I en etter hvert omfattende litteratur om selvkjørende biler og busser og baner er det store forventninger til at automatiseringen vil gi bedre mobilitet, styrket trafikksikkerhet, mindre miljøbelastning og reduserte kostnader. Men litteraturen viser også at politiske målsettinger om mindre kjøring og mer aktiv mobilitet kan bli truet.

«Mens importen med norskregistrerte lastebiler er betydelig redusert etter finanskrisen og importen med svenske lastebiler har økt noe, er importen med andre utenlandskregistrerte lastebiler enn svenske nesten blitt doblet», skriver artikkelforfatterne. Statistikken viser at importen med jernbane stort sett har falt fra år til år.

Det er et politisk mål at all trafikkvekst i de største byene skal skje ved at flere går, sykler eller reiser kollektivt. Det er overveiende sannsynlig at dette vil føre til flere trafikkskader. Det er også overveiende sannsynlig at denne virkningen ikke vil bli oppdaget – ja, den vil rett og slett forbli usynlig.

Jernbanen i Norge blir mer og mer fragmentert. Politikken er basert på en fundamental misforståelse av hvordan konkurransen i reisemarkedene fungerer.