Du er her

Sterk satsing på politikontroller -

Kan bidra til halverte dødstall

Det er fortsatt mulig å oppnå en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken ved å benytte kjente trafikksikkerhetstiltak. Det viser en studie av hva man kan oppnå med maksimal bruk av 24 trafikksikkerhetstiltak.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Nullvisjonen ligger som kjent til grunn for trafikksikkerhetspolitikken i Norge. Den sier at det langsiktige idealet er et transportsystem der ingen blir drept eller livsvarig skadd. Kan vi i det hele tatt komme i nærheten av dette?

 

Man kan altså mer enn halvere antall drepte og redusere antall hardt skadde med mer enn 40 prosent. Men da må alle trafikksikkerhetstiltak brukes i maksimalt tenkelig omfang

I jernbane, luftfart og sjøfart er man allerede veldig nær null drepte. Vegtrafikken skiller seg ut. Men også der går utviklingen i riktig retning. Ved utgangen av mai var 41 mennesker drept i trafikken hittil i år, mot 57 i fjor. Men selv disse lave tallene kan reduseres ytterligere.

I TØIs analyse av hva ulike trafikksikkerhetstiltak kan bidra med, fant vi at antall drepte kan reduseres til ca. 70–75 per år. Antall hardt skadde kan reduseres til ca. 360–375. I 2014 var det 147 drepte og 674 hardt skadde i trafikken. Man kan altså mer enn halvere antall drepte og redusere antall hardt skadde med mer enn 40 prosent.

Men da må alle trafikksikkerhetstiltak brukes i maksimalt tenkelig omfang, noe som betyr at man må trappe opp tiltak på vegnettet og øke politikontrollene svært mye.

Noe kommer for tiden av seg selv når det gjelder trafikksikkerhet. Slik har det ikke alltid vært. Vi tenker da på utviklingen i retning av sikrere biler som vil fortsette i årene som kommer og som vil bidra til færre drepte og hardt skadde.

Tiltak på vegnettet vil også bidra til færre drepte og hardt skadde i kommende år. Det er verre med kontroller. Automatisk trafikkontroll blir det neppe særlig mye mer av de nærmeste år. Tradisjonelle politikontroller kan heller ikke ventes å øke.

Nasjonal tiltaksplan for sikkerhet på veg 2014–2017 har et mål om høyst 500 drepte og hardt skadde i 2024. Kan dette målet nås? Våre beregninger tyder ikke på det. Med det vi regner som realistisk å få til av tiltak innen 2024, ender man på litt mer enn 110 drepte og 500 hardt skadde, til sammen 610.

Avstanden ned til 500 er likevel ikke større enn at målet burde være innen rekkevidde hvis man nå bestemmer seg for en sterkere satsing på tiltak vi vet virker.

Det er et mål at trafikkveksten i de store byene skal skje ved at flere går eller sykler eller reiser kollektivt. Å gå eller sykle er forbundet med høy skaderisiko. Vil antallet skadde i trafikken gå opp hvis flere går eller sykler?

Vi gjorde beregninger av dobling eller tredobling av gang- og sykkeltrafikk, med eller uten tilsvarende nedgang i biltrafikk. Vi fant da at antall skadde kan øke med omkring 10 prosent. Vi har da tatt hensyn til det som kalles «safety-in-numbers», som betyr at jo flere det er som går eller sykler, desto lavere er risikoen for hver fotgjenger eller syklist.

En økning av antall skadde på 10 prosent er ikke større enn at det burde være mulig å unngå den med ulike tiltak, for eksempel fartsdempende tiltak, bedre fysisk atskillelse av gang- og sykkeltrafikk fra motorkjøretøy eller bedre vegbelysning. 

Kilde
Rune Elvik og Alena Høye: Hvor mye kan antall drepte og hardt skadde i trafikken reduseres? TØI-rapport 1417/2015

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS