste år er mindre enn gjennomsnittlig årlig vekst de 5 foregående år. ii) Passasjerveksten i kollektivtransporten er høyere enn gjennomsnittlig passasjervekst de 5 foregående år. I tillegg må søkerne sannsynliggjøre at endringene skyldes lokale tiltak og ikke lavere inntekter, høyere bensinpris, omlegging av veinettet eller andre forhold lokale myndigheter ikke kan kontrollere og følgelig ikke bør premieres for. Siden midler bare bevilges etter søknad, og vi må kunne forutsette at embetsverket har kjennskap til de fleste generelle forhold som påvirker transportomfang og transportmiddelfordeling, er risikoen for urettmessig tildeling liten. |
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen