Sanner ignorerer egne nasjonale retningslinjer

Statens vegvesen (SVV) gjorde et tappert forsøk på å følge opp et stort antall nasjonale retningslinjer ved å melde innsigelse til Førde kommunes plan.

SVV skrev i sin innsigelse at etablering av en handelspark ved Brulandsvellene «er i strid med ‘Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre’. Avsnittet er heller ikkje i samsvar med føremålet til føresegna i pkt. 3.1. Avsnittet er og i utakt med nasjonale og regionale mål som t.d. Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging, Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, Statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging, Klimaforliket, Nasjonal transportplan, Fylkesdelplan Arealbruk, Regional klimaplan og Regional plan for folkehelse. Punktet er heller ikkje i samsvar med resultat av handelsanalysen og konsekvensvurderinga. Avsnittet er òg i strid med lokale mål, t.d. Førdepakka som m.a. skal gi god sentrumsutvikling og meir konsentrert arealbruk».

Samferdselsdepartementet (SD) syntes imidlertid ikke at innsigelsen fra egen etat var verdt å legge vekt på.

Viktigere enn alle slags nasjonale og regionale retningslinjer, var det for dette departementet å uttale at SD «legger til grunn at kommunen har gjort gode og bevisste vurderinger om hvordan de best kan utvikle Førde, alle forhold tatt i betraktning».

Med denne uttalelsen fra SD hadde Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) fått det departementet trengte for å fatte et vedtak i sterk strid med retningslinjer som det samme departementet har fått utviklet, og som det i mange sammenhenger betoner skal følges av landets kommuner.

KMD skriver i vedtaksbrevet «at det bør leggjast stor vekt på dei løysingar som både Førde kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune har kome fram til når det gjeld utviklinga av Førde kommune og vidare utbygging på Brulandsvellene».

Lokalt sjølstyre trumfer alt, uansett.

KMD framfører også det vanlige argumentet i slike saker om «at det ikkje er eit nytt handelsområde som skal etablerast, men at det er ei utviding av eit område der det allereie er handelsverksemd».

Tanken om at det kanskje ikke er likegyldig hvor i kommunen nytt handelsareal etableres, synes ikke å streife departementets saksbehandlere, til tross for at det er den sentrale kunnskapen innenfor all areal- og transportplanlegging.

Det hevdes stadig at politikken skal være kunnskapsbasert, og nasjonale retningslinjer av ulike slag speiler i stor grad etablert kunnskap. Den utøvende politikken i innsigelsessaker, nå sist representert ved avgjørelsen om Brulandsvellene, viser imidlertid at fag og politikk innenfor kommunal- og moderniseringsminister Sanners regime er i sterk utakt.

Dette er ikke første gang Sanner lar det lokale selvstyret trumfe nasjonale og statlige interesser, se eksempelvis Miljøinteressene taper, Nasjonale forventninger - til hvilken nytte? og Oppdaterte retningslinher, men vil de vise seg mer effektive?

Fagfolkene i SVV gjør i denne, som i en rekke andre innsigelsessaker, en innsats det står respekt av, men hvor lenge vil de fortsette med det når de stadig opplever at det politiske miljøet ikke bryr seg om de argumenter som de framfører; argumenter som er forankret i retningslinjer det politiske miljøet har vedtatt?

Samtidig finner jeg også grunn til å spørre hva fagfolkene i KMD og SD tenker og mener om innholdet og konklusjonene i de brevene de må bidra til å forfatte i innsigelsessaker?