![]() |
«Det blir ofte et overforbruk av et gratis gode», fastslår artikkel- forfatterne, som viser til at inn- fartsparkering i dag i stor grad er et gratis tilbud. Illustrasjonsfoto: Samferdsel |
Artikkelforfatterne er hhv forsker II og forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) |
AV JAN USTERUD HANSSEN OG
PETTER CHRISTIANSEN
Innfartsparkering fremstår som et populært tiltak innenfor samferdselspolitikken. Tiltaket skal få flere til å benytte kollektivtransport og derved bidra til at færre står i bilkøer på innfartsveiene til de større byområdene.
Det kan være at et nytt og utvidet parkeringstilbud gir slike resultater, men vi vet ikke om det er slik. Nytten er blant annet avhengig av hvilke alternative reisemåter de som benytter plassene har – både til stasjonen/holdeplassen og helt frem til reisemålet. Et nylig gjennomført prosjekt viser behov for et bedre grunnlag for planleggingen av innfartsparkering.
Bakgrunn
En restriktiv parkeringspolitikk i sentrum tas gjerne opp som et tiltak i byenes arbeid med å begrense veksten i bilbruk. Gratis eller svært lavt prisete innfartsparkeringstilbud i sentrum av by eller tettsted kan ikke karakteriseres som restriktivt. Er det likevel et tiltak som kan bidra til å redusere bilbruken?
Som grunnlag for å kunne utarbeide en strategi for innfartsparkering har TØI – i et prosjekt finansiert av Buskerudbyen, med Buskerud Kollektivtrafikk (Brakar) som oppdragsgiver – sett på dagens innfartsparkeringstilbud og diskutert noen av utfordringene og prinsipper for videre strategi.
Buskerudbyen er et samarbeid mellom fem kommuner (Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier) som har fått statlige belønningsmidler.
Innfartsparkeringens utfordringer
Innfartsparkering er ikke bare et spørsmål om å tilrettelegge for lettere tilgjengelighet til steder der man kan skifte til kollektivtransport. Det er også et spørsmål om hvor det er hensiktsmessig å tilby slike parkeringsplasser, og om hvor mange plasser det er ønskelig (eller nødvendig) å anlegge.
For den reisende er det attraktivt med kort gangavstand mellom bil og tog/buss/båt og at omstigningen kan skje der kollektviltilbudet for reisen videre mot målet er mest attraktivt (frekvens, hastighet, komfort/sitteplass, mv.). Ofte er slike omstigningssteder lokalisert i sentrum av en by eller tettsted der man i utgangspunktet ønsker å redusere biltrafikken for å skape attraktive sentrumsområder.
Gratis eller med avgift?
Det har vært en praksis at innfartsparkering tilbys som et gratis gode. Dette stimulerer etterspørselen, men det er ikke nødvendigvis en indikator på behovet.
Det blir ofte et overforbruk av et gratis gode. Vi har derfor pekt på at det kan føre til at mange reisende velger å benytte bil til en stasjon eller holdeplass i stedet for å gå, sykle eller benytte lokale busstilbud. I tillegg kan billige eller gratis parkeringsplasser bidra til at pendlere kjører lengre enn nødvendig for å nå en billigere takstsone.
Dessuten, uten en form for kontroll med bruken av innfartsparkeringsplassene, kan sentralt lokaliserte plasser også benyttes av andre enn dem som skal reise kollektivt videre.
Som en kontrollordning har Jernbaneverket ved noen stasjoner innført en oblatordning. En nærmest symbolsk avgift skal sikre at det bare er jernbanens kunder som benytter de spesielt opparbeidete innfartsparkeringsplassene.
På den annen side finnes det tilfeller der lokale parkeringsplasser (kunde- og besøksparkering) blir urettmessig benyttet av pendlere. Dette kan undergrave en ellers restriktiv parkeringspolitikk i en by eller et tettsted.
Vi mener det er flere forhold som tilsier at det må vurderes å innføre en (høyere) avgift på flere innfartsparkeringsplasser. En gjennomtenkt avgift kan bidra til at flere går, sykler eller reiser kollektivt til holdeplassen/ stasjonen og til å sikre ledig plass for personer som for eksempel må innom barnehage på veien, men:
En slik avgift kan også medføre at enkelte reiser med bil direkte til arbeidsplassen eller at etterspørselen flyttes til andre plasser. Dette vil trolig avhenge av hvilke alternativer som finnes og av rammevilkårene for å kjøre bil til endepunktet.
Et blikk på Buskerudbyen
En betydelig andel av de bosatte i Buskerudbyen bor innenfor gå- og sykkelavstand til stasjonene/holdeplassene. Tett utbygging gjør at et kollektivt knutepunkt kan nås av mange uten bruk av bil. I slike tilfeller er det viktigere å legge til rette for at flest mulig kan gå eller sykle enn å etablere innfartsparkeringer.
Utbyggingsmønsteret i Buskerudbyen kan også gi grunnlag for et matebusstilbud til dem som bor noe lengre unna knutepunktet (stedet for omstigning).
To sentrale aktører, Jernbaneverket og Statens vegvesen, bygger ut innfartsparkeringstilbud delvis uavhengig av hverandre. Mens stasjonsstrukturen nærmest er gitt og stasjonene i hovedsak er lokalisert i sentrumsområdene, står man friere til å bygge ut flere og mindre parkeringsplasser langs vegnettet.
Bussbaserte innfartsparkeringsplasser kan knyttes både til lokale og regionale bussruter. De kan derfor gi grunnlag både for bedre tilbud for mating til jernbanestasjoner og til regionale ruter som betjener viktige reisemål.
Våre fem anbefalinger
Vi har stilt opp fem hovedprinsipper som bør legges til grunn for planlegging og etablering av innfartsparkering:
1. Det skal tilrettelegges for tilstrekkelig sykkelparkering ved alle holdeplasser og stasjoner.
2. Bilparkering kan tilbys ved stasjoner eller holdeplasser som muliggjør at brukere kan fanges opp tidlig i en reise.
3. Ved planlegging av ny innfartsparkering må det tas hensyn til lokale trafikkforhold. Det er uheldig om adkomsten skjer på lokale boligveier.
4. Innfartsparkering skal helst ikke lokaliseres i sentrumsområder eller steder der tiltaket kommer i konkurranse med andre og kanskje høyere prioriterte arealbruksformål (by- og tettstedsutvikling, jordvern). I slike tilfeller bør innfartsparkering eventuelt lokaliseres under bakken.
5. Der det er stor etterspørsel, skal innfartsparkeringsplassene forbeholdes dem som har størst behov. Etterspørselen der det er høyt belegg, kan påvirkes ved hjelp av avgifter. Dette kan avvise mange av dem som har gode alternativer (gå, sykkel eller kollektiv tilbringertransport).
Behov for bedre vurderingsgrunnlag
Vi vet i dag lite om hvem som er dagens brukere av innfartsparkering, deres preferanser og grunnlaget for deres valg av transportmiddel til stasjon/holdeplass.
Fordi det planlegges sterk utbygging av innfartsparkering rundt mange av våre byer, er det viktig å skaffe et bedre planleggings- og beslutningsgrunnlag. Innfartsparkeringsplassene beslaglegger verdifulle arealer både i byer/tettsteder og i distriktene (jordvern). Anlegg av et stort antall nye slike plasser krever betydelige investeringer og vil medføre framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader.
Derfor er det ønskelig å få bedre føringer både for lokalisering og behov samt klare ansvarsforhold når det gjelder planlegging, prioritering og gjennomføring.
Ny kunnskap innhentes
Som del av et Transnova-prosjekt vil vi – i samarbeid med de tre fylkeskommunene Akershus, Sør-Trøndelag og Vest-Agder samt Jernbaneverket Region Øst – arbeide med å skaffe bedre kunnskap om planlegging, om brukere og om effekter av innfartsparkering.
Ikke minst vil kunnskap om brukeres bosettingsmønster og andre faktorer som påvirker deres reisemåte, gi grunnlag for bedre forståelse av behovet for dette parkeringstilbudet.
Det er spesielt interessant å få bedre kunnskap om hvordan en avgift kan påvirke etterspørselen og derved kan bidra til at tilbudet blir tilgjengelig for dem som har størst behov – eller ikke har behov for å reise tidlig om morgenen.
En avgift på innfartsparkering vil påvirke etterspørselen ved den enkelte plassen og kan hindre at noen kjører forbi ett eller flere parkeringstilbud for å reise kollektivt fra en rimeligere takstsone nærmere reisemålet. Ett formål med å tilby innfartsparkering er jo å begrense bilbruken – både antall turer og antall kilometer.
Referanse
Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud. TØI rapport 1239/2012. Forfattere: Jan Usterud Hanssen, Petter Christiansen og Tanja Loftsgarden.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen