Du er her

STRAIGHTSOL:

Mer effektiv og miljøvennlig bylogistikk

Samarbeidsfora som involverer alle berørte parter – lokale myndigheter, transportører, handel og varemottakere, gårdeiere og andre aktører – fremstår som en viktig suksessfaktor i byer som har evnet å forbedre måten varelevering gjennomføres på, viser et TØI-ledet, europeisk forskningsprosjekt.

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av JARDAR ANDERSEN og OLAV EIDHAMMER
Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI)
jan@toi.no  -  oe@toi.no

TØI har ledet det europeiske forskningsprosjektet STRAIGHTSOL (Strategies and measures for smarter urban freight solutions). Ved avslutningen av prosjektet ønsker vi å dele noen tanker og refleksjoner om varelevering i byer, og om potensialet for overføring av erfaringer fra andre europeiske land til Norge.

Det er behov for å bedre bylogistikkens effektivitet og å redusere de tilhørende miljøulempene i form av lokale utslipp, klimagassutslipp, støy og ulykker. For å bidra til bedre forståelse av virkningen av mulige tiltak, har STRAIGHTSOL-prosjektet gjennomført sju uavhengige demonstrasjoner av tiltak for mer effektiv og miljøvennlig bylogistikk. Demonstrasjonene har vært gjennomført av blant andre store logistikkaktører – som DHL Supply Chain, TNT Express og Kuehne+Nagel – samt dagligvarekjedene Colruyt og Delhaize.

I Oslo var GS1 Norway ansvarlig for en demonstrasjon av hvordan nye muligheter for innsamling og deling av informasjon sammen med nye løsninger for intern vareflyt i kjøpesentre kan bidra til mer effektive leveranser fra lagre til butikker. Demonstrasjonen ble gjennomført på Stovner senter.

Elsykler istedenfor varebiler


TNTs mobile depot i Brussel. Foto: STRAIGHTSOL.

Den av de sju demonstrasjonene som har fått mest oppmerksomhet er TNTs mobile depot, som ble testet i Brussel. I stedet for at mange varebiler kjørte inn til byen hver morgen, fraktet TNT en ombygd semitrailer inn til et sentralt punkt i byen. Derfra ble pakker og andre forsendelser distribuert med elektriske varesykler.

En viktig del av STRAIGHTSOL-prosjektet var at det skulle gjennomføres grundige evalueringer av de sju demonstrasjonene. Dette har skjedd ved hjelp av et nyutviklet analyseverktøy for evaluering av tiltak innenfor godstransport i byer. Verktøyet kombinerer vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, forretningsmodeller og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, foruten at det utfører mulitikriterieanalyse for flere aktører. Verktøyet muliggjør vurdering av hvordan et tiltak påvirker ulike aktører og av hvordan man kan tilpasse tiltaket for å gjøre det mer attraktivt for dem som kommer dårligst ut.

Lokale myndigheters rolle

Demonstrasjonene i prosjektet ble gjennomført av private aktører som ønsket å effektivisere driften på en måte som også bidro med utslippskutt som tjener byene. Løsningene var ulike, men det er likevel interessant å se at de har et fellestrekk:

Lokale myndigheter står sentralt når bedriftene vurderer å innføre tiltak permanent eller når de vil overføre tiltak til andre lokasjoner enn der de opprinnelig ble testet.

Viktige konklusjoner fra STRAIGHTSOL- prosjektet er:

  • Det offentliges rolle som tilrettelegger må ikke undervurderes. Transportører og andre aktører – som butikkeiere, gårdeiere og vareeiere – må stå for den daglige driften, men kommuner og forvaltning kan gjøre mye for å støtte opp om tiltak fra privat sektor som kan bidra til å nå byenes mål for utslippsreduksjoner.
  • Selv om et tiltak framstår som lønnsomt i den forstand at samlede gevinster er større enn samlede kostnader, kan det være mange barrierer mot implementering. Et sentralt punkt er hvordan kostnader og gevinster er fordelt på ulike aktører og om det finnes muligheter for å overføre deler av gevinsten fra dem som «vinner» til dem som «taper».
  • Det er krevende å få travle bedrifter til å endre atferd og operasjoner. Selv om en bedrift ser at en ny løsning kan være lovende, kreves det som regel en viss størrelse på potensiell avkastning før noe skjer. Dette er forståelig, men er ikke desto mindre en barriere som har stoppet mange gode tiltak.


Hva skal man så gjøre, og hvordan har det seg at noen løsninger blir implementert, men andre ikke? Behovet for felles problemforståelse er sentralt, og såkalte freight quality partnerships – samarbeidsfora som involverer lokale myndigheter, transportører, handel og varemottakere, gårdeiere og andre aktører – fremheves som en viktig suksessfaktor i byer som har evnet å forbedre måten varelevering gjennomføres på. Dette betyr ikke at alle aktører er enige om alt, men hvis de har en arena for å møtes, er det større mulighet for at tiltak kan utformes på en best mulig måte.

Insentiver til å opptre miljøvennlig er et tema som ble diskutert i avslutningsfasen av STRAIGHTSOL. Kan byene tilby spesielle fordeler til aktører som opptrer på en ønsket måte? London har etablert et program – Freight Operators Recognition Scheme (FORS) – hvor bedrifter søker sertifisering av sin virksomhet og får fordeler tilbake fra Transport for London (TfL, offentlig enhet ansvarlig for transportsystemer i Stor-London). Mer direkte tiltak, som lavutslippssoner eller rushtidsavgifter, kan også bidra til at bedriftene tilpasser seg på måter som gagner miljøet, men det er alltid viktig å vurdere hvilke økonomiske konsekvenser et tiltak får for transportbransjen.

Erfaringer til bruk også i Norge

I løpet av de tre årene prosjektet pågikk, skjedde det veldig mye på bylogistikkområdet også i Norge. I Oslo kommune har Bymiljøetaten blitt veldig aktiv og har tatt initiativ til en rekke aktiviteter på området, for eksempel prosjektet «Grønn bydistribusjon i Oslo». I Oslo jobbes det også med en strategi for å redusere utslippene fra varelevering med 50 prosent innen 2020. Også i andre norske kommuner ser vi økende interesse for arbeid med å forbedre bylogistikken.

Norske bedrifter er ikke nødvendigvis i forkant ved uttesting av nye løsninger, men de kan likevel være gode til å velge riktig tidspunkt for å ta i bruk ny teknologi og lære av andres erfaringer. STRAIGHTSOL er bare ett av mange forskningsprosjekter som har støttet uttesting av tiltak for mer effektiv og miljøvennlig bylogistikk, og det finnes nå en rekke erfaringer å bygge på for bedrifter som er interessert i nye løsninger.

I forrige utgave av Samferdsel uttrykte Spurkeland og Andersen (2014) behov for bylogistikkplaner i Norge. Vi, forfatterne av denne oppfølgende artikkelen, tenker at slike bylogistikkplaner vil være et viktig bidrag for en systematisk tilnærming til varelevering i byene. Slike planer vil kunne bidra til den felles problemforståelsen som vi har nevnt ovenfor, dessuten vil de kunne øke oppmerksomheten om mulige løsninger som kan bidra til at transportører får levert varene til rett mottaker på en så effektiv måte som mulig – samtidig som byene ikke påføres større miljøulemper enn nødvendig.

Mer informasjon om STRAIGHTSOL-prosjektet finnes på www.straightsol.eu. Der finnes det også videoer og animasjoner som beskriver alle demonstrasjonene og sentrale funn. 

Referanser
Einar Spurkeland og Jardar Andersen: Varetransport i byene. Samferdsel 7/2014

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS