Du er her

Persontransport i fremtidens byer:

Mer teknologistyrt, mer kollektivbasert

Mange av de 280 samferdselsekspertene som deltok i en delfi-undersøkelse tror at fremtidens persontransporter i norske byer vil bli dominert av ny teknologi, sentralisering av familieboliger og et styrket kollektivtilbud. Det finnes samtidig motsetningsfylte visjoner i ekspertpanelet om hvordan fremtidens byer i Norge vil kunne se ut om 35 år.

Av Tom Erik Julsrud
Forsker ll ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Hvordan vil kollektivtrafikken oppleves blant reisende i norske storbyregioner i 2050? Dette var utgangspunktet for en studie som TØI nylig gjennomførte på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Som en del av arbeidet ble det utviklet og gjennomført en delfi-undersøkelse (Uteng and Julsrud, 2015).

Delfi-undersøkelser har blitt benyttet siden 60-tallet, spesielt innenfor områder med stor kompleksitet og mye usikkerhet. Ved hjelp av denne metoden forsøkes utviklet fremtidsbilder innenfor et avgrenset område, med utgangspunkt i vurderinger gitt av et panel med eksperter. Gjennom en styrt kommunikasjonsprosess der deltakerne får anledning til å revurdere egne oppfatninger i forhold til andre deltageres oppfatninger, utvikles ett eller flere konsensusområder for en sannsynlig (eller ønsket) utvikling (Børjeson et al., 2006, Turoff and Linstone, 2002).

Fremtiden via projeksjoner

Tabell 1
I TØIs studie ble det utviklet en delfi-undersøkelse der svargivingen og interaksjonen i panelet i sin helhet foregikk via et nettbasert program. Totalt ble 500 personer – fordelt på Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – invitert til å delta. Av disse var det 280 som til slutt deltok. Undersøkelsen fokuserte på fire hovedtema: teknologibruk underveis; reisevaner /bosetting; intermodalitet; politiske tiltak. For hver av hovedtemaene ble det definert fire underspørsmål hvor paneldeltakerne vurderte den mest sannsynlige utvikling. Tabell 1 viser alle de 16 projeksjonene.

Figur 1Fagpanelet i denne studien ble rekruttert fra et bredt nettverk av norske fagfolk som Transportøkonomisk institutt (TØI) har tilgang til gjennom samarbeid, konferanser og forskningsoppdrag. Det ferdige panelet besto i stor grad av fagfolk sysselsatt innenfor offentlig sektor eller forskning- og utvikling (inkl. universiteter). Nær halvparten hadde roller som faglige eksperter eller rådgivere i sine organisasjoner, ca. 20 prosent var avdelingsledere eller tilsvarende, og noen færre var prosjektledere (Figur 1). Den faglige kompetansen var variert, men med et tyngdepunkt rundt byutvikling/planlegging, samfunnsfag, økonomisk analyse og transportteknologi.

Figur 2Teknologi, sentralisering …

De samlede vurderingene fra hele panelet er illustrert i figur 2. Ser en alle informantene under ett, avtegnes et fremtidsbilde som i stor grad fokuserer på en forsterking av teknologiske trender, samtidig som en tror på generell utbygging av kollektivtrafikk langs knutepunkter. Hovedbildet fremhever dessuten en forsterket bosetting i sentrum og færre rushtidsreiser.

Parallelt med å regne med en mer miljørettet satsning på kollektivtransport i sentrum, tror samtidig en relativt stor andel at langpendling vil øke og at veibyggingen mellom byene vil bli forsert. Sett i lys av den forventede kollektivsatsingen i byene kan dette virke paradoksalt, samtidig som det muligens reflekterer eksisterende motsetninger innenfor dagens samferdselsdiskusjoner. Langt på vei er imidlertid dette et «business as usual-scenario», om enn med en sterk aksentuering av mobil kommunikasjonsteknologi som en nøkkelfaktor.

For å undersøke om det er systematiske variasjoner i hvordan panelet vurderer projeksjonene ble det gjort en eksplorerende faktoranalyse1). Analysen indikerer at tre faktorer kan forklare nær 40 prosent av variasjonen, hvorav den viktigste forklarer over 20 prosent. Disse faktorene kan en vurdere som ulike konstellasjoner av oppfatninger innenfor panelet om hvordan fremtidens bytransport vil være i 2050.

Tre underliggende visjoner

I den først komponenten finner vi projeksjoner som indikerer en tro på endringer som innebærer at byene blir mer kollektivfokuserte, dels som følge av restriktive tiltak for å få ned bilbruk. Bildeling og sykling vil understøtte dette bildet. Denne hovedfaktoren uttrykker en generell tro på mer miljøvennlige byregioner først og fremst basert på kollektivtransport. Utviklingen styres samtidig av restriktive tiltak, som forbud mot biler som bruker fossilt drivstoff og innføring av individbaserte CO2-kvoter. På mange måter avtegner dette en utvikling som andre forskere har beskrevet som «kontrollert mobilitet» (Dennis & Urry 2009).

I den andre gruppen med projeksjoner kommer teknologioptimisme tydelig til uttrykk. Her er det sterk støtte til troen på at mobilteknologi vil endre reisevaner, i stor grad som følge av en teknologisk koordineringen og organisering av reiser. Ny mobilteknologi tilbyr sanntidsinformasjon og gir reisende personlige ruteforslag basert på tidligere atferd og/eller preferanser. Visjonen ligner det som ofte beskrives som en teknologistyrt by, Teknopolis, kjennetegnet ved en tiltagende teknologianvendelse på alle samfunnsområder (Baer, 2012).

I den tredje gruppen finner vi utsagn karakterisert av en tro på at privat bilbruk blir redusert, til fordel for bildelingsordninger og en generell forbedring av kollektivtransportenes infrastruktur. Utvikling av langdistansereiser har i denne visjonen blitt erstattet av en lokal mobilitet innenfor en sentralisert og miljøvennlig bykjerne.

Delfi-teknikken gir ingen fasit på fremtiden, men den kan være et hjelpemiddel for å få et bilde av en ekspertgruppes oppfatning av hvordan fremtiden vil bli. Utviklingstrekk som kan komme til å bli dominerende tydeliggjøres, og disse kan tjene som utgangspunkt for videre diskusjoner og analyser. En utforsking av eksperters antagelser gjennom en delfi-studie kan også avdekke ulikheter forankret i ideologiske og politiske skillelinjer. På dette feltet kan delfi-studier benyttes som et supplement til tradisjonelle fremtidsprognoser og modeller. 

Referanser
BAER, H. A. 2012. Global Capitalism and Climate Change: The Need for an Alternative World System, Alta Mira Press.

BØRJESON, L., HÖJER, M., DREBORG, K.-H., EKVALL, T. & FINNVEDEN, G. 2006. Scenario types and techniques: Towards a user´s guide. Futures, 38, 723–739.

CLAUSEN, S.-E. 2009. Multivariate analysemetoder for samfunnsvitere, Oslo, Universitetsforlaget.

TUROFF, M. & LINSTONE, H. A. 2002. The Delphi Method: Techniques and Applications New Jersey.

UTENG, T. P. & JULSRUD, T. E. 2015. Morgendagens kollektivtransporttrafikanter. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

1) Dette er en analysemåte som ofte benyttes for å finne frem til underliggende strukturer innenfor datasett med mange likeartede variabler som for eksempel beskriver holdninger, motiver eller oppfatninger. Universitetsforlaget.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS