AV LARS AKSNES

Innsenderen reagerer på denne artikkelen i Samferdsel nr 7 - 2013

Thor-Erik Sandberg Hanssen og Gisle Solvoll påstår i en artikkel i forrige Sam­ferdsel at det «ikke investeres mer i dårlige riksveger enn i gode riksveger når det tas hensyn til trafikkmengden». De skriver også: «Korrigert for ulik trafikkmengde skulle man anta at politikerne, gjennom NTP, ville bevilge mer til oppgradering av riksveger i fylker hvor riksve­gene har dårlig kvalitet, enn i fylker der riksvegene har god kvalitet.» Men de kommer fram til at det er forskjell på teori og praksis.

Her er det nok mer feil på teorien enn praksisen. Bevilgnin­gene til investeringer i riksveger skjer ikke etter fylke, og bør heller ikke gjøre dette. Riksvegene er et nasjo­nalt system av hovedveger, der man i NTP ut fra et nasjonalt perspektiv prioriterer tiltak på de viktigste vegene E6, E10, E16, E18, E39 og E134 uavhengig av hvilket fylke tiltakene ligger i. Prioriteringen skjer korridorvis og rutevis. Ambisjonen er å prioritere sammenhengende utbygging av lengre strekninger på de viktigste vegene.

Artikkelforfatterne stus­ser over at Oppland får mer riksvegmidler enn Østfold. Man sier at det i NTP investeres mer enn fem ganger mer per ÅDT-km på riksveger i Opp­land enn i Østfold. Men er dette så rart? I Oppland satses det tungt på investeringer på E6, mens E6 gjennom Østfold i hovedsak er ferdigbygd. I NTP inngår dessuten å ferdigs­tille utbyggingen av E18 gjennom Østfold.

Mener artikkelforfatterne virkelig at det sett ut fra objektive mål på vegkvalitet og trafikkarbeid er riktig å prioritere mer riksveg­midler til Østfold, der de viktigste vegene snart er ferdig utbygd, og vente med investeringene på E6 gjennom Oppland? Mener man at det er en dårlig politisk prioritering uten faglig støtte å bevilge midler til E6 gjennom Oppland, og at dette ikke skulle blitt gjort hvis man hadde lyt­tet til transportforskerne?

Jeg lurer også på om artikkelforfatterne vir­kelig mener at bevilgninger til det nasjonale riksvegnettet skal skje fylkesvis etter så enkle mål på vegkvalitet og transportarbeid i fylkene, i ste­det for å skje korridorvis og rutevis etter en behovsana­lyse ut fra nasjonale mål og strategier.

For å eliminere all tvil: Sta­tens vegvesen mener at utviklingen av riksvegnettet skal skje ut fra et nasjonalt perspektiv der innsatsen konsentreres til de korridorer og veger der behovene er store, og der en sammenhengende utbygging av de nasjonalt sett viktigste vegene prioriteres. Her er vi mer enig med politikerne enn med forskerne fra Bodø.