Du er her

Barn kjøres mer til sport enn til skolen

Over 80 prosent av barn i alderen 6–13 år deltar i organiserte sportsaktiviteter, gjerne flere ganger i uka, og nesten 70 prosent av dem blir kjørt av foreldrene til disse aktivitetene, viser en ny undersøkelse.

Av Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke
Artikkelforfatterne er hhv. forskningsleder og forsker II ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Undersøkelsen, gjennomført over hele landet i 2013/2014, tar for seg barns reiser og aktiviteter.

En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2005, og resultatene av de to viser at tendensen til mer organisering av sport og trening øker. Samtidig er det en nedgang i utelek i den undersøkte aldersgruppa. I 2005 lekte halvparten utendørs hver dag, mens andelen er sunket til i underkant av 40 prosent i 2013/14.

Barn i organiserte aktiviteter

TabellI forhold til skolereisene har barns fritidsaktiviteter og reisene knyttet til dem fått mindre oppmerksomhet. Dette gjelder ikke bare i Norge, men også i andre land. Dagens barn deltar i stor utstrekning i organiserte fritidsaktiviteter, 83 prosent er med i organiserte sportsaktiviteter, i gjennomsnitt to ganger i uka. Dette er en økning både i andel som deltar og i omfang per uke fra undersøkelsen i 2005.

Nærmiljøet er ikke alltid det beste området for å leke eller drive med fritidsaktiviteter, delvis på grunn av trafikk- og miljøforhold, men også på grunn av endringer i forventninger om hva den «moderne» barndommen skal inneholde. Det er en økende tendens til at mesteparten av barns aktiviteter foregår i institusjonspregede omgivelser (barnehage, skole, på fotballen, i korpset eller i andre organiserte fritidsaktiviteter).

Vi ser at barns (uorganiserte) utelek har sunket i perioden fra 2005 til 2013/14, fra 52 prosent til 39 prosent som lekte ute hver dag, samtidig som foreldrenes vurdering av trafikksituasjonen i nabolaget ikke har forandret seg i samme periode. Nesten halvparten av foreldrene sier at trafikkforholdene der de bor er meget gode, bare 12 prosent mener at de er dårlige eller ikke særlig gode.

Bosatte i omegnskommunene til de største byene har de mest gunstige trafikkforholdene. Så godt som alle barn der har et sted i nabolaget der de kan leke trygt, ifølge foreldrene. For de aller fleste er dette egen hage. En god del av disse barna opplever imidlertid at foreldrene kommer med forbud knyttet til hvordan de kan bevege seg i trafikken.

Institusjonalisering av barns liv

GrafikkForbudene og kontrollen av barn har konsekvenser. Barns liv har blitt karakterisert som «øyifisert» (insularisation). Dette er ikke bare en institusjonalisering som skjer gjennom barnehage og skole (Zeiher 2001). I det moderne samfunnet kan hjemmet, skolen, barnehagen, idrettsplassen og musikkskolen betraktes som øyer innenfor et område som er tilpasset voksnes behov, hvor barn må krysse, men ikke oppholde seg. Etter Zeihers mening påtvinger vi voksne barna en form for «øyhopping» i et voksenstrukturert samfunn.

Mye bruk av bilen

Barnas organiserte fritidsaktiviteter foregår gjerne på tidspunkt da mange ting skjer. Foreldrene har gjerne nettopp sluttet på jobben, det er middagstid og samtidig rushtid med mye trafikk. Bilen er førstevalget for de fleste i denne situasjonen.

Vi ser at barna blir kjørt til fritidsaktivitetene i de fleste tilfellene. Når det gjelder sport og trening, er det nesten 70 prosent som blir kjørt, som i 2005. Det ser med andre ord ut til at dette er et reisemønster som er relativt stabilt. Det er imidlertid variasjoner i bilbruk.

For alle aktivitetene gjelder at de yngste barna blir kjørt mer enn de eldste barna, men vi ser ingen forskjell mellom jenter og gutter. Bilbruken til de fleste fritidsaktiviteter øker med antall biler i husholdningen. Tilgang til bil, dvs. om man har førerkort og tilgang til bil hele eller deler av dagen, har betydning for om barn blir kjørt til musikkaktiviteter, foreninger og organisasjoner, men ikke betydning for om de blir kjørt eller ikke til sportsaktiviteter og til fritidsklubben.

Hvor langt det er en til en aktivitet er helt sentralt for om et barn blir kjørt eller ikke, dette gjelder alle typer aktiviteter som her undersøkes. Dette bekreftes også av at de som oppgir at det er «for langt å gå eller å sykle til aktiviteten» i større grad kjører sine barn til ulike aktiviteter enn dem som ikke mener dette.

Det er en klar sammenheng mellom størrelse på bosted og bilbruk til ulike aktiviteter. I Oslo er bilbruken generelt lavere til de forskjellige aktivitetene enn på andre bosteder. Også i de tre andre storbyene er bilbruken generelt lavere enn i resten av landet.

Uendret bilbruk på skoleveien

På tross av kampanjer for mindre bilbruk på skolereisene, har reisemåten til skolen endret seg ubetydelig mellom 2005 og 2013/14. I overkant av 20 prosent av barna kjøres ved begge undersøkelsestidspunktene, og ca. halvparten går.

Reisemåte til skolen varierer først og fremst etter avstand. Mens nesten 80 prosent går på avstander under 0,5 km, er det litt over en tredjedel som går på strekninger mellom én og to km, og bare 20 prosent som går på avtander mellom to og tre km. Dette er omtrent likt med resultatene fra 2005.

Hvorfor kjører foreldrene barna til skolen? Halvparten av foreldrene sier at barna blir kjørt fordi skolen ligger på veien til mors eller fars arbeidsplass. Dette er den samme hovedgrunnen som i 2005. Det er bekvemt for familien. Til sammenlikning er det hver tredje som nevner trafikken som årsak. De andre viktigste årsakene er at det er raskt, enkelt og tidsbesparende.

Usikkerhet på skoleveien

Grafikk
Det er likevel så mange som 39 prosent av foreldrene som opplever at skoleveien er usikker når det gjelder trafikkforhold. Andelen er omtrent lik den i 2005 (42 prosent). Bosatte på tettsteder og i spredtbygde strøk opplever skoleveien som mer usikker enn dem som bor i byområdene.

Tett trafikk og høy hastighet langs veien er den viktigste grunnen til at foreldrene opplever skoleveien som usikker, så mange som 64 prosent av dem gjør det. Dette problemet var av samme omfang i 2005. Manglende gang- og sykkelvei, fortau og fotgjengerfelt er videre trafikkmessige forhold som framheves av mange.

Manglende gang- og sykkelvei er et større problem for dem som bor på småsteder og i mindre byer enn for bosatte i storbyene.

Landsomfattende undersøkelse

Den nye undersøkelsen er som nevnt den andre landsomfattende spørreundersøkelsen som omhandler aktiviteter og reisevaner for barn i alderen 6–13 år. Den første ble gjort i 2005, og begge to er gjort i tilknytning til de nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU), der et utvalg av befolkningen fra 13 år og eldre intervjues om sine reisevaner. Foreldre/foresatte med barn i alderen 6–13 år ble rekruttert til å delta, og 1463 foreldre (i samarbeid med barn) har svart på barneundersøkelsen på Internett. Spørsmålene handler om:

  • Leke- og aktivitetsmuligheter der barna bor.
  • Trafikkforholdene i nabolaget og til og rundt skolen.
  • Reisen til skolen.
  • Lek og samvær med venner.
  • Organiserte fritidsaktiviteter og reisemåte til disse.
  • Andre aktiviteter og reisemåte til disse.

Undersøkelsen er finansiert av Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen (Vegdirektoratet), Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. 

Litteratur
Hjorthol, Randi og Susanne Nordbakke: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. TØI rapport 1413/2015. Transportøkonomisk institutt. Oslo

Zeiher, Helga. (2001.) Children’s Island in space and Time: The Impact of Spatial Differentiations on Children’s Ways of Shaping Social Life. I Bois-Reymond, M. S. et al (red) Childhood in Europe, Approaches-Trends-Findings. New York: Peter Lang, 139–159.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI
ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE
ABONNERE
TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS