Du er her

Når det lokale skjønnet gis forrang:

Miljøinteressene taper

«Et lite område her, i strid med ønsket signalisert utvikling, og et lite område der, i strid med nasjonale forventninger – det blir ikke en konsentrert tettstedsutvikling rundt om i landet av slik agering», skriver artikkelforfatteren.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

kommentar vignettStatsråd Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte i februar i fjor (18.2.2014) brev til departementene, fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene om at han ville ha færre innsigelser i plansaker etter Plan- og bygningsloven (PBL) (1.

Motsegnsstatistikken for 2014(2 publisert av KMD dokumenterer at antallet innsigelsessaker er blitt færre under Sanner. I en pressemelding(3 sier han at «Brede politiske vedtak lokalt skal få større betydning».

 

Noe som hittil ikke er blitt systematisk belyst, er hvilke interesser som blir skadelidende når lokale interesser skal få større gjennomslag på bekostning av de nasjonale og regionale

Noe som hittil ikke er blitt systematisk belyst, er hvilke interesser som blir skadelidende når lokale interesser skal få større gjennomslag på bekostning av de nasjonale og regionale.

En undersøkelse av avgjørelsene i innsigelsessaker under Sanner-regimet i perioden november 2013 til juli 2015 tyder på at vokterne av miljøinteressene i vid forstand (jordvernforkjemperne, de som vil unngå forurensning av ulike slag, reindriftsinteresser, osv.) er taperne i planleggingsspillet, mens vinnerne er forurenserne og de som vil bygge, og som ved bygging bygger ned natur.

Det er interessant å konstatere at fagdirektoratene fremdeles holder på sin faglighet. Riksantikvaren (RA) fremmer kulturminneinteressene, Statens vegvesen (SV) vil begrense transportomfanget og støyplagene folk utsettes for, Fylkesmannens (FMs) landbruksavdeling fremmer jordvernet, for å nevne tre. Departementene, derimot, ser ut til å følge opp Sanners appell om å lytte til det lokale skjønnet, og de lar i stor grad være å støtte sine faginstanser.

I tabell 1 har jeg plukket ut et fåtall av innsigelsesinstansene og koplet deres innsigelser med ulike departementers uttalelser til innsigelsene. Det framgår av tabellen at departementene, som en hovedtendens, ikke støtter sine fagdirektorater. Totalt er det i Sanners funksjonstid registret 30 avvisningsanmodninger til KMD fra de fire departementene som er med i tabellen, og sju anmodninger om at innsigelsen bør imøtekommes.

Tabell

 

Det framgår av tabellen at departementene, som en hovedtendens, ikke støtter sine fagdirektorater

Avvisning og støtte forekommer imidlertid i noe ulik grad fra det enkelte departementet. Landbruks- og matdepartementet (LMD) ber KMD avvise alle innsigelsene fra FMs landbruksavdeling eller Statens landbruksforvaltning, mens Samferdselsdepartementet (SD) ber KMD avvise tre av fire innsigelser fra SV. I de tilfeller der Klima- og miljødepartementet (KLD) og LMD uttaler seg om saker der SV er innsiger, avviser de innsigelsene. KLD støtter innsigelser fra RA i to av fem saker. LMD ber KMD avvise alle innsigelsene som Sametinget og områdestyrene for reindrift har fremmet.

Mest lojal mot fagdirektoratets innsigelser er Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet støtter Mattilsynet i begge de innsigelsessakene som er blitt meldt og avgjort under Solberg-regjeringens toårige virksomhet. Sakene gjaldt arealdisposisjoner som utfordrer drikkevannskvaliteten, et livsviktig saksfelt går det vel an å si, og vanskelig å overlate til det lokale skjønnet – kanskje.

Gjennomgangen av innsigelsesdokumentene i den aktuelle tidsperioden viser at jordvernet og arbeidet med å begrense tettstedseksternt lokaliserte utbygginger er svekket. Jeg skal gi noen eksempler.

På regjeringens hjemmeside heter det under overskriften Jordvern at(4

«Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Fremtidens utfordringer krever en helhetlig jordvernstrategi.»

Det er usikkert hva det siktes til med den siste setningen i sitatet ovenfor, men i innsigelsessakene som har vært behandlet etter Sanners inntreden i departementskontorene, framgår det at LMD gjennomgående har latt være å støtte sine faginstanser når disse vil hindre at dyrka mark foreslås tatt ut av produksjon til fordel for, eksempelvis, boligbygging – og KMD avviser, i tråd med LMDs råd, innsigelsene som søker å verne dyrka mark av høy kvalitet.

Brevet fra KMD der innsigelsene til kommuneplanen for Trondheim omtales og tas stilling til, er forunderlig lesing i lys av målet sitert ovenfor om et sterkt jordvern. Det er i planen tale om i alt sju jordbruksarealer som foreslås omdisponert til boligutbygging. Om alle disse anbefaler LMD, ifølge brevet fra KMD(5, «at innsigelsene ikke tas til følge og viser til kommunens ønske om å legge til rette for tomtereserver». Dette er formuleringen enten området er stort eller lite, og for områder med ulik beliggenhet i bystrukturen.

KMDs formuleringer er heller ikke egnet til å oppnå respekt for KMDs egen logikk. Om området Kastbrekka heter det, eksempelvis, at «i langsiktig byutviklingsstrategi er området vist som et høyt prioritert LNF-område». Under overskriften «Departementets vurderinger» skrives det:

«Departementet mener det planlagte boligområdet ikke støtter opp under kommunale og nasjonale målsettinger om byfortetting og at det vil bidra til en uklar avgrensning mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområdene i denne delen av byen. Da området er lite og allerede bebygd, finner departementet likevel å kunne godkjenne omdisponeringen».

De andre seks områdene behandles omtrent på samme lite konsistente måte, og LMDs støtte til å avvise innsigelsene, med henvisning til lokale ønsker, benyttes aktivt.

Nasjonale interesser innenfor arealdisponering i en kommune finnes uttrykt i blant annet «Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging» fra 1993. Disse er nylig revidert, men signalene om å bygge ny bebyggelse tettstedsnært ble beholdt(6. I flere saker i tiden etter Sanners brev om færre innsigelser og større vekt på lokale vurderinger utfordres disse nasjonale retningslinjene.

SV følger lojalt opp retningslinjenes tekst og fremmer innsigelse både til Flesberg kommunes arealdel til kommuneplanen og til Oppegård kommunes utlegging av boligbebyggelse i Svartskogområdet. Den siste saken ble kort omtalt i artikkelen Nasjonale forventninger Til hvilken nytte? i Samferdsel 6/2015, hvor det framgår at brudd med intensjoner i retningslinjene må vike for ønsket om å styrke lokaldemokratiet. Saken i Flesberg gjelder utlegging av et nytt boligfelt 10 km fra tettstedet Lampeland og 12 km fra Kongsberg. SD gir i sin uttalelse i saken klart uttrykk for at det

«på generelt grunnlag bør legges opp til at boligutvikling skjer i og nær eksisterende tettsteder i tråd med RPR ATP. Det planlagte boligområdet kan særlig være i strid med RPR ATP pkt. 3.1 om samordnet planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet, samt pkt. 3.2 om å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i tettstedsområder».

Etter slike formuleringer synes en støtte fra SD til innsigelsen fra egen fagetat opplagt, men den gang ei. SD vektlegger heller at det gjelder «et lite byggeområde som vil ha begrensede konsekvenser for tettstedsutvikling, trafikkmønster og trafikksikkerhet i kommunen», og tilrår at innsigelsen ikke tas til følge. Et lite område her, i strid med ønsket signalisert utvikling, og et lite område der, i strid med nasjonale forventninger – det blir ikke en konsentrert tettstedsutvikling rundt om i landet av slik agering. KMD har imidlertid fått den uttalelsen det ønsker seg og har behov for, og kan støtte kommunens ønsker ved å godkjenne den lokale planen med henvisning til uttalelsen fra SD.

SV er ikke bare opptatt av å forhindre unødig spredt utbygging av boliger, men også av at vi ikke bygger oss inn i uheldige støysituasjoner. Det er to slike saker i Sanners portefølje – en i Oslo og en i Asker. I begge sakene bagatelliseres støysituasjonen under saksbehandlingen, og det tillates etablert boliger i rød og gul støysone med henvisning til at det er tale om fortetting i knutepunkt med godt kollektivtilbud.

Snart to år etter den varslede politikkomleggingen i innsigelsessaker, kan vi konstatere at departementene, stort sett, lojalt har fulgt opp ønsket om å vektlegge lokale ønsker uttrykt i planprosessene. De desavuerer i stor utstrekning innsigelser som meldes av egne direktorater, ved å råde KMD til å avvise dem. Taperne i omleggingen er miljøinteressene i vid forstand og de nasjonale og regionale hensynene som ikke lenger er så viktige. 

 

1) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-h-214---supplering-av-rundskriv/id751306/

2) https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/kommunal-planlegging/motsegnsstatistikken-for-2014/id2364590/

3) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/farre-innsigelser/id751741/

4) https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbruk/innsikt/jordvern/id2009553/

5) Brev datert 20.12.2013 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Trondheim kommune – innsigelser til kommuneplanens arealdel 2012-2024. (referanse 13/2067)

6) Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS