|
Illustrasjon: Statens vegvesen |
Artikkelforfatteren arbeider i forskningsprogrammet Concept på NTNU. morten.welde@ntnu.no |
AV MORTEN WELDE
«At Norge verdsetter reisetid og ulykker høyere enn Sverige, er naturlig på grunn av høyere inntektsnivå og følgelig høyere betalingsvillighet. Da burde man også vente at miljøkonsekvenser verdsettes høyere i Norge enn i Sverige, men så er ikke tilfelle», skriver artikkelforfatteren.
Samfunnsøkonomiske analyser er en mye brukt metode, både nasjonalt og internasjonalt, for vurdering av større, offentlige investeringsprosjekter. Slike analyser bidrar til å belyse konsekvensene av ressursbruk i offentlig sektor, herunder om et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre, eller ikke.
I en ny rapport fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU (Welde mfl., 2013) har vi sammenliknet bruken av nytte-kostnadsanalyser i prioritering av vegprosjekter i Norge og Sverige. Hovedhensikten har vært å belyse forskjeller, slik at landene kan lære av hverandre for å fremme god praksis ved valg av investeringsporteføljer. Vi har også sett på forskjeller i planprosesser og metodikk for virkningsberegninger samt på de enhetsprisene som benyttes i nytte-kostnadsanalysene.
Store likheter i planprosesser
Transportplanlegging i Norge og Sverige har mange fellestrekk. Begge land vektlegger langtidsplanlegging, basert på overordnede, strategiske målsettinger, hvor aktuelle prosjekter tas frem gjennom grundige utredninger, oftest basert på en bred politisk prosess. Og begge land er del av en økonomisk-rasjonell planleggingstradisjon med stor vekt på modeller, verktøy, prognoser og verdsettingsprinsipper. Samfunnsøkonomiske analyser har lang tradisjon og er i stor grad basert på felles metodikk og prinsipper i begge land.
Et vesentlig skille mellom Norge og Sverige er imidlertid knyttet til et mer formelt skille mellom departement og fagetat i Sverige enn i Norge. Statens vegvesen er formelt underlagt Samferdselsdepartementet i saker som angår riksveger, mens Trafikverket har en mer selvstendig rolle. Basert på dette konkluderer vi med at Sverige i større grad enn Norge har en planlegging preget av instrumentell rasjonalitet, altså en ekspertdrevet prosess, mens planlegging av vegprosjekter i Norge er preget av en kommunikativ prosess med politisk involvering på flere nivåer. Selv om begge land vektlegger bruken av samfunnsøkonomiske analyser i plangrunnlaget og i prioritering mellom prosjekter, kan ulike målkonflikter gi grunnlag for at resultatet fra nytte-kostnadsanalysen ikke får avgjørende betydning i Norge.
Like enhetspriser
Både Sverige og Norge har lang tradisjon for bruk av nytte-kostnadsanalyser for å synliggjøre konsekvenser og beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet av nye vegprosjekter. Tabell 1 viser de viktigste enhetsprisene og prinsippene benyttet i nytte-kostnadsanalyser i de to landene.
Tabell 1. Enhetspriser i nytte-kostnadsanalyser i Norge og Sverige.
Norge og Sverige benytter ulike enhetspriser i nytte-kostnadsanalyser av vegprosjekter, men samlet sett er forskjellene relativt små. Verdien av reisetidsbesparelser er normalt den viktigste nyttekomponenten ved vurdering av nye vegprosjekter. Vi ser at Sverige vurderer verdien av tidsbesparelser lavere enn hva Norge gjør. Forskjellen for tjenestereiser er betydelig.
Økt trafikksikkerhet er blant de viktigste årsakene til at vi investerer i nye veger og kan utgjøre en betydelig andel av nytten ved nye prosjekter. Trafikksikkerhetsarbeid er høyt prioritert både i Norge og i Sverige, men enhetsprisene knyttet til økt trafikksikkerhet er betydelig høyere i Norge enn i Sverige.
Luftforurensing er et mye fokusert tema i den offentlige debatten, men utgjør sjelden mer enn en neglisjerbar andel av de totale prissatte konsekvensene av nye vegprosjekter. Her ser vi at Norge verdsetter utslippsendringer betydelig lavere enn Sverige. Dette er en litt ulogisk forskjell:
At Norge verdsetter reisetid og ulykker høyere enn Sverige, er naturlig på grunn av høyere inntektsnivå og følgelig høyere betalingsvillighet. Da burde man også vente at miljøkonsekvenser verdsettes høyere i Norge enn i Sverige, men så er ikke tilfelle.
Det kan være en indikasjon på at Norge verdsetter miljøgoder for lavt – eller at det er reelle forskjeller i miljøpreferansene i de to landene.
Både kalkulasjonsrente og analyseperiode har stor betydning for et prosjekts lønnsomhet. På dette området benytter Norge og Sverige etter hvert svært like forutsetninger.
Ulik betydning av lønnsomhet
Siden begge land benytter betydelige ressurser på beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom nytte-kostnadsanalyser, og siden begge land har en målsetting om at samfunnets ressurser skal benyttes så effektivt som mulig, er det viktig å undersøke bruken av samfunnsøkonomiske analyser i prosjektplanleggingen. Med andre ord, har et prosjekt med høy netto nytte større sjanse for å bli valgt for gjennomføring enn et prosjekt med lav eller negativ netto nytte?
For å svare på dette har vi benyttet databasene som lå til grunn for de seneste langtidsplanene for transport i begge land. I Sverige ble Nationell plan för transportsystemet 2010−2021 overlevert regjeringen av Trafikverket våren 2010, og i Norge ble forslag til Nasjonal transportplan for 2014–2023 lagt frem for regjeringen i februar 2013. Merk at dette er transportetatenes forslag. At politikerne kan vektlegge andre forhold enn samfunnsøkonomisk lønnsomhet er kjent og legitimt, men det er å forvente at fagetatene legger vekt på sine egne beregninger i prioritering av prosjekter.
Tabell 2 oppsummerer de viktigste forskjellene mellom Norge og Sverige, illustrert ved såkalt bundne prosjekter (prosjekter utpekt direkte politisk eller prosjekter som allerede er igangsatt) og prosjekter valgt av vegetatene.
Tabell 2. Oversikt over prosjekter i transportetatenes forslag til henholdsvis Nasjonal transportplan for 2014–2023 og Nationell plan för transportsystemet 2010−202.
Den viktigste observasjonen er at netto nytte per budsjettkrone (NN/K) er mye høyere i Sverige enn i Norge. Mens hele 74 % av prosjektene utpekt av Trafikverket i Sverige er samfunnsøkonomisk lønnsomme, er det kun 22 % av prosjektene utpekt av Statens vegvesen som er det. I Norge er heller ikke Statens vegvesens forslag til vegprosjekter mer lønnsomme enn de bundne prosjektene. Interessant nok er det en lavere andel lønnsomme prosjekter blant prosjektene anbefalt av Vegvesenet enn det er i gjennomsnittet av alle prosjekter vurdert i forbindelse med NTP. Dette er en klar indikasjon på at samfunnsøkonomisk lønnsomhet betyr mindre i Norge enn i Sverige.
For ytterligere å teste nytte-kostnadsanalysens betydning for prosjektutvelgelse, estimerte vi en binær logit-modell hvor både NN/K og øvrige variabler i nytte-kostnadsanalysen – slik som eksempelvis fremkommelighetsgevinster, trafikksikkerhetsgevinster, effekter for næringslivet etc. – ble testet som mulige forklaringsvariabler for valg av prosjekter. Resultatene var oppsiktsvekkende; i Norge er det ingen variabler som signifikant forklarer prioritering av prosjekter, verken NN/K eller noen andre av de prissatte konsekvensene; dette i motsetning til i Sverige, hvor det kan påvises at lønnsomheten spiller en rolle for hvilke prosjekter som velges.
Vi testet også kombinasjoner av variabler, slik som eksempelvis nytte/trafikk, som vil være høy for standardhevinger på det lavtrafikkerte vegnettet, men resultatet forble det samme; det er like sannsynlig at norske vegprosjekter blir helt tilfeldig valgt som at noen av resultatene fra nytte-kostnadsanalysen bidrar til å forklare prosjektutvelgelse.
Avsluttende merknader
Vår studie viser at mens Sverige aktivt benytter resultatene fra nytte-kostnadsanalysen i sin prosjektprioritering, vektlegger Norge helt andre forhold enn de prissatte konsekvensene. Å avdekke hvilke forhold dette er, har ligget utenfor rammen av dette prosjektet, men vi hevder at dersom «andre ting» er viktige, bør disse dokumenteres like mye som resultater av nytte-kostnadsanalysene. Bruken av store offentlige ressurser bør være transparent.
En relativt stor andel av de norske vegprosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men siden samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke betyr noe for prioritering, vil lønnsomme prosjekter kunne måtte vente lenge på finansiering. Dette kan være en mulig forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid å realisere et tjenlig hovedvegnett i de tettest befolkede delene av landet.
Nytte-kostnadsanalysen inneholder selvsagt ikke alle effekter. Noen prosjekter, særlig de som innebærer store forbedringer i reisetid, eksempelvis ferjeavløsningsprosjekter, kan gi økonomiske ringvirkninger i tillegg til de som beregnes i nytte-kostnadsanalysen. Til det er å si at økonomiske ringvirkninger, der slike kan påvises, sjelden utgjør mer enn en mindre tilleggsnytte til, i all hovedsak, allerede lønnsomme prosjekter. Det ville også være svært underlig og ulogisk om prosjekter med liten trafikk og lave fremkommelighets- og trafikksikkerhetsgevinster, skulle ha større økonomiske ringvirkninger enn prosjekter med høy trafikk og store positive virkninger for bilistene.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at Norge kan ha mye å lære av Sverige i systematisering av planleggingsprosessen og bruken av velferdsmaksimerende prinsipper i prioritering mellom prosjekter.
For overblikk og for rangering av en stor mengde prosjekter er nytte-kostnadsanalyser et nyttig hjelpemiddel som kan bidra til en objektiv utvelgelsesprosess.
Referanse
Welde, M., Eliasson, J., Odeck, J. og Börjesson, M. (2013). Planprosesser, beregningsverktøy og bruk av nytte-kostnadsanalyser i vegsektor. En sammenlikning av praksis i Norge og Sverige. Concept rapport nr. 33. Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, Trondheim.
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen