Alena Høye er forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI), alh@toi.no |
![]() |
Foto: Are Wormnes |
AV ALENA HØYE
Klær i fluoriserende farger har vist seg å kunne redusere syklistens risiko, påpeker forfatteren.
Dette viser gjennomganger av internasjonale forskningsresultater i forbindelse med revisjonen av Trafikksikkerhetshåndboken.
En stor andel av sykkelulykkene skjer fordi en bilist ikke har respektert vikeplikten for sykkelen, noe som ofte er en følge av at bilisten ikke har lagt merke til syklisten før det var for sent. Det er lite en enkelt syklist kan gjøre med det faktum at mange bilister i mange situasjoner ikke regner med syklister. Det finnes imidlertid en hel del som syklister kan gjøre for å bli lagt merke til.
Anti-forsvinningsdrakt
Det mest effektive syklister kan gjøre for å bli lagt merke til, er å bruke sykkelbekledning i fluoriserende farger eller med refleks. Dette viser både studier av sykkelulykker og studier av hvordan slik bekledning påvirker oppdagelsesavstand, gjenkjennelse og reaksjonstid. Det ble funnet en stor og signifikant nedgang av antall personskadeulykker (– 27 %) for syklister med slik bekledning, både i dagslys og i mørke. Oppdagelsesavstand, gjenkjennelse og reaksjonstid i dagslys forbedres med omtrent 10 %. De mest effektive fargene i dagslys er gul, oransje og rød, mens hvit har liten eller ingen effekt. Størst effekt i mørke har gule og røde retroreflekterende materialer. Oppdagelsesavstanden er i gjennomsnitt doblet. Generelt er virkningen på syklisters synlighet størst for farger og refleks på jakken. Farger og refleks på bukser og hjelm har derimot liten eller ingen effekt.
En rekke studier har vist at fluoriserende farger og refleks er mest effektive hvis bevegelsesmønsteret blir gjort synlig (biomotion), f.eks. ved bruk av refleksbånd rund ankler, håndledd, armer og ben. Oppdagelses- og gjenkjennelsesavstanden med refleksvest er mellom to og fem ganger så stor som med svarte klær, mens oppdagelses- og gjenkjennelsesavstanden med refleks med biomotion (i tillegg til refleksvest) er mellom 6 og 9 ganger så stor. Dette gjelder også i omgivelser med mye visuell distraksjon. Gule fluoriserende jakker som brukes av mange syklister, kan derfor tenkes å være mer effektive enn refleksvest.
Siden studier av virkningen på oppdagelsesavstand mv. stort sett er gjennomført i spesifikke, konstruerte sitasjoner er det ikke sikkert at resultatene kan generaliseres til alle situasjoner. Man kan f.eks. tenke seg at refleksvest har en noe større virkning enn disse studiene antyder fordi denne er sjeldnere skjult bak f.eks. andre biler enn refleksbånd rundt anklene.
Refleks med biomotion og synlige klær generelt har også vist seg å være effektive tiltak for å gjøre både fotgjengere og motorsyklister mer synlige. For motorsyklister har det i tillegg vist seg at refleks og klær i fluoriserende farger reduserer faren for at bilister undervurderer motorsykkelens fart. Det samme gjelder trolig også for syklister som ikke alltid kjører like sakte som mange bilister synes å tro.
Lys til alle tider
Lys på sykkelen har også vist seg å redusere ulykkesrisikoen, både i dagslys og i mørke. Det ble funnet en reduksjon av antall personskadeulykker på dagtid på 18 % og en reduksjon av antall flerpartsulykker på 48 % og, som forventet, ingen virkning på eneulykker. Baklys synes å være mer effektivt enn frontlys, selv om det er et større problem for syklister ikke å bli sett forfra enn ikke å bli sett bakfra. Dette kan skyldes at mange frontlykter er forholdsvis dårlige og/eller at bilister har mindre tid på seg for å reagere når de oppdager en syklist som kommer imot enn en forankjørende syklist. Studier av virkningen på oppdagelsesavstanden i mørke tyder på at både front- og baklys kan redusere risikoen for ulykker og at blinkende lys er mest effektivt.
For syklister med refleksvest og refleks på ankler og knær ble det i én studie ikke funnet noen tilleggseffekt av å sykle med lys. Dette er imidlertid basert på feltforsøk (med ikke-blinkende lys) og lar seg ikke uten videre generalisere til alle situasjoner i virkelig trafikk. Hvorvidt sykkellys har en tilleggseffekt til synlige klær, er trolig avhengig av utformingen av både lys og refleks, samt av trafikksituasjonen. Man kunne også tenke seg lysanordninger på sykkelen som gjør sykkelen mer gjenkjennelig som sykkel, og at slike sykkellys kan være mer effektive enn vanlige sykkellys.
Reflektorer til ingen nytte
Reflektorer bak på sykkelen, i eikene eller på hjulene har vist seg å ha liten eller ingen virkning på ulykkesrisikoen. Mulige forklaringer er at slike reflektorer er små, at de fort blir møkkete og dermed mister sine refleksegenskaper, og at de fleste er plassert forholdsvis lavt slik at de ofte er skjult bak f.eks. andre trafikanter.
Uforutsigbar atferd
En faktor i endel sykkelulykker, er uforutsigbar syklistatferd – som f.eks. å sykle på feil side av vegen (Bjørnskau, 2005). Når syklisters atferd er uforutsigbar for andre trafikanter, kan dette føre til både konflikter og ulykker, noe som ikke nødvendigvis kan motvirkes av synlige klær. Ofte er der imidlertid vegmiljøet som gjør det vanskelig for andre å forutsi syklistenes atferd – men også vanskelig for syklistene å oppføre seg på en forutsigbar måte, som f.eks. når et sykkelfelt plutselig slutter eller er blokkert av parkerende biler eller snø og is, eller i kryss med uklare vikepliktsforhold. Her kan man tenkte seg at det er ekstra viktig for syklistene å gjøre seg så synlige som mulig.
Referanser
Bjørnskau, T. (2005). Sykkelulykker. TØI Rapport 793/2005. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Høye, A. (2013). Revisjon av Trafikksikkerhetshåndboken: 4.8 Reflekterende materialer og vernetøy for fotgjengere, syklister og motorsyklister. Arbeidsdokument 50322. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Høye, A. (2013). Revisjon av Trafikksikkerhetshåndboken: 4.25 Sykler, sykkelutstyr og barnetransport på sykkel. Arbeidsdokument 50323. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
Trygt å være liten passasjer? Barn kan transporteres på ulike måter på sykkelen – i barnesete, i tilhenger eller med påhengssykkel – og det er vanskelig å få svar på hvor stor risikoen er eller hvilken transportmåte som er tryggest. Det finnes svært lite forskning på dette området og nesten ingen anbefalinger basert på empiriske studier. For alle transportmåter gjelder at sykkelens kjøreegenskaper endrer seg og at bremselengden øker på grunn av den økte vekten. Gode bremser er derfor ekstra viktig.
Barnetilhengere stødigst Det anbefales som regel at barn i tilhenger bør bruke belte og hjelm og at tilhengeren bør være utstyrt med synlige farger/refleks, baklys i mørke, og en vimpel. Det er imidlertid ikke funnet noen studier som har undersøkt virkningen av disse tiltakene.
Barnesete øker velterisikoen En amerikansk studie viste at andelen skader som oppstår som følge av fall, som forventet er lavere for barn i tilhenger enn for barn i barnesete (50 % i tilhenger vs. 72 % i barnesete). Øvrige skader oppstår i kollisjoner (33 % i tilhengere vs. 9 % i barnesete) og i kontakt med sykkelen eller hengerens hjul. Dette bekrefter antakelsen om at barneseter medfører større risiko for velt, mens tilhengere medfører større risiko for kollisjoner.
Påhengssykler – ???
|
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen