Du er her

Bybanen i Bergen:

Positiv faktor for transport- og arealutviklingen

  • Biltrafikken sentralt i Bergen er blitt redusert – først og fremst som følge av at Bybanen kom i drift, men hjulpet også av et oppgradert busstilbud samt økte priser i byens bomring.
  • Bybanen har i tillegg bidratt til endringer i byutviklingen. Områder langs det som senere ble bybanetrasé, opplevde fall i sin andel av nybygde boliger, en tendens som senere har snudd, ledsaget av økte boligpriser langs traseen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Grafikk
Grafikk
Grafikk
Grafikk - figur 4
Grafikk - figur 5
Grafikk - figur 6

Bybanen i Bergen ble åpnet med første etappe til Nesttun i 2010, for tre år senere å bli forlenget til Rådal (Lagunen). Studier av trafikkutvikling, transportmiddelfordeling og byutvikling i årene etter etableringen viser at kollektivtransporten i Bergen har økt både i volum og markedsandel. Økningen skyldes i hovedsak introduksjonen av det nye transportmiddelet.

Det har også skjedd en reduksjon i biltrafikken til de sentrale delene av byen. Bybaneetableringen har dessuten gitt en mer kollektivtransportorientert byutvikling. En økende andel av nye boliger og av befolkningsveksten i Bergen har funnet sted i Bybanens influensomland de senere årene. Yrkesaktive som bor og arbeider langs bybanetraseen benytter kollektivtransport mer enn andre bergensere.

Vi har anvendt to metodiske grep for å få tak på Bybanens effekter på reiseatferd:

  • For det første har vi sett etter endringer på bynivå som sammenfaller i tid med at Bybanen ble del av byens transportsystem.
  • For det andre, og som hovedgrep i analysen, har vi gjennomført komparative analyser av endring på bydelsnivå innenfor og utenfor Bybanens influensomland. Influensomlandet har vi satt til 1 km i luftlinje rundt stoppestedene.

Vi har benyttet data fra fire reisevaneundersøkelser (RVU) 1) , trafikktellinger og passasjertellinger for å analysere transportendringer, samt registerdata 2) for å analysere byutviklingseffekter.

Endringer i transportbildet

Biltrafikken mot Bergen sentrum er redusert de siste fem årene til tross for befolkningsvekst (figur 1). Nedgangen sammenfaller i tid med en sterk vekst i kollektivtransporten etter åpningen av Bybanen og introduksjonen av et nytt høyfrekvent bussystem 3) . Fra 2012 kan vi også observere en reduksjon i den totale trafikken i de sentrale områdene av Bergen. Dette bør ses i sammenheng med økte priser i bomringen og utvidelse av bybanenettet.

Reisevaneundersøkelsene bekrefter trendene i figur 1. For eksempel har innbyggerne i Bergen redusert sine turer som bilfører betraktelig (figur 2). Kollektivtransporten har økt sin markedsandel – fra omlag 13 prosent i 2008 til 16–17 prosent i 2014. Også fotgjengernes og syklistenes andel av de daglige turene i ukedagene har økt – fra 27 prosent i 2008 til 32 prosent i 2014.

Årsaker til endringene

Det er mulig å peke på tre drivere bak den påviste utviklingen: 1) introduksjonen av Bybanen, 2) oppgradering av busstilbudet og 3) økte priser i bomringen.

Når vi undersøker endringer på områdenivå, finner vi at økning i bruken av kollektivtransport først og fremst er karakteristisk for områder som betjenes av Bybanen. Dette framgår av figur 3, som omfatter motoriserte reiser i Bergen i 2008 og 2013. Bosatte innenfor Bybanens influensomland har langt høyere økning i andel kollektivreiser enn hva innbyggerne i andre deler av Bergen kan oppvise. Veksten i kollektivandel utenfor Bybanens influensomland i Fana/Ytrebygda har trolig å gjøre med matebussopplegget knyttet til Bybanen. Økningen i bydeler uten bybane skyldes trolig bedre busstilbud, men endringen er her betydelig svakere enn i Bybanens influensomland.

Resultatene indikerer at Bybanen er den fremste driveren for endringer i transportmiddelfordelingen i Bergen. Dette korresponderer i stor grad med folks holdninger i undersøkelsen rett før åpningen av den nye banen i 2010 4) . En av tre meldte da at de forventet å reise mer kollektivt etter Bybanens åpning.

Hvis vi ser på alle reiser til/fra ulike områder i Bergen, viser analysene at bruken av kollektivtransport avtar desto lengre området ligger fra sentrum (figur 4). På den annen side ser vi at kollektivandelen er høyere dersom reisen skjer mellom det aktuelle området og sentrum. Viktigst i denne sammenhengen er at sannsynligheten for å reise kollektivt til eller fra et område – alt annet likt – øker dersom området ligger innenfor Bybanens influensomland (logistisk regresjon av individuelle transportmiddelvalg).

Bybanens markedsandel avtar raskt med økende avstand fra den reisendes bosted til nærmeste bybanestopp (figur 5). For avstander over 600 meter er sannsynligheten for å bruke Bybanen ganske liten 5). Dette samsvarer med førundersøkelsen i 2010, som viste at det først og fremst var folk innenfor 600 meter til banen som forventet å øke sin bruk av kollektivtransport.

Bybanebasert byutvikling

Bybanen har også bidratt til endringer i byutviklingen i Bergen. Før 2009 opplevde områder langs Bybanetraseen en svakt fallende andel av nybygde boliger i Bergen. Introduksjon av Bybanen har endret dette bildet. Influensomlandets andel av alle nye boliger i Bergen økte fra 38 prosent i 2009 til 52 prosent i 2014 (figur 6), og eiendomsmeglere rapporterer at boligprisene har økt betydelig langs Bybanetraseen. To av fem boliger i Bergen ligger nå innenfor Bybanens influensomland.

I tiåret før Bybanen åpnet var befolkningsveksten i influensomlandet omtrent som ellers i kommunen (med unntak for Bergenhus, som hadde høy vekst en kort periode før 2008), mens den har økt betraktelig etter åpning av Bybanen. Samtidig har befolkningsveksten avtatt noe i andre områder. Vekstraten er nå (2014) 2,4 ganger høyere i influensomlandet til Bybanen enn gjennomsnittet for resten av kommunen.

I noen grad likner arbeidsplassutviklingen på befolkningsutviklingen. Siden 2005 har veksten i antall arbeidsplasser mesteparten av tiden vært noe større innenfor Bybanens influensomland enn i andre områder i Bergen. Viktigere er det at halvparten av alle arbeidsplasser i Bergen ligger innenfor influensomlandet. Medregnet strekningen fram til Flesland (åpner i 2016), er andelen hele 62 prosent. Mer enn en tredjedel av arbeidstakerne som jobber innenfor dagens influensomland, bor også innenfor influensomlandet. Sammenlignet med andre arbeidstakere i Bergen, benytter disse i mye større grad kollektivtransport (hovedsakelig Bybanen) til arbeid. 

Aktuell bakgrunn: Samferdsel nr. 3 / 2014

Fotnoter:
1)
Sintefs RVU i 2008 og 2013 i Bergensregionen, TØIs RVU våren 2010 i Bybanekorridoren og TØIs nasjonale RVU 2013/2014.
2) Bygningsdata (Statens kartverk), befolkningsdata (SSB), bedriftsregister (SSB/TØI), pendlingsdata (SSB/TØI).
3) Økningen i kollektivreisende kan være noe overdrevet som følge av økt antall overganger mellom kollektive transportmidler etter introduksjonen av Bybanen (de reisende telles separat for hver linje). Økningen bekreftes imidlertid av reisevaneundersøkelsene når vi tar hensyn til antall omstigninger.
4) Strand, Christiansen og Engebretsen 2010: Bybanen i Bergen – Førundersøkelse av arbeidspendling og reisevaner. TØI rapport 1102/2010.
5) De to grafene i figur 5 viser tilnærmet samme fordeling selv om bostedene er knyttet til grunnkretser i RVU 2013 for Bergensregionen og til eksakte adressepunkter i nasjonal RVU 2013/2014.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS